Definisjon av øltyper

Forklaring: B/A: bouquet/aroma, F/U: farge/utseende, S: smak, F: fylde

1. Lys lager

A. Norsk pils
OG                   FG                   vol%           IBU         EBC
1.040-1.045     1.010                4,5-4,75     25-35       6-8
Vanlig norsk pilsner er ganske ensartet nesten uansett hvilket bryggeri som står bak. Ølet har gjerne noe mer aroma, smak og fylde enn internasjonal og særlig amerikansk lager. Men den er ikke like karakteristisk som tysk pils (eller tsjekkisk). Forskjellene er dog ikke så store. Norsk pils brygges etter renhetsloven uten mais, ris m.m. På grunn av dagens lovverk holder norsk pils alltid ca 4,5 vol% alkohol.
B/A: Liten til middels humlearoma. Stort sett ikke grønnsakstoner.
F/U: Lys farge, ingen kjøletåke. Lite skum.
S: Mye kullsyre. Ikke søt, men noe bitterhet og humlesmak bør finnes. Ingen fruktighet eller diacetyl.
F: Liten til middels fylde.
Eks: Aass pils, Frydenlunds pils, Ringnes pils.
 

B. Internasjonal lager
OG                   FG                   vol%           IBU         EBC
1.044-50          1.010-16         4,5-5,3        20-30       6-12
En slektning av den tsjekkiske pilsner, men for å nå et bredere publikum og spare kostnader brukes mindre humle, dessuten gjerne en del mais eller ris i stedet for malt. Svært utbredt type i Europa.
B/A: Stort sett ingen humlearoma. Grønnsakstoner er OK, men ikke diacetyl.
F/U:  Lys til gyllen farge, ingen kjøletåke. Lite skum.
S: Søt, mye kullsyre. Lite bitterhet og humle. Ingen estere eller diacetyl. Grønnsakstoner kan forekomme. Mais, ris og annen råfrukt kan anvendes.
F: Liten til middels fylde.
Eks: Heineken, Grolsch, Pripps blå, Stella Artois.
 

C. Tsjekkisk pilsner
OG                   FG                   vol%           IBU         EBC
1.044-56          1.012-17         4,5-5,3        35-45       7-14
Dette er den originale pilsner og ble brygget første gang i 1842. Brygges med lys tsjekkisk malt, mineralfattig vann og Saaz-humle. Dekoksjonsmesking er vanlig.
B/A: Høykvalitetshumle i duften. Diacetyl er vanlig.
F/U:  Fargen kan variere fra ganske lys til mørk gul, ingen kjøletåke. Kraftig og tykt skum.
S: Stilen balanseres med en middels bittersmak og en mild søtlig maltsmak. Diacetyl bør forekomme i mindre mengder.
F: Middels fylde, men noe kraftigere enn i tysk pils.
Eks: Pilsner Urquell, Budvar, Lobkov.
 

D. Tysk pilsner
OG                FG                   vol.%            IBU         EBC
1.044-50       1.006-12         4,5-5,3          30-40        6-8
B/A: Humlearomaen er middels til fremtredende.
F/U: Klassisk tysk pilsner er lys strågul til gyllengul i fargen. Kraftig og tykt skum. Ingen kjøletåke.
S:  Velhumlet med høy bittersmak. Tørr, godt utgjæret, men med en viss maltsmak. Hverken fruktighet eller diacetyl skal finnes.
F: Middels fylde
Eks: Bitburger, Warsteiner
 

E. Dortmunder Export
OG               FG                 vol.%            IBU           EBC
1.048-56       1.010-14       5,0-6,0          23-29         8-13
B/A:  Merkbar humleduft, men på lavt nivå.
F/U: Fargen kan være noe mørkere enn tysk pils, ingen kjøletåke.
S: Godt utgjæret med ganske tørr karakter. Noe høyere styrke på vørter og bittersmak enn Münchener helles. Bittersmaken er noe kantet og metallisk. En tydelig humlesmak. Hverken fruktighet eller diacetyl skal finnes.
F: Middels fylde.
Eks: DAB Export.
 

F. Münchener Helles
OG              FG                vol.%             IBU          EBC
1.044-50     1.008-12       4,8-5,5           18-25       8-11
B/A: Maltrik myk aroma, svak humlearoma hvis den finnes.
F/U: Halmgul til gyllengul i fargen.
S: Relativt lav bitterhet men tydelig maltsmak.  I enkelte varianter finnes en god balanse mellom bitter og maltsmak. Ingen karamellsmak. Fruktighet eller diacetyl skal ikke forekomme.
F: Middels fylde.
Eks: Löwenbräu Hell.
 

G. Moderne amerikansk lager
OG                   FG                   vol%           IBU         EBC
1.040-1.046     1.006-10          4,0-4,8        5-17         5-10
Amerikansk lager nedstammer opprinnelig fra den danske pilsnertradisjon, men er med tiden utviklet til en svært lettdrikkelig type øl. Man bruker en betydelig andel råfrukt som mais eller ris. Asiatisk og latinamerikansk øl kan også plasseres i denne klassen.
B/A: Ingen humlearoma.
F/U: Nesten ingen farge, svært klar, lys gyllen. Ingen kjøletåke.
S: Ren, frisk smak, mye kullsyre. Ingen maltsmak. Smaksbidrag fra mais e.l. kan forekomme. Svært lav bitterhet. Ingen estere eller diacetyl skal forekomme.
F: Liten fylde.
Eks: Budweiser, Millers, Coors, Kirin, Sol, Corona
 

H. Klassisk amerikansk pilsner
OG                   FG                   vol%           IBU         EBC
1.045-1.060     1.010-15          4,5-6           25-40       6-12
Amerikansk pilsner slik den ble brygget for rundt et århundre siden, opprinnelig av utvandrede tyske bryggere. De gjenskapte den europeiske pilsner med lokale ingredienser, dvs. seks-raders bygg og mais. Typen ble noe mindre karakteristisk etter forbudstiden, og ble til slutt glemt. Har nå opplevd en renessanse blant hjemmebryggere.
B/A: Middels til mye humlearoma, noe maltaroma.
F/U: Lys gyllen farge. Solid skum, ingen kjøletåke.
S: Ikke ulik den tsjekkiske pilsner, litt søt pga inntil 30% mais. Middels til mye maltsmak, bitterhet og humlesmak. Ingen fruktighet eller diacetyl. Gjerne mye kullsyre.
F: Middels fylde.
Eks: Finnes ikke i salg.
 

2. Mørk lager

A. Wiener
OG                   FG             vol.%         IBU             EBC
1.048-56          1.010-16     4,8-5,6      22-28          16-30
B/A: Myk og balansert med en tydelig maltaroma, og en
ren humlearoma.
F/U: Kobberfarget, rødlig, ikke kjøletåke.
S: Fyldig og maltpreget smak med en aning karamell.
Liten til middels smak av humle. Ingen smak av diacetyl eller frukt.
F: Lett til middels fylde.
Eks: Negra Modelo, Leinenkugel Red.
 

B. Märzen/Oktoberfestøl
OG            FG            vol.%       IBU         EBC
1.052-60   1.012-20   5,2-6,2     22-28      10-35
B/A: Lav men merkbar humleduft.
F/U: Fra gyllengul til rødbrun i fargen, ingen kjøletåke.
S: Søtlig maltsmak skal dominere over bitterhumle. Lett røstet
maltsmak og lav men merkbar humlesmak. Ingen eller veldig
små fruktestere, ingen diacetyl.
F: Middels fylde.
Eks: Ayinger Ur-märzen.
 

C. Münchener dunkel
OG            FG             vol.%         IBU         EBC
1.052-56    1.014-18    4,8-5,5      16-25       40-80
Den øltypen vi i Norge kaller "bayer" sammenfaller stort sett med det
som kalles "Münchener dunkel" på originalspråket og ellers internasjonalt.
B/A: Maltaromatisk med en del røstede undertoner.
F/U: Middels ravfarget til mørk brun, gjerne med et rødlig skjær.
kjøletåke kan forekomme.
S: En klassisk dunkel skal være fyldig med karakter av karamell.
Rikelig malt med smak av brød. Skal normalt bestå av mørk
münchenermalt. Liten med merkbar krydder av humle.
Ingen fruktighet. Diacetyl i små mengder er ok.
F: Fyldig kropp.
Eks: Ayinger Altbayrische Dunkel, Weltenburger
Kloster Barock Dunkel, Aass Bayer.
 

D. Mørk tsjekkisk lager
OG              FG                     vol.%           IBU             EBC
1.044-52     1.012-16           4,8-5,3         22-30          40-80
B/A: Karamellaktig røstet. Diacetyl ok.
F/U: Mørkebrun til svart i fargen.
S: Lett røstet og karamellaktig i smaken. Søt og maltrik. Middels bitterhet
som ikke får dominere. Diacetyl bør finnes.
F: Middels til kraftig fylde.
Eks: Purkmistr, Herold, Primator.
 

E. Schwarzbier
OG             FG              vol.%           IBU           EBC
1.044-52    1.008-12    4,6-5,5          22-30        80-100
B/A: Noe humleduft. Ingen fruktestere. Litt diacetyl er ok.
F/U:  Mørkebrun til svart i fargen.
S: Tydelig smak av røstet malt. Lite søtlig. Lav til middels
bitterhet. Humlesmak er ok. Ingen fruktrester. Litt diacetyl er ok.
F: Middels fylde.
Eks: Köstritzer Schwarzbier.
 

F. Amerikansk mørk lager
OG              FG                     vol.%          IBU             EBC
1.040-46     1.006-10         4,0-4,8          10-20           20-60
B/A: Lett røstede toner, svakt av grønnsaker, lite humleduft.
F/U: Lys kobber til mørkebrun.
S: Svak smak av malt, lite humlesmak og bitterhet.
Råfrukt er vanlig. Mye kullsyre som i en lys amerikansk lager.
Hverken fruktestere, kjøletåke eller diacetyl skal forekomme.
F: Lett til middels fylde.
Eks: Michelob Dark.
 

G. Rauchbier
OG              FG                     vol.%          IBU             EBC
1.050-64     1.012-16           4,8-6,5        20-30             15-30
B/A: Røkt aroma fra svak til kraftig. Svak humlearoma.
F/U: Gyllengul til kobberrød og mørkebrun.
S: Søtlig fremtredende smak av münchenermalten og lav
til kraftig røyksmak. Balansert malt og humle med opp til
middels bitterhet, men lite humlesmak
Ingen fruktighet eller diacetyl.
F: Middels fylde.
Eks: Bamberger Rauchbier, Aecht Schlenkerla.
 

3. Lys ale

A. English ordinary bitter
OG            FG           vol.%           IBU           EBC
1.033-39   1.006-12   3,0-3,9       20-40         16-30
B/A: Humlearoma og små mengder fruktestere.
F/U: Gyllen til kobberfarget.
S: Middels til kraftig humlebitterhet. Humlekarakteren skal være tydelig, og diacetylen lav om
den finnes. Lett til middels maltkarakter. Kan være lett fruktig.
F: Lett til middels fylde.
Eks: Fuller's Chiswick Bitter, Young's Bitter.
 

B. English best (special) bitter
OG            FG           vol.%           IBU           EBC
1.040-46   1.006-12   4,0-4,8       20-40        30-35
B/A: Blomsteraktig humlearoma og små mengder fruktestere.
F/U: Gyllen til kobberfarget.
S: Kraftigere smakshumlet enn ordinary bitter. Middels restsødme, middels til kraftig bitterhet.
Diacetyl bør holdes lav om den finnes. Kan være lett fruktig.
F: Middels fylde.
Eks: Fuller's London Pride, Young's Ramrod Bitter.
 

C. English strong (extra special) bitter
OG            FG           vol.%           IBU           EBC
1.046-60   1.010-16   4,8-6,0       25-45        30-35
B/A: Blomsteraktig humlearoma og små mengder fruktestere. Tydelig maltpreg.
F/U: Gyllen til kobberfarget.
S: Middels til kraftig humlebitterhet. Middels smakshumlet. Restsødmen skal være mer fremtredende
i strong bitter enn i ordinary og best bitter. Fruktigheten kan være middels til stor.
F: Middels til stor fylde.
Eks: Fuller's ESB, Young's Special London Ale.
 

D. English pale ale
OG            FG            vol.%            IBU          EBC
1.044-56   1.008-16   4,4-5,3          20-40        10-25
B/A: Stor variasjon, fra svak til tydelig humlearoma av engelske humlesorter. Maltrik duft med fruktestere.
F/U: Gyllen til  kobberfarget, kjøletåke ok.
S: Middels bittersmak og humlesmak. Lav til middels maltkarakter. Litt karamellsmak er tillatt. Fruktighet i middels til store mengder. Ingen eller ytterst lite diacetyl.
F: Middels  fylde.
Eks: Bass Pale Ale, Shepherd Neame Spitfire.
 

E. India pale ale
OG            FG           vol.%          IBU           EBC
1.050-65   1.012-18   5,0-7,0       40-60         16-35
B/A: Stor blomsteraktig humleduft. Karamell og fruktestere bør finnes. Alkoholtoner ok.
F/U: Gyllen til mørk kobberfarget, kjøletåke ok.
S: IPA karakteriseres av en kraftig bittersmak høyere alkoholstyrke enn vanlig pale ale. Mye humle og et høyt innhold av mineralsalter i vannet gir et skarpt tørt øl og en kraftig humlesmak. Karamell og maltsmak på lave til middels nivåer. Middels til stor fruktighet. Både engelske og amerikanske humlesorter kan anvendes.
F: Middels fylde.
Eks: Ushers IPA, Goose Island IPA, Sea Dog IPA
 

F. American pale ale
OG            FG            vol.%            IBU          EBC
1.044-56   1.008-16   4,4-5,9          20-40        10-20
Dette er en amerikansk variant som har utviklet seg fra engelsk pale ale. Er som regel kraftigere humlet, lysere og
med mindre maltsmak, karamell og fylde enn sitt engelske opphav.
B/A: Kraftig sitrusaktig humlearoma fra amerikanske humlesorter. Fruktighet varierer fra lav til høy.
F/U: Gyllen til lys kobberfarge. Kjøletåke ok.
S: Amerikanske humlesorter anvendes for å gi høy bitterhet og smak. Lav til middels maltkarakter. Karamellsmak holdes gjerne lav. Amerikansk alegjær gir typisk mindre gjærfruktighet enn i engelsk pale ale. Ingen eller ytterst lite diacetyl.
F: Lav til middels.
Eks: Sierra Nevada Pale Ale, Summit Pale Ale.
 

G. California common (steam beer)
OG            FG            vol.%            IBU          EBC
1.044-55   1.011-14   4,4-5,5          30-40        16-40
Denne øltypen brygges med lagergjær, men gjæres ved tilnærmet romtemperatur, og smaken minner derfor
mer om ale enn lager. En amerikansk øltype, men bør ikke brygges med sitrusaktige humletyper. Typisk brukes
humlesorten Northern Brewer, som gir en tre-aktig smak.
B/A: Lettrøstet eller karamellaktig, fruktig aroma. Lav humlearoma.
F/U: Lys ravfarge til kobberfarge.
S: Lettrøstet (ikke brent) eller karamellaktig fruktig maltpreg i smak. Middels til høy humlebitterhet, middels humlesmak. Små mengder fruktestere, lav diacetyl om den finnes.
F: Middels fylde.
Eks: Anchor Steam Beer.
 

H. Kölsch
OG           FG            vol.%        IBU           EBC
1.042-46   1.006-10   4,8-5,1     20-30         8-14
Kölsch er overgjæret og blir lagret på lav temperatur. Hvetemalt anvendes ofte i små mengder (opptil 15%).
B/A: Lite humlearoma. Ingen eller lite fruktighet, ingen diacetyl. Gjerne en lett søt pilsnermaltaroma.
F/U: Fargen er gyllengul, ingen kjøletåke. Kraftig, stabilt skum.
S: Tørr, lett, elegant, vinøs og svakt søtlig. Ingen karamellsmak. Lite humlesmak og duft, med lav til middels bittersmak fra tyske/tsjekkiske humletyper. Ingen  til svak fruktighet. Vel utgjæret.
F: Lite fylde. Mye kullsyre.
Eks: Kuppers Kölsch, Dom Kölsch.
 

I. Belgisk pale ale
OG           FG            vol.%        IBU           EBC
1.045-56   1.006-14   4,8-6,5     20-30         7-30
Gjæres på høye temperaturer, 24-28 C eller høyere!
B/A: Maltrik med karamellaktige toner. Syrlig og fenolaktig "belgisk" gjærpreg.
F/U: Gyllen til mørk ravfarge. Kjøletåke ved lave temperaturer tillatt.
S: Karakteriseres ved en lav men merkbar bitterhet og smak av humle. Belgisk gjær bidrar som oftest med
syrlige/krydrete fenolaktige toner. Lav maltsmak, noen ganger lett karamell og rett røstet maltpreg. Ingen diacetyl. Kan ha et visst preg av alkoholtoner.
F: Lett til middels.
Eks: De Koninck.
 

J. Weizen/weissbier (sydtysk type)
OG           FG            vol.%        IBU           EBC
1.046-56   1.008-16   4,9-5,6     10-15         8-16
Ølet brygges med minst 50% maltet hvete og små humlemengder.
B/A: Aromaen er tydelig fruktig og fenolisk. Den fenoliske karakteren beskrives ofte som kryddernellik- eller muskatliknende, også et vaniljepreg eller til og med røykaktig. Bananliknende estere forekommer ofte. Ingen diacetyl.
F/U: Ganske lys strågul i fargen. Kan være klar (kristallweizen, filtrert) eller uklar av gjær (hefe-weizen, ufiltrert).
S: Ølet er godt utgjæret. Banansmak forekommer ofte. Gjærrester  er vanlig og gir ølet en mektigere smak. Hvetemalten gir en myk og kornaktig smak. Ingen diacetyl.
F: Den relativt høye OG på vørteren og ganske høye alkoholstyrke gir ølet en middels til stor fylde. Høyt kullsyreinnhold.
Eks: Erdinger Kristallklar, Erdinger Hefe Weisse, Weihenstephaner Hefe.
 

K. Belgisk Wit
OG             FG            vol.%        IBU          EBC
1.044-50     1.006-10   4,8-5,3     15-25       5-10
Brygges med store mengder umaltet (evt. maltet) hvete. Krydret med koriander og pomeransskall.
B/A: Lett sitrusaktig fra koriander og pomeransskall. Krydret og mildt fenolisk. Ingen diacetyl.
F/U: Svært lys og uklar i fargen.
S: Høykvalitetshumle brukes som gir en lav (til middels) bitterhet og humlesmak. Hvete gir en myk og kornaktig smak. Ølet er tørt og har en frisk syrlighet. Preg av koriander og sitrus. Ingen diacetyl.
F: Liten til middels fylde.
Eks: Hoegaarden Wit, Dentergems.
 

L. Amerikansk hveteøl
OG             FG            vol.%        IBU          EBC
1.035-55     1.006-14   3,7-5,5     10-30      5-16
Dette er en amerikansk variant av sydtysk weissbier, men gjæres med vanlig amerikansk alegjær.
Inneholder som regel 30-50% hvetemalt.
B/A: Fruktige estere er typisk, men fenol/nellik/banan som i sydtysk weizen skal ikke forekomme. Kornaktig preg fra hvetemalt kan derfor tre tydeligere frem. Kan ha lav til høy humlearoma fra amerikanske humletyper.
F/U: Lys strågul til gyllen. Kan enten være klar eller uklar av gjær.
S: Kornaktig smak fra hvetemalt merkes ofte. Lav til middels bitterhet, men humlesmaken kan variere fra lav til høy. Har gjerne noe fruktighet fra alegjæren, men fenol/nellik/banan som i sydtysk weizen skal ikke forekomme. Ingen eller ytterst lite diacetyl.
F: Lett til middels fylde. Som regel mindre kullsyre enn i sydtysk weizen.
Eks. Anchor Wheat, Pyramid Hefe-Weizen.
 

4. Mørk ale

A. English brown ale
OG            FG             vol.%       IBU         EBC
1.040-50    1.008-14   4,1-5,2     15-25      35-60
Brygges oftest av palemalt, karamellmaltog sjokolademalt, kan også inneholde opptil 10% bryggsukker.
B/A: Lett humleduft ok, men maltaroma skal dominere. Lavt til middels nivå av fruktighet.
F/U: Mørk kobber til mørkebrun i fargen. Kjøletåke tillatt.
S: Maltsødme og karamell dominerer smaken. Mykt preg, noen varianter har også et nøtteaktig preg. Lite bitterhet og humlesmak, et ytterst lavt nivå av diacetyl er ok. Lav til middels fruktighet ok.
F: Middels fylde.
Eks: Newcastle Brown, Samuel Smith Nut Brown Ale
 

B. American brown ale
OG            FG             vol.%       IBU         EBC
1.040-60    1.010-17    5-6         25-60       40-90
Denne typen er en amerikansk versjon av den engelske brown ale, og er som regel kraftigere humlet med typiske
amerikanske sorter. Den er også som regel et hakk sterkere, og bruk av flere forskjellige typer spesialmalt er vanlig. Tørrhumling er også vanlig.
B/A: Mild til sterk humlearoma, ofte med sitruspreg. Estere og aroma av mørkere maltsorter er fra lavt til tydelig fremtredende. Ingen diacetyl.
F/U: Mørk kobber til mørk brun.
S: Humlebitterhet og -smak dominerer over den rike maltsmaken. Er gjerne noe tørrere enn engelsk brown ale. Lett røstede malttoner finnes gjerne. Ingen diacetyl, lav fruktighet.
F: Middels fylde, men gjerne godt utgjæret.
Eks: Pete's Wicked Ale, Brooklyn Brown Ale
 

C. English mild
OG            FG             vol.%       IBU         EBC
1.030-38    1.008-13    2,5-4      10-20       20-60
Et lett og forfriskende øl som likevel har et tydelig maltpreg. Navnet henspeiler på ølets lave bitterhet.
B/A: Maltrik aroma med noe fruktighet, lite eller ingen humlearoma.
F/U: Mørk kobber til mørk brun farge. Noen få lysere eksemplarer finnes.
S: Maltsødme dominerer smaken, innslag av sjokolade, karamell, lakris, plommer. Lav bitterhet og humlesmak, i alle fall hos de mørke variantene. Svært lave nivåer av diacetyl er ok, noe fruktighet er ok. Alkoholsmak skal ikke merkes.
F: Lett til middels fylde. Lite kullsyre.
Eks: Highgate Mild, Brain's Dark, Banks's Mild.
 

D. Scottish heavy ale, 70/-
OG            FG             vol.%       IBU         EBC
1.035-40    1.010-14    3,5-4,0    12-20      30-75
B/A: Lav humlearoma, en viss maltaroma. En svak røykaroma kan forekomme. Lett fruktig er ok.
F/U: Ravfarget til mørk brun. Ofte et tykt skum som holder lenge.
S: Domineres av en myk maltsødme, balanseres av en lav humlebitterhet. Et svakt røstet/sjokolade-preg finnes noen ganger. Lavt nivå av fruktestere er ok.
F: Middels fylde
Eks: Belhaven 70/-, Caledonian 70/-, Maclay 70/-
 

E. Scottish export ale, 80/-
OG            FG             vol.%       IBU         EBC
1.040-50    1.010-18    4,0-4,5    15-25      30-75
B/A: Tydelig maltaroma og med røykpreg. Lave humletoner og sjokolade.
F/U: Ravfarget til mørk brun. Ofte et tykt skum som holder lenge.
S: Søt, vinøs, karamellaktig og maltrik. Gjerne et svakt røstet preg. Lav til middels bitterhet. Fruktestere bør bidra til smaksbildet. Noe diacetyl ok.
F: Middels fylde.
Eks: Caledonian 80/-, Maclay 80/-, McEwan's 80/-
 

F. Porter
OG           FG             vol.%       IBU        EBC
1.045-60   1.008-16   5,0-6,5     20-40      60+
Innen denne underklassen kan både robust, brown og amerikansk porter finnes. Overgjæret. Undergjæret porter etter dansk/baltisk tradisjon skal plasseres i klasse Mørk lager.
B/A: Humleduft fra svak til middels. Malt, sjokolade og lett røstet.
FU: Brun til mørkebrun med en anelse rødskjær. Noen eksemplarer er nesten svarte.
S: Smaken kan variere fra bitter til søt, maltrik, sjokolade. Det skal være en tydelig smak av ristet malt som kan variere fra  mild til ganske kraftig. Men svært kraftig røstet karakter fra roasted barley som i en stout skal ikke forekomme. Fruktighet bør finnes, og være balansert med den maltrike/ristete karakteren og bittersmaken fra humlen. Humlesmak fra svak til middels, evt. kraftigere i amerikanske eksemplarer.
F: Middels fylde.
Eks: Samuel Smith Taddy Porter, Shepherd Neame Original Porter, Sierra Nevada Porter.
 

G. Irish stout
OG            FG             vol.%         IBU          EBC
1.038-45    1.008-14    4,0-4,5      30-50        80+
B/A: Tørr, lett brent/røstet, med innslag av sjokolade og kaffe. Ingen til lav humlearoma.
F/U: Kraftig skum er viktig. Svært mørk, nesten sort. Rødskjær når observert mot lyset.
S: Klassisk tørr stout har en røstet maltsmak i starten som går over i en utpreget tørr ristet bittersmak i avslutningen. Tørrheten kommer fra ristet korn (roasted barley), kan ofte påminne om kaffe. En viss syrlighet kan også ofte merkes. Fruktigheten overskygges for det meste av maltbittersmak og brenthet. Et kremaktig preg fra umaltet bygg kan være med på å balansere brentsmaken. Ingen eller svært lite diacetyl.
F: Lett til middels fylde.
Eks: Guinness Stout, Murphy’s Stout, Beamish Stout
 

H. Foreign stout
OG            FG             vol.%         IBU          EBC
1.052-65    1.010-20    5,5-6,5      30-60       80+
Opprinnelig en sterkere variant av stout brygget for eksport til tropiske land. Dog mindre alkoholsterk enn Imperial stout.
B/A: Alkohol, brent, vinøs, syrlighet, røstet malt, karamell og frukt.
F/U: Dypt mørk rødsvart til svart. Kraftig og holdbart skum
S: Kjennetegnes av malt- og karamellsmak i starten, med en tydelig tørr røstet bittersmak i avslutningen. Brentsmaken er mindre fremtredende enn i en irsk stout, og ølet har et mer kremaktig og varmende preg. Middels til høy humlebitterhet. En viss syrlighet forekommer ofte. Ingen diacetyl. Ved lengre lagring utvikles ofte toner av tørket frukt.
F: Middels til stor fylde.
Eks: Guinness Extra Stout (bottled).
 

I. Sweet stout
OG            FG             vol.%         IBU         EBC
1.045-56    1.012-20    4,0-5,5      15-25       80+
B/A: Maltsødme som balanseres av humle uten å være fremtredende.
F/U: Dypt mørk rødsvart til svart. Kraftig og kremaktig skum
S: Søt stout, også kalt milk stout. Har en mindre ristet karakter enn en tørr stout. Melkesukker (laktose), som er ugjærbart, kan anvendes for å gi en søtere stout. Maltsødme, sjokolade og karamellsmak skal dominere. Bittersmak fra humlen skal balanseres med sødmen uten å gi bidrag av til smak eller duft.
F: Middels fylde, kraftigere og kremaktig enn tørr stout.
Eks: Mackeson's XXX Stout, Watney's Cream Stout, Samuel Adams Cream Stout
 

J. Oatmeal stout
OG            FG             vol.%         IBU         EBC
1.040-60    1.010-18    4,0-6,0       20-45     80+
B/A: Domineres av røstet og sjokoladeaktig maltaroma, lite til ingen humlearoma. Lav fruktighet.
F/U: Mørk brun til helt svart. Kraftig skum.
S: Havregryn (oatmeal) gir en myk og fyldig smak uten typisk kornsmak, beskrives ofte som silkeaktig. Ikke like søt som sweet stout. Røstet malt, karamell- og sjokoladesmak gir et mykt øl som balanseres av middels til høy bitterhet. Humlesmak forekommer gjerne, men er ikke dominerende. Kan også  ha et visst nøtteaktig preg. Lav til middels fruktighet.
F: Middels til stor fylde.
Eks: Young's Oatmeal Stout, Samuel Smith Oatmeal Stout.
 

K. Altbier
OG           FG             vol.%         IBU            EBC
1.044-48   1.008-14   4,5-5,0       25-50       22-40
Altbier brygges med tysk alegjær og gjæres ved 15-18 C. Lagres kaldt for å gi en renere smak.
B/A: En viss brødaktig aroma med lett røstet/sjokoladeaktig preg. Kan være velhumlet. Ingen diacetyl
F/U: Kobber til brun i fargen, ingen kjøletåke.
S: Kan være kraftig humlet. Middels til intens maltsmak. Münchenermalt er dominerende, men flere malttyper kan anvendes, også hvete. Humlesmaken kan være utpreget. Ølet skal ha et rent, friskt og smakfullt inntrykk. Lav fruktighet ok. Ingen diacetyl.
F: Middels fylde.
Eks: Zum Uerige, Diebels Alt, Hannen Alt.
 

L. Belgisk brown (abbey) ale
OG           FG             vol.%         IBU            EBC
1.045-60   1.008-14    4,5-6,5      20-35          30-75
Gjæres på høye temperaturer, 24-28 C eller høyere! Kandisukker er en vanlig ingrediens. Øltypen kan sees på som en svakere variant av belgisk dobbel – den tilsvarer en belgisk dobbel/abbey ale med noe lavere OG.
B/A: Maltrik, sirupsaktig, karamell, sjokolade. Lett fenolisk og fruktig ("belgisk").
F/U: Mørk kobber til mørk brun. Kjøletåke ved lave temperaturer er ok.
S: Maltrik og myk der de sjokoladeaktige og mildt røstete tonene dominerer. Fruktig (banan), karamellaktig og lett krydret. Fenoler er ønskelig i lave nivåer. Lav til middels bitterhet, humlesmak fra klassiske europeiske sorter kan forekomme. Ingen diacetyl. Kan ha en lett mineralaktig, tørr ettersmak. Smaken skal ikke være tung og søt.
F: Middels fylde.
Eks: Leffe Brune, Maredsous 6 Donker.
 

M. Dunkelweizen
OG           FG             vol.%         IBU            EBC
1.046-56   1.008-14    4,9-5,5      10-15         30-50
En mørk versjon av sydtysk weizen. Brygges med minst 50% hvetemalt, resten er typisk munchenermalt og evt. små mengder mørk malt (fra hvete eller bygg). Små humlemengder.
B/A: Aromatisk fenolpreg og fruktig med sjokoladetoner. Ingen humlearoma.
F/U: Fra kobberbrun til mørk brun. Kraftig skum.
S: En viss maltsødme, med lett røstet og karamell/sjokoladeaktig karakter. Krydret og fruktig smak fra fenol og estere finnes. Hvetemalten gir en myk og rik kornsmak. Ingen diacetyl. Ofte litt mindre syrlig enn lys weizen.
F: Middels fylde, mye kullsyre.
Eks: Erdinger Dunkelweisse, Franziskaner Hefe Dunkelweizen.
 

5. Sterke spesialøl

A. Barley wine
OG                   FG             vol.%         IBU             EBC
1.080-120+     1.020-30+     7,5-12,0     50-100         25-60
Barley wine modnes med lagring, og bør gjerne lagres et par år før den når toppen. Bryggerienes varianter er som oftest merket med årstall og lagret før de blir solgt. Tradisjonelt brygget med engelsk humle, men amerikanske versjoner bruker gjerne amerikansk humle og har kraftigere humlepreg.
B/A: Tydelig alkoholkarakter og fruktighet, humlearoma kan variere fra lite til svært mye. Karamell og vinøs aroma, ofte også tørker frukt hvis ølet er lagret lenge.
F/U: Gyllen til mørk brun i fargen, kjøletåke er tillatt. Liten skumtopp er ok.
S: Mye restsødme, tydelig karakter av alkohol og fruktsmak, som rosiner, tørket plomme og aprikos. Balanseres av en ganske lav til distinkt bittersmak. Humlesmaken kan variere fra ganske lite til mye. Diacetyl bør ikke finnes, men karamell og vinøs smak er definitivt en del av karakteren.
F: Kraftig fylde. Lavt kullsyrenivå.
Eks: Young's Old Nick, Fuller's Golden Pride, Anchor Old Foghorn.
 

B. Old/Strong ale
OG            FG            vol.%       IBU         EBC
1.060-90   1.015-25   6,0-8,0     30-50      20-35
Old ale er generelt mindre bitter, mer maltrik og ikke like sterk som barley wine.
B/A: Fruktighet skal bidra til duft. lav humlearoma.
F/U: Ravfarget til mørk kopperfarget. Kjøletåke tillatt.
S: Søtlig maltsmak. Fruktestere bør bidra til smak. En middels bittersmak skal balanseres med malt og karamellsødme.
F: Middels til stor fyldighet.
Eks: Young's Winter Warmer, Theakston Old Peculier.
 

C. Scotch Strong Ale
OG            FG             vol.%         IBU         EBC
1.065-85    1.015-25    6,5-8,5      25-35       40-100
Denne øltypen kokes ofte lenge (opptil 4-6 timer), gjerne over åpen ild. Derav røykpreget på endel eksemplarer. Gjæres ved kjølig romtemperatur (rundt 16 C)
B/A: Ingen til liten humleduft. Malt- og noe alkoholaroma, vinøs. Et visst røykpreg kan forekomme.
F/U: Farge fra mørk kopper til brun. Kjøletåke ok.
S: Kraftig maltrik. Ubetydelig humlebitterhet og -smak. Varmende alkoholsmak som balanseres av en rik og dominerende maltsødme. Et karamellaktig preg hører ofte med. Noe diacetyl er OK. Lite til noe fruktighet. Kraftig, kompleks, til tider et svakt preg av røyk/whisky.
F: Kraftig fylde.
Eks: Traquair House, McEwan's Scotch Ale, Caledonian Edinburgh Strong Ale.
 

D. Imperial Stout
OG              FG                     vol.%          IBU             EBC
1.075-90     1.014-24         6,9-8,8         50-80         80+
B/A: Røstede kaffelignende toner. Humleduften kan være subtil til tydelig blomsteraktig. Vinøse fruktige toner forekommer ofte, vanligvis med hint av konserverte kirsebær. Lite eller ingen diacetyl.
F/U: Mørk kobber til sort i fargen. Lite skum OK.
S: Ekstremt røstet maltsmak og aroma balansert med tydelig og bestemt humlepreg. Røstede maltsorter bidrar med smaksemner som kaffe, cappuccino, lakris og bitter sjokolade. Middels til høy bitterhet. Enkelte fruktestere hører med i smaksbildet. Lite eller ingen diacetyl. Tydelig alkoholsmak.
F: Kraftig fylde.
Eks: Samuel Smith Imperial Stout, Guinness Foreign Extra Stout (strong bottled).
 

E. Tradisjonell bokk
OG             FG              vol.%           IBU           EBC
1.066-74    1.018-24     6,3-7,5       20-30        30-60
B/A: Svært lite humleduft, svakt preg av fruktighet kan forekomme. Maltrik aroma er viktig.
F/U:  Bokkøl kan variere fra mørk kobber til mørk brun i fargen.
S: Maltsødmen skal dominere,  humlemengden skal øke proporsjonalt med styrken. Svak bitterhumlesmak. Svak fruktighet kan forekomme.
F: Middels til stor fylde
Eks: Aass Bock, Einbecker Ur-Bock.
 

F. Dobbelbokk
OG              FG                     vol.%          IBU             EBC
1.074-80     1.020-28         6,5-7,8         17-27         30-120
B/A: Intens maltaroma. Ingen humleduft, lave verdier av fruktighet kan forekomme. Vinøs med innslag av tørket frukt og sjokolade.
F/U: Mørk ravfarge til mørk brun.
S: Maltsødmen skal dominere uten å være klebrig. Tydelig ristet maltsmak skal ikke finnes. Vinøs med varmende alkoholsmak. Lite humlesmak, svak fruktighet kan forekomme.
F: Stor fylde.
Eks: Samuel Adams Double Bock, Paulaner Salvator.
 

G. Helles bock/maibock
OG              FG                     vol.%          IBU             EBC
1.064-72     1.012-20         6,0-7,5         20-35         10-20
Kan ansees som en sterkere versjon av münchener helles. Serveres gjerne om våren (mai). Skal være undergjæret.
B/A: Maltkarakteren skal merkes i aromaen. Lite til ingen humleduft, eventuelt hint av høykvalitetshumle.
F/U: Gyllen til lys kobber  i fargen, uten kjøletåke.
S: Maltkarakteren skal være tydelig, lite humleduft og smak, dog noe mer humlepreg fra høykvalitetshumle enn i mørkere bokkøl.
F: Middels til fyldig kropp.
Eks: Ayinger Maibock, Hacker-Pschorr Maibock, Augustiner Hellerbock.
 

H. Weizenbock
OG              FG                     vol.%          IBU             EBC
1.066-80     1.015-28         6,5-9,4         10-30         14-120
Har høyere OG og alkoholinnhold enn  sydtysk lys og mørk weizen.
B/A: Kraftig preg av fruktestere er vanlig. Lite til ingen humleduft, ikke diacetyl. Hvis den er mørk bør den ha hint av røstet malt i aromaen.
F/U: Gyllen til sort  i fargen, kjøletåke og uklarheter pga gjæren tillatt.
S: Tydelig hvetepreg. Maltsødmen skal balanseres av smaken fra fenoler og fruktestere (særlig banan), gjerne også noe krydderpreg (nellik). Lite eller ingen humlesmak. Mørkere varianter bør ha noe mer maltkarakter, gjerne litt røstet. Vellagrete varianter har ofte en kompleks smak, med hint av sherry. Ikke diacetylpreg.
F: Middels til fyldig kropp. Mye kullsyre.
Eks: Erdinger Pikantus Dunkel Weissenbock, Pyramid Weizenbock, Schneider Aventinus.
 

I. Belgisk dobbel
OG                 FG                 vol.%          IBU        EBC
1.056-80     1.012-18         5,9-7,8       18-30     20-40
Brygges som regel med mørkt kandisukker.
B/A: En svak humlearoma er tillatt, innslag av maltsødme, nøtter, sjokolade, maltaroma og frukt.
F/U: Fargen varierer fra mørk ravfarge til kobber og brun, skal ha kraftig og tykt skum.
S: Maltsødme med innslag av nøtter, sjokolade og røstet malt. Lite bitterhet og humlesmak. Lite diacetyl, fruktige estere (typisk banan) er vanlig i lave nivåer.
F: Middels til stor fylde.
Eks: Rød Chimay, Westmalle Dubbel, La Trappe Dubbel.
 
 
J. Belgisk trippel
OG                 FG                 vol.%         IBU     EBC
1.065-95     1.016-24         6,9-10     20-35     7-20
Brygges ofte med lyst kandisukker.
B/A: Trippel karakteriseres av en krydderaktig og fenolisk nellikduft, duft av bananer er også vanlig.
F/U: Som regel lys i fargen, skal ha kraftig og tykt skum.
S: Krydret, blomstret fruktighet med innslag av aprikos og marsipan. Lett maltpreg med middels bitterhet. Lave nivåer av humlesmak. Som regel et tydelig alkoholpreg. Tørt preg i munnen, men en mer søtlig ettersmak.
F: Fylden skal være middels til stor. Godt utgjæret, mye kullsyre.
Eks: Hvit Chimay, La Trappe Tripel, Westmalle Trippel.
 

K . Mørk sterk belgisk ale (kvadruppel)
OG                 FG                 vol.%         IBU     EBC
1.065-98+     1.014-24+         7-12+     20-50     30-60
B/A: Vinøst fruktig, syrlig og maltrik (ikke røstet). Mild til moderat fenolisk nellikduft. Lite eller ingen humlearoma. Brygges ofte med kandissukker, som bidrar til aroma og smak. Vanlig gjæringstemperatur 24-28 grader, noe som gir høyverdige alkoholer med hint av pepper/krydder.
F/U: Mørk brun farge. Kjøletåke tillatt.
S: Vinøs sødme, gjerne med preg av rosiner og plomme, typisk belgisk gjærsmak (lett syrlig) kombinert med sjokoladesmak og tydelig  maltsødme. Smaksemner fra kandissukker. Varierende humlebitterhet, økende med mer maltsødme. Lave nivåer av humlearoma er godtatt. Tydelig alkoholpreg. Kompleks smak.
F: Fylden skal være middels til stor.
Eks: Blå Chimay, Rochefort 10, Gouden Carolus.
 

L. Lys sterk belgisk ale
OG                 FG                 vol.%          IBU        EBC
1.066-96     1.012-24         7-10,8        20-50     7-30
Den lyse fargen og relativt lave fylden er et resultat av svært lys pilsnermalt og opptil 20% lyst kandisukker.
B/A: Vinøst fruktig, lett syrlig og maltrik, innslag av kandissukker.
F/U: Fargen varierer fra helt lys til gylden, god klarhet. Kraftig hvitt skum.
S: Domineres av maltsødme, vinøs, kompleks. Lett krydret (høy gjæringstemperatur). Tilbakeholden bitterhet og humlesmak. Lite diacetyl. Godt utgjæret med tydelig alkoholkarakter.
F: Middels fylde. Relativt kraftig karbonering.
Eks: Duvel, Lucifer, Leffe Blond, Grimbergen Blond, Moinette Blond, Kwak, De Verboten Vrucht.
 

M. Norsk juleøl
OG           FG              vol.%            IBU           EBC
1.060-70   1.014-22    6,0-7,0          20-30         20-50
B/A: Svak til middels humleduft, og et svakt preg av fruktighet. Maltrik aroma.
F/U: Juleøl kan variere i farge fra kobber til mørk brun.
S: Det tradisjonelle juleølet er undergjæret med en utpreget maltsmak og middels bittersmak, liten humlesmak. Små mengder fruktighet kan forekomme.
F: Middels til stor fylde.
Eks: Aass juleøl, Ringnes juleøl.
 
 
N. Tradisjonelt norsk hjemmebrygg
OG              FG              vol%           IBU              EBC
1.060-90     1.015-30     6,0-9,0      15-30            10-50
Hjemmebrygg som viderefører gamle tradisjoner, brygges fremdeles i dag på steder som Vestlandet, Trøndelag, Telemark. Ofte brukes einer (brake) i bryggevannet, som gir en karakteristisk smak/aroma. Røykt malt i større eller mindre grad anvendes også noen steder. Det er ikke uvanlig at meskingen og/eller kokingen gjøres over åpen flamme. Noen få steder fremstiller bryggerne fremdeles malten selv. Ofte brukes gjær (kveik) som er tatt vare på gjennom flere mannsaldre. I all hovedsak overgjæret, ofte ved relativt høy temperatur.
B/A:  En tydelig aroma av einer er vanlig, men ikke påkrevet. Lite eller ingen humle. Gjerne maltrik duft, fruktig. Evt. røykpreg. F/U: Stor variasjon, kan variere fra gyllen til mørk brun. En viss uklarhet er ikke uvanlig. Kullsyrenivået er lavt til fraværende, liten eller fraværende skumkrone er akseptert.
S:  Maltsødme dominerer, men balanseres av einer dersom dette anvendes, som gir friskhet. Lav humlebitterhet og -smak. Karakter fra røykmalt dersom dette anvendes. En viss karamellisering fra koking over åpen flamme kan forekomme. Som regel ikke tydelig smak av alkohol. Fruktestere fra gjæringen bidrar til kompleksitet.
F: Middels til stor fylde.
Eks: Vossaøl, stjørdalsøl. 

Kilder: Svenska hembryggareföreningen, Beer Judge Certification Program.