Rengjøring og desinfisering

Det påpekes ofte at renhold er veldig viktig når man driver med hjemmebrygging. Men hva er forskjellen mellom rengjøring og desinfisering, i hvilke faser av hjemmebryggingsprosessen er det viktigst, og hvordan gjør man det konkret? Mange nybegynnere, men også mer erfarne hjemmebryggere, lurer ofte på dette. I tillegg er temaet nokså myteomspunnet. Noen får rent øl med forholdsvis lite rengjøring mens andre sliter med infeksjoner selv om de bruker sterke midler. Merk derfor at artikkelen ikke er uttømmende, og at de fleste er langt fra enig om hva som er den riktige veien å gå. Artikkelen vil derfor også kunne oppdateres slik at nye synspunkter får plass.

Hva er forskjellen mellom rengjøring og desinfisering?

Rengjøring er fjerning av smuss og skitt. Det gjøres gjerne mekanisk, med eller uten hjelp av vaskemidler. Når vi skrubber kokekjelen med oppvaskbørste og oppvaskmiddel etter brygging, så driver vi med rengjøring. Når vi heller varmt vann i mugne ølflasker for å fjerne mugget, så er det rengjøring. Man fjerner altså alt synlig smuss.

Det holder med rengjøring når det gjelder alt av utstyr og hjelpemidler som kommer i kontakt med vørteren før den kokes; kokekjelen, mesketanken, varmtvannstanken, varmekolbe og pumpe til RIMS/HERMS, dyppkjøleren, termometeret til mesking.. Disse må være fri for smuss og skitt, men trenger ikke å være steril eller desinfisert.

Desinfisering er noe man gjør i tillegg til (eller samtidig med, men aldri istedenfor) rengjøring. Dette er noe man gjør når ting skal være helt rene slik at ølet ikke blir infisert, surt eller dårlig. Man desinfiserer gjerne motstrømskjøleren, gjæringsdunken, ølfat, flasker, heverten, filterhuset, visse slanger, rør, ventiler og koblinger.

Advarsel!

Når man bruker sterke rense- og desinfiseringsmidler så kan man stå i fare for å bli sterkt skadet. Sørg alltid for tilstrekkelig vern: gummihansker og lukkede vernebriller er et absolutt must. Når man får svakt konsentrert syre i øyet, så vil det svi litt. Skyll godt med lunkent vann og som regel vil det ordne seg. Høyere konsentrasjoner krever ordentlig skylling og legehjelp. Det er enda farligere med kaustiske midler, siden disse setter igang en ødeleggende kjedereaksjon i kropsvevet. Proteiner koagulerer og øyeplet ditt blir som et kokt egg dersom du får lut i det uten tilstrekkelig og snarrådig handling. Dersom det skulle skje bør man skylle rikelig og lenge, samt kontakte lege umiddelbart. Mao: bruk verneutstyr og ikke havn i uheldige situasjoner!

Hvordan rengjøres hva?

Det kommer litt an på hva man rengjør og hvor skittent det er. Det er lite vits i å rengjøre oppbevaringsesken til malt, med mindre det har vært infisert av maltbiller, mugg, eller har vært fuktig. Vi tar for oss ting vi bruker mens vi brygger, i rekkefølgen av anvendelse.

Meskekar og kokekar

Må gjøres fri for smuss og tørkes slik at ikke sopp får fotfeste. I mesketanker av plast (kjølebag) eller aluminium brukes helst bare håndvarmt vann og en oppvaskbørste. Dersom mesketanken er av stål så kan man også bruke skuresvamp eller stålull. Merk at dette kan lage merker, så bare gjør dersom det er nødvendig. Hvis det har bygget seg opp belegg i tanken så kan det være lurt å bruke et alkalisk rengjøringsmiddel, det kan være alt fra Zalo til krystallsoda. Bruk så lite som mulig og skyll godt etterpå. Det skal ikke være igjen rester av rengjøringsmiddelet.

Varmtvannstank

Denne trenger ingen hyppig rengjøring, men det skader ikke å fjerne kalk og humusbelegg i ny og ne. Bruk gjerne rengjøringsmiddel som er basert på syre. Det kan hende at eddik gjør susen (som i kaffetraktere), ellers så kan man bruke Sterkrens (selges av Petit Agentur) som inneholder fosforsyre.

Kobber (utvendig)

I jernvareforretninger kan man få kjøpt kobberpuss. Denne varen fungerer fint dersom kobberet ikke er dekket med et lag av brent sukker/vørter. I dette tilfellet kan det hjelpe å spraye eddik på kobberet, helle litt salt over det og skrubbe med en bomullsklut eller tørkepapir. Skyll godt etterpå for å forebygge grønne korrosjonsspor.

Hvordan rengjøre og desinfisere?

Flasker og ølfat

Dersom man bruker flaskene sine om og om igjen så er det lurt å skylle dem kort tid etter bruk, slik at man får ut gjærrestene. Skyll godt og sett flasken opp ned tilbake i ølkassen. Dersom man får god rutine på det så holder det faktisk med bare å gjøre dette. Flaskene tørker av seg selv og mikroorganismer (som også påvirkes av tyngdekraften) kommer seg ikke lett inn i flasken. Og når flasken er tørr så har ikke mikroorganismer noe å nære seg på.

Dersom du skal bruke skitne flasker, skaff deg en flaskebørste for å skrubbe ut mugg og gjærrester i kombinasjon med varmt vann. Man kan også dynke ned flaskene i et bad med alkalisk vaskemiddel (krystallsoda eller kaustisk soda) men da må man påse at det ikke er luftbobler igjen i flasken. Slik fjerner man samtidig etikettene. Fjerning av etiketter kan foregå ved bare å dynke flaskene ned i vann. Plukk etikettene fra flaskene og puss etter med skuresvamp. Skyll med springvann og flasken er utvendig ren.

Når alt synlig smuss er borte kan flaskene behandles videre på lik linje med flasker uten belegg: fyll dem med varmtvann, litt soda og litt klor og la stå en stund. Like før tapping tømmer man flasken, skyller den godt med vann og fyller den med øl. Noen mener at springvann ikke er sterilt nok, og plasserer flaskene i ovnen med et stykke sølvfolie på toppen for så å steke flaskene. Da er man sikker på at man har ’drept’ alle mulige mikroorganismer, men det medfører mye jobb og strømmen koster jo. Ølfat kan ved tvil viderebehandles som det står nedenfor under gjæringskar. I tillegg bør man ta fra hverandre koblingene på ølfatet, helst ved hver gang, eller så ofte som det lar seg gjøre. Trykk også ned ’poppetsene’ i koblingene slik at lutvannet kommer i alle kroker.

Når man ikke vil/kan bruke børste, fordi man ikke har børste eller fordi man ikke kommer langt ned i fatet (spesielt vanlige ølfat med liten åpning), så kan man gjerne bruke en sterkere lutblanding. Dette er farlig, så pass godt på å ikke få det på klærne, huden eller i øynene! Når lutblandingen er sterk nok så vil det rett og slett tilintetgjøre alt som er organisk.

Tappeanlegg kan gjerne behandles med samme lut/klorblandning. Ha noen liter blandning i et ølfat, trykksett lite grann, koble opp fatet til tappetårnet og beveg tappekranen i alle mulige stillinger. La blandingen stå i ølslangene i 15-30 minutter. Tøm fatet for blandingen, skyll godt og fyll delvis med springvann og koble til. Skyll ledningen og tappekranene som over. Evt så kan man ta tappekranen fra hverandre og ha alle deler i et lut/klorbad.

Korker

Det er strengt tatt ikke nødvendig å behandle korkene, spesielt ikke dersom de er forsvarlig pakket og renslig håndtert. Men dersom man vil utelukke all tvil, så kan man legge korkene i et bad med vann og litt klor. To korker med klor på 4 liter vann bør holde. Skyll etterpå med vann. Evt så får korkene heller ligge i et bad med en Sterkrens, uten skylling etterpå.

Gjæringskar

Det fester seg som regel en del gjærrester i karet, like ved overflaten der det dannes brunt skum. Her kommer man langt med oppvaskbørste og varmt vann, men dersom det ikke er tilstrekkelig, f eks når man har ventet lenge med rengjøring, kan det brukes en lutblanding (krystall- eller kaustisk soda). Dersom man tilføyer litt klor så vasker og desinfiserer man samtidig gjæringskaret. Skyll godt etter med vann! Igjen, dersom man ikke stoler på springvannets sterilitet, så kan man i tillegg skylle gjæringskaret med en blanding av vann og Sterkrens (Petit Agentur sin fosforsyre). Fosforsyre er ikke farlig i små konsentrasjoner (det brukes bl a som ingrediens i cola) og det holder da med å tømme fatet for denne blandingen. Man trenger ikke å skylle med vann etterpå.

Instrumenter

Termometer og annet smått kan man gjerne legge i et bad med lite grann lut og klor. Skyll godt i vann før bruk.

Slanger og heverter

Slanger kan være vriene å rengjøre. Ved tvil, bytt ut slanger hyppig. Silikonslanger går an å kokes. Hvis slangene lar seg koble til en pumpe så gjør det som står nedenfor under 'pumper'.

Heverten skal taes fra hverandre i størt mulig grad. Dette gjelder spesielt der hvor to rør skyver i hverandre. Legg heverten i et bad med lut og klor, og skyll rikelig med vann etterpå. Evt så legger man heverten i et bad med Sterkrensløsning.

Pumper

En pumpe kan man gjerne bruke i selve rengjøringsprosessen. Dersom du har et litt større bryggerioppsett så kan det være lurt å tenke ut en måte å vaske hele anlegget på. F eks: ha en lut/klorblanding opp i kokekjelen, la blandingen renne ut av kjelen, gjennom motstrømskjøleren, RIMS-elementet, pumpen og så tilbake i kokekjelen. Da er det bare å slå på pumpen og holde slangen (der blandingen pumpes ut igjennom) mot siden til karet slik at hele veggen til karet kommer i kontakt med blandingen. Evt så kan man koble et spray-/dusjhode til slangen. Litt bruk av en (hertil dedikert) oppvaskbørste kan gjøre underverker her. Skyll etterpå med springvann ved å koble hele oppsettet til springen. La vannet skylle igjennom i 10-20 minutter. Etterpå kan man evt skylle med en fosforsyreløsning (Sterkrens) og tappe slangene tomt for den.

Alternative rengjørings- og desinfiseringsmidler

I denne artikelen nevnes det tre hovedgrupper av midler: klor (desinfisering), Sterkrens (desinfisering), lut i form av kaustisk eller krystallsoda (rengjøring). Det finnes en hel del andre rengjørings- og desinfiseringsmidler som kan brukes i stedet. F eks alkohol, jod, StarSan (MoreBeer.com) mm til desinfisering, og PWB (MoreBeer.com), Stoutrens (Petit), visse typer oppvaskmaskinpulver mm til rengjøring.

Konsentrasjonen er også omdiskutert. Når man bruker klor så trenger man ganske lite. Lengre opp i artikkelen ble det nevnt 2 lokk med klor på 4 liter som retningssnor. Lutkonsentrasjonen er avhengig av hvor skittent utstyret er. Som grov veiledning så kan man holde fast ved 1 full spiseskje med kaustisk soda på 4 liter vann.

Facebooktwitterpinterestmail