Bryggertabber

[joques]

På tide å få fram noen skikkelige bryggertabber som folk har gjort!

Jeg flasket en pale ale i går. Jeg kokte opp sukkerlake og lot den kjøes som vanlig. Gikk i gang med flaskinga, og etter at jeg var ferdig med flaskinga, fikk jeg se at kjelen med sukkerlaken fortsatt sto på benken. Jeg hadde glemt å ha laken oppi ølet!   

Ok, tenkte jeg, dette kan vi ordne, og relativt lett også, siden jeg brukte de nye svingtoppflaskene. Det er bare å koke opp en tilmålt mengde sukkerlake der jeg kjenner både volum og sukkermengde, og dosere med en 10 ml sprøyte. Ingen panikk, dette fikser seg. Ok, jeg regner og kontrollregner og kontrollregner igjen, koker opp lake, kjøler den og setter i gang. Opp med toppen, sprøyte 10 ml lake oppi, stenge, neste flaske. Ok, dette gikk bra.

Når jeg er nesten ferdig, går det opp for meg at jeg beregnet 10 ml per LITER! Ikke per HALVLITER, som flaskene er på. Det er med andre ord dobbelt så mye sukker i flaskene som det skal være!   

Likevel, da, hell i uhell at det var svingtoppflasker, sånn at jeg bare kan gå og lette på trykket utover i ettergjæringa, sånn at det blir riktig mengde kullsyre. Men trøste og bære, jeg følte meg ikke særlig smart!

Joakim, fyllesjuk

[Eduard]

Haha, den var kip da! Men så er de flaskene såpass sterke at de nok ikke vil eksplodere pga dette. Man må bare åpne dem mens de er kalde.

Mine tabber er forholdsvis begrenset til overkoking (ille nok det) og den gangen jeg skulle fikse et termometer. Det var et termometer fylt med rød alkohol hvorav en del hadde splittet seg av og befant seg høyere opp i skalaen.

Ikke noe problem, tenkte Eduard. Dette har jeg løst før. Bare holde termometeret mot en varmekilde, f eks en kokeplate, inntil den røde væsken har fyllt opp hele skalaen, og så la det kjøle ned igjen. Men, det var ikke noe kokeplate forhånden. Ok, fyrstikker da. Og så hendte det at den røde vesken fylte opp hele skalaen, veldig fort, og -PANG-, der røk både toppen og bunnen til termometeret mens røde flekker la seg på benk og klær...

Det var siste gangen jeg prøvde dette. Bare flaks at jeg ikke fikk glass i øynene...

[Lars Bjørnstad]

Hehe. på vegne av en av mine medbryggere, som jeg skal holde anonym her (nei, det var ikke meg selv... ), kan jeg komme med følgende bidrag:
Ha oppi en god mengde med klarningsmiddelet Polyclar i mesken istedetfor tilsvarende mengde med kalsiumsulfat/Burton salts....
Det som skulle bli en dry foreign stout ble en svak sweet stout, men ellers svært velsmakende...

Og så har vi jo en av mine andre medbryggere, som drakk en flaske med gjærkultur en sen nattestime på en fest, men han nekter plent for å ha gjort det selv...men flasken var og ble borte fra kjøleskapet, og vedkommende måtte hoppe av nattbussen i Sandvika for å rope på elgen...   

[Richard]

Min største tabbe i bryggesammenheng er at jeg en gang glemte og putte hel humle i engangspose (muslin bag). 50 gram hel humle ser så lite ut at dette blir sikkert ingen problem for pumpen min og platekjøleren (therminator). Det gikk bokstavelig talt pottetett i både pumpe og platekjøler. Måtte skru på back flush slangen og ha fullt trykk på, plutselig sa det bang og hele humlepluggen løsna fra platekjøleren. Fei var tilstede og fikk skjorta marinert i humle, faktisk så steg verdien hans på skjorta og i dag lukter den nydelig Simcoe. Pumpehuset måtte skrues opp en gang også, og platekjøleren gikk tett to ganger.

Richard

[Morten Kielland]

Mitt siste skudd på tabbetreet er tørrhumling med humlepellets på Corneliusfat ...

 

Ikke lurt!
 

Det hjalp fint lite at pellets'ene var putta inn i en BH-vaskepose av typen "Mode"; pulveret kom nemlig glatt igjennom de maskene der!

Selvfølgelig ble stigerøret i Corneliusfatet straks potte tett og det måtte hele 6 bar med kullsyre (den "gale" veien) for å få det åpent igjen. Ekstra morsomt ble det da ølet viste seg å ikke være helt utgjæret og fatene dertil temmelig fulle: Ved minste forsøk på å slippe ut trykk kom både ølskum og humlepulver ut i en salig blanding som satte seg fast i sikkerhetsventilen slik at den ikke lot seg lukke helt igjen; men derimot ble den til gjengjeld stadig tettere. Jeg var ikke helt sikker på hva som var verst, og lurte ikke så rent lite på hvordan dette nå skulle ende ...

Løsningen ble å lagre fatene liggende, og så tappe av litt øl om gangen. Det gikk ganske fint, fordi stigerøret da befant seg da omtrent midt i væsken, godt over humlegrumset.

Deretter lot det seg gjøre å reise fatene opp en gang i mellom og slippe ut litt trykk, uten at resten av innholdet dermed fulgte med.

Enden på visa ble imidlertid omtapping av de øvre lag med hevert til et ledig fat, deretter resten på flasker.

En skikkelig "humlebombe" ble det - bokstavelig talt; dog kanskje noe mer enn hva jeg opprinnelig hadde tenkt ...!?


Men ølet ble virkelig godt!  

[Richard]

Hyggelig at folk tar sjansen og deler sine bryggetabber, tror nok det er flere enn oss her inne (på denne tråden) som har opplevd tabber.

Husker for lenge siden når jeg brygget på ølsett så tok jeg ølet på flasker (viste da ikke at jeg kunne måle sukkerinnholdet) for tidlig, det ble noen knuste flasker når jeg kom hjem fra jobb. Resten av flaskene byttet jeg korker på, og det gikk stort sett bra. En dag tok jeg med meg noen øl til en kompis, og satt noen i klesskapet hans. På natten hørte han noe, men tenkte ikke over det. Det viste seg at skrukorken (på 90 tallet hadde 0,7 flasker skrukork) hadde hoppet av pga trykket, og var borte vekk. Han fant den noen dager senere og det viste seg den var vrengt seg fast på en elfakurv i kleskapet. Artig med ettergjæring når det går galt og ikke gjør vondt 

Kom igjen folkens gamle øltabber er morsomme og dele og god terapi 

Har faktisk holdt meg tabbefri i det siste, men har andre historier på gang vist andre tør å fortelle noe mer 

[Steinarja]

Før jeg gikk fikk skikkelige tappekraner til øleskapet, benyttet jeg meg av Flexi-tap fra petit.
for å kunne tappe øl uten å måtte åpne skapet for hvergang, ville jeg legge slangen ut døren.
For å få den ut mellom døren, måtte jeg ta av selve fauceten, å føre bare slangen mellom døren.
I min iver etter å tappe meg en øl, glemte jeg helt å koble på fauceten igjen før jeg kjapt koblet til fatet å lukket døren.

Heldigvis har jeg John Gest kobling på slangen, så jeg klarte kjapt å hive meg over slangen, å sette på fauceten for det ble alt for mye søl.

[Arild Tandberg]

Ja, ja- skjer det ikke større ulykker her i verden, så kan vi se fremtiden lyst i møte. Verre var det da jeg skulle kjøre en test i Lillehammer bryggeri: Oppskriften lød på 500 l, men av en eller annen grunn ble det 700 l! Snakk om lettøl! Absolutt drikkbart, absolutt ikke salgbart. Godt lettøl i sommervarmen

[Torga]

Min siste bryggetabbe fant jeg ut i Natt.

 Hadde to kompiser på besøk for en nattpils. men det ble heller dårlig..  Det viste seg at jeg hadde skrudd slange koblingen fra CO₂ regulatoren for dårlig fast, med det resultat at både min 6 kilos flaske med CO₂, samt fatet var tomt for gass moralen må være.. skru fast ALLE koblinger..

[Tore B.]

En mer tragisk utgave av samme tabbe:
For noen år siden fant vi familiens høyt elskede kanin Sprett død på golvet. Samme veld oppdaget jeg at min nyfylte CO₂-tank var tom. Jeg har ennå ikke fortalt barna om den mulige sammenhengen...

[Richard]

Jeg tømte også en flaske med CO₂ i løpet av en natt... Det hele fordi koblingene på Corneliusfatet ikke var skrudd til annet enn for hånd 

Man lærer så lenge man har lever 

[Jon S]

Her kommer en til...
Ved Påsketider i år skulle jeg lage en Irish Stout av Coopers ølsett, jeg kokte innholdet fra boksen sammen med vann og maltekstrakt. Fikk lyst til å prøve Wyeast sin gjærnæring, 1 teskje stod det som anbefalt mengde.. jeg hadde i 1 litt stor teskje med TOPP.. , med det resultat at etter natt nr.3 spratt lokket av gjæringsspannet og la brunsvart skum utover kjøkkengulvet og veggen. Gulvet er forøvrig ubehandlet furuplank, så sporene er der tildels enda..
Har ikke brukt dette middelet siden. Fruen ble litt grym.

[Erlendso]

Vel, denne fikk ikke konsekvenser for brygget, men første gangen jeg skulle brygge all-grain ble det så sent at jeg ikke gadd å skrape ut den brukte malten fra mesketanken.

Dagene gikk, og jeg glemte det. Og etter en stund begynte det å lukte.

Når jeg åpnet cooleren var det som om noen hadde spydd en blanding av havregrynsgrøt og pils oppi meksetanken. Tror stanken sitter litt under neglene mine enda.
Ihvertfall "No walk in the park" å grave ut dette med nevene.

Så nå har jeg lært på den vanskelige måten at man helst skal rydde opp etter seg.

[Jalle]

Jeg har også et par bryggetabber bak meg. Den ene skjedde for noen få år siden. Jeg hadde kjøpt et sett med "santas winter warmer" som er et tre kilos sett. Jeg las bruks (brygge) anvisningen og såg at man kunne tilsette mer ekstrakt for å få det sterkere. Joda, jeg tilsatte mer ekstrakt. Synes å huske at jeg brukte fire glass Moss maltekstrakt det vil si 1,8 kilo ekstra. Brygget ble meget sterkt, og en meget ram eller bitter smak. Jeg likte det ikke og holdt på å hive det i "vasken". Så fikk jeg besøk av en kamerat som fikk smake ølet. Han "smakte" til han ble dritings. To dager etterpå kom han i gjen og spurte. "Har du mer av det øllet?" Han fikk jo resten da. Man kan vel si i dette tilfellet, den enes død den annens brød. hehe 

Den andre tabben oppdaget jeg fullt ut først i kveld.  Tidlig i sommer hadde jeg brygget et sett med ekstarkt og hadde oppi Muntons Beer Kit Enchancer. En ukestid senere skulle jeg smake på det. Men det var enormt med kullsyre i det og det smakte nesten som man skulle bare ha brukt sukker.Det gikk i vasken. I går kveld oppdaget jeg fire flasker som jeg hadde glemt. Jeg tok de inn og la de i frysen en timestid og tenkte at det skulle vel være drikkandes nå etter flere måneder. Men nei. Jeg drakk en del av den første flaska, litt av den andre, men det som var i gjen på flaskene gjikk i vasken. Så glemte jeg to flasker i frysen som jeg oppdaget i dag. De heiv jeg ut i bokstavelig forstand. Ut gjennom døra. Den ene sprakk med det samme den landa på steina ute. Brungult skum som tøt ut. En liten stund etterpå hørte jeg et kraftig smell. Med det samme visste jeg ikke hvor det kom fra. Jeg er sterkt hørselsvekket så jeg kunne ikke med engang høre hvor lyden kom fra. Men det gjorde bikkja mi. Han i fullfart ut og ble stående i døra og se ut. Da såg jeg det óg. Den andre flaska hadde eksplodert og havnet ca en halvmeter unna der den landa da jeg kastet den ut. De har kanskje ikke vert helt gjennom frosne og trykket ble forsterket av rystelsen da de landet på steina utenfor døra.

[Grove]

Sukk. Ikke la sprittermometeret ligge oppå gjæringstanken når du har en toåring i huset. Jeg fant det liggende på bunnen av gjæringskaret i sted etter at jeg hadde tappet ølet på fat og flasker. Det smakte merkelig nok ikke infisert av ølet, noe som kanskje skyldes at det er ekstremt mye humle i ølet (25 liter IPA med > 260 gram humle)? Får håpe det er drukket opp før jeg evt. merker noe.