"Hjemmelaget smak" på mine seneste brygg...

[Aleksander_B]

Jeg prøvde nettopp litt av jule ale'en fra Bryggselv, og min egne amber ale.

Jule alen smakte noe tynt og det maltpreget jeg ønsket var ikke til stede.
Amber alen hadde en fin smak, men hadde en kvaete ettersmak som ikke var særlig god. (Bitter smak av furunål).
I amberen er det brukt centennial og Cascade.
Begge har ett hjemmelaget preg og har langt ifra den rene smaken som jeg ønsket.

Jeg har fått til ett godt brygg, dog det ikke var min oppskrift, American Brown ale fra Bryggselv. Denne ble i mine øyne svært god.

Amberen har gjæret på gangen med WLP001 på ca 18 grader i gjennomsnitt. (Temp går noe opp og ned iløpet av døgnet).
Jule Alen har gjæret i gjæringskap på solide 18 grader.

Noen som vil være med på å feilsøke?

Edit:
Jule Alen har stått nå 1,5 mnd på fat og er fremdeles tåkete.
Amberen er noe klarere og har stått nå i ca 2 uker på fat.

Lurte litt på å tørrhumle dem noe for å maskere usmakene.
Har noe Bramling Cross igjen fra 11.11.11 brygget. Kunne det være godt med litt av denne i Jule alen?
Ellers tenkte jeg å hive noe Cascade i amberen. Hva synes dere?

[Bjarte H]

Har du lagt godt tilrette for gjæren med riktig mengde, næring og ikke minst lufting av vørteren?

[Aleksander_B]

Jeg rister en del på karene, men mulig at det ikke er nok.
Bruker alltid gjærnæring.
Bruker også starter og pitcher helst en del over hva jeg får oppgitt som riktig mengde ifølge Beersmith. (Har ikke satt meg helt inn i gjærberegning enda  )

Har skaffet meg en slik badboy som skal hjelpe meg med luftingen av vørteren framover:

[Viktste]

Jule alen smakte noe tynt og det maltpreget jeg ønsket var ikke til stede.

OG/FG på denne?

FG er en undervurdert parameter... Etter min erfaring er det mye vanskeligere å lage gode maltpregede øl (brown ale, bokk etc.) enn å lage gode humlepregede øl. Ren fylde/maltpreg er vanskelig å få til. Meskesteg/temp. er vel det viktigste? Vanntilsetninger påståes det også kan ha stor betydning uten at jeg er helt overbevist om det...

[Aleksander_B]

Jeg skammer meg over å si det men jeg fikk ikke målt FG da jeg fatet. Men kan tappe litt og få det målt.

Det er synd at maltpregede øl skal være vanskligere da jeg liker dem svært godt. hehe. Mesketemp for Jule Ale'n var 68-67 igjennom en time, ettstegs infusjon.

Vanntilsetninger er noe som skremmer meg litt da jeg har null innsikt innen det feltet.

Edit: Jeg tørrhumlet det ene fatet med amber ale (brygget 40 liter) med 30g Cascade. Skal kun ha litt smak og ikke IPA mengder.
Tenker også å prøve ut filtreringsettet som jeg har fått meg når dette har stått 2-3 uker til.

[Viktste]

Fy skam deg   

67-68 grader burde jo gi mye restsødme og være ok for et maltrikt øl... Har du sjekket/kalibret termometeret?

Vanntilsetning kan du gjøre så komplisert eller så enkelt som du bare vil. Kan hende noen vil forklare den kompliserte vinklingen (jeg vil ikke). Den enkle vinklingen er (blir sikkert arrestert nå...):
Humlede øl: tilsett (i mesk) et par (f.eks. 2) teskjeer Gypsum, CaSO₄
Maltrike øl:  tilsett (i mesk) et par (f.eks. 2) teskjeer Calsium Cloride, CaCl₂

(Eller ta doktorgrad i kjemi og få det helt nøyaktig til nærmeste ppm....)

[protto]

....eller bruk Gahrs tabell fra medlemsseksjonen.

[Bjarte H]

De vanskeligste ølene er heller en velsignelse enn en skam! Så har vi noe å strebe etter å klare godt

[Viktste]

De vanskeligste ølene er heller en velsignelse enn en skam! Så har vi noe å strebe etter å klare godt

Enig...

[Aleksander_B]

(Eller ta doktorgrad i kjemi og få det helt nøyaktig til nærmeste ppm....)

Det var akkurat dette jeg ville slippe da jeg har nok med økonomien jeg studerer

Skal sjekke Gahrs tabell, men må man ikke vite noe om det lokale vann sine kvaliteter før man begynner å tilsette ditt og datt?
Fant en rapport fra Stavanger, men den er noe utdatert/gammel.

De vanskeligste ølene er heller en velsignelse enn en skam! Så har vi noe å strebe etter å klare godt

Den dagen det skjer....

Muligens derfor jeg liker maltrike øl noe mer enn humlete øl (Ikke misforstå, jeg elsker en god IPA)
Men det er noe enklere å maskere en dårligere øl med massive mengder humle enn hvor humlen tilsettes for å få noe bitterhet og balanse.

Edit:
Kan også nevne at jeg har 5,2 pH Stabalizer ifra Five Star. Dette har jeg ikke brukt i de sistnevnte brygg da jeg ikke har forstått enda/satt meg inn i vannverdier osv.

[Bjarte H]

ca. riktig meskepH og nok Calsium til gjæren er lurt. Andre mineraler for å fremheve bitterhet og maltfylde kan man sette seg litt mer inn i og/eller teste ut etter hvert. Eller bare bruke Gahr sin tabell som ble nevnt. Info finner du i vannjusteringsartikkelen og ikke minst i How To Brew.

[Viktste]

Skal sjekke Gahrs tabell, men må man ikke vite noe om det lokale vann sine kvaliteter før man begynner å tilsette ditt og datt?
Fant en rapport fra Stavanger, men den er noe utdatert/gammel.

Njaa...

Jeg sendte en mail til Ivar i sin tid. Svaret ser du her:
http://norbrygg.no/forum/index.php/topic,1672.0.html

Det har ikke hjulpet meg fryktelig mye... Teori og praksis er to forskjellige ting :-). Prøv deg frem... Sleng i et par ts. Calsium Clorid neste gang?

[Aleksander_B]

Er over to år siden du la ut den analysen ifra IVAR.
Kan det ikke har kommet endringer etter den tid?

Eller har det ikke så mye å se med norske vannverdier da de generellt er gode. (Dersom det er snakk om kommunalvann)

[Aleksander_B]

Info finner du i vannjusteringsartikkelen og ikke minst i How To Brew.

Akkurat det kapittelet hoppet jeg glatt over  
Leste denne boka på senga og hodet var ikke i rette modusen for slikt stoff sent på kvelden. hehe.

Edit:
Woohoo. Jeg har nettopp bestillt Gypsum, eller gips, som kommer i morgen. Da er min kommende Cascadian Dark ale muligens reddet. hehe.

[Odland]

Fyr over en mail til Ivar. Spennende å se hvor ny data vi får, samt vi bytter vel mellom flere vann i Stavanger.

[Aleksander_B]

skal få sendt en mail over til IVAR i kveld

Om vi bytter på vann i stavanger er jeg litt usikker på. Antar at alt kommer fra ett hovedmagasin. (Men hvem vet hvordan dere på hundvåg har det )

[Bernts]

Jeg tror ikke vannkvaliteten betyr så mye..
Hvis gjærcelle antall / lufting og gjæringstempen stemmer, så kan det være sammensetningen av malt.
Jeg skal igang med et prosjekt når jeg kommer hjem neste gang der jeg skal lage vørtere av forskjellige malttyper  og gjære de med samme gjær.  Dette for å få rene smaker av malten jeg bruker samt at jeg får bedre forståelse av å bygge smak i et øl..
Jeg skal lage en egen tråd på det, når den tid kommer.

[gustavf]

Etter min erfaring er det flere ting som kan gi «nybegynnersmak» på øl. Jeg tror det kanskje er mye det samme som noen kaller «tørrgjærsmak» eller «ekstraktsmak» og i bunn og grunn er en kombinasjon av flere feil som ikke er så lette å sette fingeren på.

Oksidering er noe som nesten alltid finnes i hjemmebrygde øl. Mitt inntrykk er at dette er det vanligste bidraget til at et øl får en «hjemmebrygget» smak, samtidig som bryggeren selv sliter med å kjenne det igjen. Det er små og nesten umerkelige endringer i rutiner som kan bidra til at dette forsvinner, etterhvert som man får erfaring.

Dårlig gjæring virker i utgangspunktet som en enkel sak å rette opp i. Nok gjær og riktig temperatur, så er man i mål. Min erfaring er at det ikke er fullt så lett og man trenger en del erfaring før man klarer å fjerne og kjenne igjen bismaker fra gjæring og ha rutiner som er gode nok til å hindre dem.

Infeksjon er i større eller mindre grad i nesten alle hjemmebrygde øl. Min erfaring er at det kan bidra, men der det er ødeleggende vil det være forholdsvis lett å kjenne igjen etter litt tid. Alt i alt, et lite problem, men kan bidra.

[Aleksander_B]

Så av det du har sagt Gustav, alt kommer med erfaringen?

Er det en bok eller noe som kan hjelpe meg med å indentifisere smaker?
For jeg vet ikke i utgangspunktet hva som er infisert eller ikke. (Bortsett fra udrikkelig og drikkelig)

[gustavf]

Så av det du har sagt Gustav, alt kommer med erfaringen?

Hehe, nei det blir kanskje litt for enkelt. Spesielt oksidering mener jeg man kan lære seg å unngå og ved å være tilsvarende nøye som man er med hygiene bør man ikke få det. Gjæring er litt mer tricky og der er det vanskelig å slå erfaring.

Jeg har en liten teori om håndholdt korker er en klassisk nybegynnersak. Den er vanskelig å få god påsetting av korker, med tilhørende fare for oksidering.

Er det en bok eller noe som kan hjelpe meg med å indentifisere smaker?
For jeg vet ikke i utgangspunktet hva som er infisert eller ikke. (Bortsett fra udrikkelig og drikkelig)

Det finnes flere beskrivelser av bismaker og du finner, for eksempel, ei liste på dommerskjemaet som brukes i Norbrygg-konkurranser (untatt NM i år). Jeg synes imidlertid slike beskrivelser er nesten ubrukelige dersom man ikke selv har klart å identifisere smakene først. Et klassisk eksempel er oksidering, som ofte beskrives som våt papp. Våt papp? Ja, våt papp. Så kan du prøve å ta en pappkartong med deg i dusjen sammen med et gammelt øl og se om du finner noen likheter. Sannsynligvis ikke.

[Geir Ove]

Vannet i Stavanger er ganske stabilt i følge IVAR. Vannet kommer i fra Langevatn og det er lenge siden og sjeldent de bruker Store Stokkavann. Langevann forsyner store deler av Jæren. Fra Rennesøy til Hå kommuner. http://www.ivar.no/vannkilder-og-vannverk/category685.html IVAR jobber mye for å holde vannkvaliteten stabil.

[Aleksander_B]

Hundvåg får vel samlet regnvann ved kommunale bygninger plassert på øya? 

Men jeg skal ta en bit av papp i øl og smatte litt på det. Gjerne smatte litt på papp i dusjen også

[Kjetil S]

Pappsmaken gir seg nok først til kjenne når ølet er virkelig oksidert. Tynt og skarpt øl kan nok være oksidert. Vær forsiktig når du tapper på flaske/fat, at du ikke plasker med ølet eller tapper for fort, så det skummer.

[Viktste]

Det er mulig å få vurdert ølet av en i Norbryggg:

http://norbrygg.no/index.php/bedomming-av-ol/evaluering-av-ol

Det er sikkert nyttig for å identifisere eventuelle feil...

[Odland]

Hundvåg får vel samlet regnvann ved kommunale bygninger plassert på øya? 

Her på skjærgårdsperlen Hundvåg har Voss-vann i rørene , selvfølgelig.

[igniztion]

Nei Odland, det er nok på Iveland her på det blide sørland de har Voss-vann i kranene (true story)

[Odland]

Stemmer det

[Gunnar J]

Vannet i Stavanger er ganske stabilt i følge IVAR. Vannet kommer i fra Langevatn og det er lenge siden og sjeldent de bruker Store Stokkavann. Langevann forsyner store deler av Jæren. Fra Rennesøy til Hå kommuner. http://www.ivar.no/vannkilder-og-vannverk/category685.html IVAR jobber mye for å holde vannkvaliteten stabil.

Vannmålingene til Ivar blir gjort ved anlegget ved Langevann etter som jeg vet.
Er vel ikke sikkert vannet har de samme egenskapene når det når frem til oss bryggere på Nord-Jæren?

[Aleksander_B]

vil tro at verdiene er noe forandret når vannet har gått igjennom milevis med gamle rør. Så selv vannrørene de gravde opp i nabogaten i sommer. Ikke mye rent det der...

[Aleksander_B]

Denne gang skal ikke lufting av førter være ett problem, da jeg tok i brukk mitt nye våpen: (brygging av Kölsch)


Etter å ha vispet i vørteren i ca 5 min var det ett massivt skumlag som minnet nærmest om stout-skum


Til dette brygget kokte jeg meskevannet og kjølte det ned til strike temp, for å hindre oksidering under inmesking (Noe jeg leste i "how to brew".
Tilsatte korrekt mengde med pH 5,2 fra five star.
Foretok stegmesking som var skissert som en grei stegmesk for lagere (ifra "how to brew").
50 °C i 30 min
60 °C i 30 min
70 °C i 30 min
77 °C utmesking i 10 min

[Bjarte H]

Det er litt omstridt om varm-side oksidering faktisk gjør noen (eller noen merkbar) forskjell, men på den kalde siden er det viktig Jeg tror at belufting av vørteren har mye større betydning enn det mange tror, så det ser bra ut med drilldingsen din! Kölsch-gjæren liker godt 17C forresten

[Aleksander_B]

Ja den drilldingsen var verdt hver krone av de 37 jeg ga for den på Jula

Kölschen står nå på gangen hvor det er kjølig, varierer mellom 16-17 grader.

[Odland]

Hva er "Lufteren" dekket med? Ikke noe urkis som kan kontaminere ølet?

[Aleksander_B]

Tenker du nå på om jeg bruker lokk mens jeg lufter ølet eller hva slags lakk som "lufteren" er lakket med?

[Odland]

Sistnevnte

[Aleksander_B]

Hmmm. Det er en skikkelig hard lakktype, noe ala. det kjølekap er lakkert med.
Å bruke en slik er nesten vanlig praksis i USA, og uten å kunne bevise det antar jeg at denne er trygg å bruke i "kald" vørter.

Her er produktlinken til den:
http://www.jula.no/blandevisp-til-maling-129511

[Bjarte H]

De finnes i plast også

[Aleksander_B]

og ulakkert stål