Det som skiller juleøl fra annet øl, er at selv aviser av forskjellige slag på død og liv skal teste dem, noen ganger til og med seriøst.
Dinside har invitert antatt kompetente folk fra Norøl til blindtest, og de utmerker seg ved å sette
samme øl på første og siste plass. Spørsmålet er om kommersielt brygget øl i Norge ofte blir ødelagt under pakking og transport, eller om det er smakssansen som er så inkonsekvent. Kanskje det første, for jeg husker en av fjorårets testvinnere, med godkjentstempel fra selveste Gahr, som et konsekvent surt og utilfredsstillende skvip.
Jeg og et par til (ikke dommersertifiserte, men meget dyktige ølfolk - Dag og Bent Engen) dømte disse i blindtesten som de første ølene på dag 2. Berg-og-dalbanen i smak var interessant å lese i ettertid, ølene var meget klart forskjellige, og noen av de var overhodet ikke gode. Poltesten hadde enda verre utslag innenfor det Hansaproduserte (der smaksnotater som "festivaldo" florerte). Det er ikke vært noen tilsvarende utslag i andre tester, slik at dette kan nok ha vært i transporten - dessverre har ikke Dinside tatt seg tid/råd til å kjøre en retest.
Men, hvor ofte finner man avvik i forhold til slike tester? Det er sjelden jeg har funnet øl som smaker så avvikende vondt som noe av det vi testet i denne runden.