Kveik på UNESCO-listen?

Vestnorsk kulturakademi har tatt iniativet for å få hjemmebrygging med kveik på UNESCOs verdensarvsliste. Dette er en unik bryggetradisjon man kan spore nærmere 1000 år tilbake i tid i skriftlige kilder, og som vi helt sikkert har holdt på med mye lengre. Siden hjemmebrygging med kveik ble «gjenoppdaget» i 2014 har det skjedd mye, og som en kickstart på søknaden ble det arrangert et fagseminar og kickoff på Voss 26. og 27. februar 2020.

2020_02_28 08_51 Office Lens

Copyright: Richard Preiss, Escarpment laboratories

Fagseminaret hadde ca 35 deltagere, med mange kjente fjes innenfor ølbrygging, men også forskning og historie. På kvelden sto Vestlandet fylke for bevertningen, og vi håper de putter litt midler i potten for arbeidet. Det er fort to-tre år med forskning dokmentasjon som må til for å få gjennom en UNESCO-søknad. Vi håper også at noen av presentasjonene blir tilgjengelige i ettertid, og nevner noen stikkord:

  • Gamle byggeskikker med hus med åre (åpent ildsted enten midt i rommet eller i et hjørne) er sterkt knyttet til ølbrygging, og var vanlig over hele Europa. Svingbare grytestativ for brygging over åpen flamme var vanlig, og man vet at det var slike «røykhus» i bruk som bolighus helt fram til minst 1905.
  • Gjær begynner å spre seg i kommersiell bruk, «katta er ute av sekken». De store bryggeriene er trege til å ta det i bruk, men mindre behov for kjøling og raskere gjærings- og modningstid er et stort økonomisk potensiale.
  • Alt tidligere labarbeid på bryggerier har gått ut på å isolere  én gjærtype. Det er så langt identifisert over 1200 gjærtyper i kveik, og det er ingen kommersiell erfaring med å få til stabile kulturer med flere gjærtyper stabilt (alle blandinger man får kjøpt i dag av bakterier, etc er rendyrkninger som så blandes).
  • NIBIO og andre forskningsmiljøer formelig tripper etter å DNA-sekvensiere kveik da genmangfold er artig og viktig.
  • Kveik er genetisk sett en gren som ligner på tradisjonell europeisk ølgjær, «Beer1», og alle kveikene finnes på denne grenen.
  • Sahti-bryggingen i Finland ligner veldig. Denne måten å brygge på har vært meget utbredt, og det ser ut til at det er grunnen til at man har kultivert bygg (her skal det visst forskes mer).

 

2020_02_28 11_02 Office Lens

Hardcore hjemmebrygging av sahti i Finland

Det er også et stort behov for å få opp lovverk og avtaler rundt bruk av kveik. I dag er det over 491000 patenter med «brewing» i navnet, og det har allerede begynt å dukke opp patenter som inneholder ordet «kveik». Selv om rettighetene etisk sett tilhører familiene der kveiken har gått i arv, er det ingen ting i internasjonalt lovverk som hindrer kommersielle i å bruke og tjene penger på en kveik uten å gi noe tilbake til opphavet eller forskningsmiljøet som har jobbet med å få den fram (stygge eksempler på enzymproduksjon i fisk og amerikanske investeringsfond ble nevnt).  Brygging og advokatfag er to forskjellige verdener, men det ser ut som det kanskje kan komme opp noen standardavtaler som er enkle å bruke.

 

2020_02_27 15_32 Office Lens

Copyright: Lars Marius Garshol. Det oppdages stadig nye typer kveik!

Det interessante nå er at det er mer interesse fra utenlandske media enn norske rundt kveik. Det er store muligheter rundt reiseliv og kultur, og selv om UNESCO-søknaden skulle gå gjennom om to-tre år er det ikke nok. Historien om kveik er det opp til oss og fortelle og bruke.