Definisjon av øltyper

Norbryggs typedefinisjoner

Utgave 2022

1 Lys lager

1C Tysk pilsner

OG FG Alk. % IBU EBC
1045–1050 1006–1012 4,5–5,3 20–40 4–8
Tysk pilsner er et lyst og tørt pilsnerøl med markant humlebitterhet og humlearoma. En ren smaks- og aromaprofil gjør at ølet framstår som ferskt og lettdrikkelig. Dimetylsulfid (DMS) er en del av aroma- og smaksbildet og bidrar ofte til kompleksiteten. Pilsner fra Sør-Tyskland er ofte mindre bitter og mer maltpreget enn eksempler fra Nord-Tyskland.
Aroma
Tydelig til kraftig humlearoma, oftest med preg av blomster, men også urter og svake sitrusnoter. Svak til kraftig DMS. Merkbar til tydelig lys maltaroma, ofte med karakter av tørket gress, korn, lyst brød, brødskorpe, kjeks og honning. Humlearomaen er mer markant enn maltpreget.
Farge/utseende
Halmgul til lyst gyldengul. Klart. Middels til kraftig hvitt og fast skum som holder seg lenge.
Smak
Humlesmak og humlebitterhet er mer fremtredende enn smak av malt, men fortsatt balansert. Tydelig til kraftig humlebitterhet og humlesmak, oftest med preg av blomster, men også urter og svake sitrusnoter. Svak til kraftig DMS. Merkbar til tydelig sødme. Merkbar til tydelig maltsmak med karakter av tørket gress, korn, lyst brød og honningsødme. Bitter og tørr avslutning. En svak metallisk-skarp smak og/eller avslutning kan forekomme.
Kropp
Lett til middels kropp. Middels til kraftig kullsyreinnhold. Kan ha svakt prikkende munnfølelse.
Eksempler
Jever Pilsener,
König Pilsener,
Radeberger Pilsner,
Flensburger Pilsener,
Krombacher Pils,
Lübzer Pils,
Veltins Pilsener,
Warsteiner Pilsener,
Bitburger Premium,
Friedenfelser Pils,
Lederer Pils,
Weltenburger Kloster Pils

2 Mørk lager

3 Bock

3E Klassisk norsk juleøl

OG FG Alk. % IBU EBC
1060–1070 1014–1022 6,0–7,0 20–30 20–40
Den klassiske polutgaven av juleølet fra de store, norske bryggeriene. Maltdrevet, klart og komplekst lagerøl med smak av mørk malt balansert mot bitterhet og syre. Typisk matøl til tradisjonell norsk julemat.
Aroma
Tydelig til kraftig, kompleks røstet maltaroma med preg av karamell, kandissukker, knekk, ristet loff. Merkbar til tydelig fruktighet, kan ha preg av mørke bær, svisker, rosiner, tørket frukt. Fraværende til svak humlearoma. Fraværende til svak preg og svovel av lagergjær.
Farge/utseende
Klar kobberfarget til mørk brun, gjerne med rødlig skjær. Lite, gyldent skum, som regel med god holdbarhet.
Smak
Kraftig maltsmak med røstet preg, karamell. Kan ha preg av tørket frukt og kaffe, ristet loff, være mer sirupaktig. Tydelig sødme, som så balanseres av bitterhet og syre. Merkbar til tydelig bitterhet. Bitterheten er som regel fra brent malt, men kan også ha noe bidrag fra humle. Svak til merkbar syre. Fraværende humlesmak. Tydelig, lang ettersmak som preges av balanse mellom av sødme, bitterhet og syre.
Kropp
Middels til stor fylde, middels karbonering.
Eksempler
Hansa Juleøl kl. F: Karamell og røstet malt, bitter. Aass Premium Juleøl kl F: Røstet malt, bitter. Ringnes Juleøl Sterk: Sødme balanserer mer med syre. Borg Juleøl kl. F. CB Juleøl kl. F: Karamell og røstet malt. Mack Juleøl kl. F: Mindre sødme, bitter. Fredrikstad Juleøl: Karamell og røstet malt. Dahls Juleøl kl. F: Søtere og mer fruktig.

4 Lys ale

5 Mørk ale

6 India Pale Ale (IPA)

7 Hveteøl

8 Porter/stout

8H Imperial stout

OG FG Alk. % IBU EBC
1070–1115 1014–1028 7,0–12,0 50–90 70–100
Et smaksrikt, mørkt øl med store variasjoner og tolkninger. Eksempler er avdempede engelsk-inspirerte versjoner og kraftigere amerikansk-inspirerte versjoner. På tross av kraftige smaker og kompleksitet skal ølet være balansert.
Aroma
Tydelig til kraftig røstet maltaroma, som kan ha karakter av sjokolade, karamell, kaffe, vørter, lakris, brent malt, soya-saus og/eller aske. Svak til kraftig humlearoma. Fraværende til merkbar alkohol, som da ikke skal virke spritaktig. Fraværende til tydelig nivå av fruktestere, som kan ha karakter av tørket frukt.
Farge/utseende
Mørk rødbrun til sort. Klar til lett tåkete. Lett til kraftig skum.
Smak
Tydelig til kraftig røstet maltsmak, som kan ha karakter av sjokolade, karamell, kaffe, lakris, brent malt soya-saus og/eller aske. Merkbar til kraftig humlesmak og humlebitterhet. Maltsødmen skal være i balanse med bitterhet fra humle og røstet malt. Svak syre kan balansere mot sødme og bitterhet.
Kropp
Medium til kraftig kropp. Svak til middels karbonering.
Eksempler
Great Divide Brewing Company Yeti imperial stout: (amerikansk stil) Mørk sjokolade, kraftig røstet malt og humle. Lervig Konrad’s Stout: (engelsk stil) Estere, vinøs, mindre humle. Samuel Smith’s Imperial Stout: (engelsk stil) vørter, sjokolade, fruktestere, syrlig. Nøgne Ø Imperial Stout: (amerikansk stil) aske, vanilje, sjokolade, bitter humle. Haandbryggeriet Dark Force: kokt skinke/fenoler, brent malt.

9 Lys belgisk øl

9B Lys sterk belgisk ale

OG FG Alk. % IBU EBC
1066– 1007–1015 7,0–NaN 20–40 7–25
Lyse sterke belgiske ales stammer fra en av to historiske tradisjoner: munkenes tripel og de Duvel-inspirerte gyldne ales. I praksis er det mye overlapp blant de kommersielle eksemplene.
Aroma
Svak til merkbar maltaroma, som kan ha karakter av karamell og brødskorpe. Fraværende til svak humlearoma, med karakter av europeiske humletyper. Tydelig til kraftig nivå av fruktestere, som kan ha karakter av banan, ananas, sitrus, tyggegummi, aprikos med mer. Tydelig til kraftig nivå av fenoler, som kan være krydrede (f.eks. nellik, pepper, koriander og kardemomme), marsipanaktige, syrlige med mer. Fraværende til svakt nivå av alkohol, som ikke skal virke spritaktig.
Farge/utseende
Halmgul til ravfarget. Kraftig hvitt skum. Klar til medium tåkete.
Smak
Svak til merkbar søtlig maltsmak, som kan ha karakter av karamell og brødskorpe. Svak til tydelig humlesmak og bitterhet. Særpreg fra aroma går igjen i smaken, og er kjennetegnet ved kompleksitet og en tørr avslutning.
Kropp
Lett til medium kropp. Kraftig karbonering. Fraværende til merkbart varmende alkohol.
Eksempler
Bosteels Tripel Karmeliet: Karamell, sitrus, humlesmak, marsipan, sødme og syre.
Het Anker Gouden Carolus Tripel: Fruktestere, humlearoma, nellik.
St. Bernardus Tripel: Sitrus, korn, fruktestere, tyggegummi, balansert.
Chimay Triple: Sitrus, fenoler, krydret, humlebitterhet.
Duvel: Tørr, sitrus.
Westmalle Tripel: Fruktig, balansert, merkbar sødme, marsipan, varmende alkohol.
La Trappe Tripel: Søtere, svak humlearoma, kraftige fruktestere, tydelig sødme, merkbar humlesmak.
Maredsous: Mindre fenoler og estere, mer maltsødme og karamell, syre balanserer
Kinn Bøvelen: Svakere preg av fenoler og estere.

9D Saison

OG FG Alk. % IBU EBC
1050–1070 1004–1015 5,0–7,0 20–50 7–25
Et kompleks og friskt belgisk gårdsøl med god utgjæring, hvor den komplekse aromaen og smaken overveiende stammer fra gjæren. Øltypen er ofte preget av humle og fenoler, eller fruktighet og maltsødme.
Aroma
Fraværende til merkbar maltaroma, som kan ha karakter av lyst brød, korn eller svak karamell. Svak til tydelig humlearoma, som kan ha karakter av gress, krydderurter eller blomster, fersk humle. Merkbart til kraftig nivå av fruktestere og fenoler, som kan ha karakter av ananas, appelsin og pepper, banan, koriander, vanilje eller nellik kan forekomme. Kan ha fraværende til merkbart preg av brettanomyces. Fraværende til svakt nivå av alkohol.
Farge/utseende
Halmgul til ravfarget. Kraftig hvitt skum. Klar til medium tåkete.
Smak
Ofte god utgjæring, lite restsødme. Fraværende til svak maltsmak, som kan ha karakter av lyst brød eller svak karamell. Svak til kraftig humlesmak, som kan ha karakter av gress, krydderurter eller blomster. Merkbar til tydelig humlebitterhet. Merkbart til kraftig nivå av fruktestere og fenoler, som kan ha karakter av ananas, appelsin og pepper, banan, koriander, vanilje eller nellik kan forekomme. Fraværende til svakt nivå av alkohol. Kan ha fraværende til merkbart preg av brettanomyces.
Kropp
Medium kropp. Kraftig karbonering. Kan være tørrere i avslutning, nesten snerpende.
Eksempler
Saison Dupont: fersk humle, pepper, banan, grapefrukt, tørr, nesten snerpende.
De Glazen Toren: Saison d’Erpe-Mere: søt frukt i aroma, appelsin, pepper.
St Feullien Saison: Søtere, brente mandler, lakris, mindre humle, nellik i fenoler.
Lindheim Farmhouse Ale: Svovel, fruktig, banan, lite bitterhet.
Kinn Slåtteøl: Svovel, merkbar karamell, søtere og mindre bitter, mer fruktig enn fenolsk, mindre humle.

10 Mørk belgisk øl

10B Mørk sterk belgisk ale

OG FG Alk. % IBU EBC
1076–1100 1012–1024 8,0–10,5 20–50 35–70
Det sterkeste klosterølet som ble brygget fra middelalderen og oppover. Opprinnelig bare brygget på klostre nordenfor vinbeltet som flytende brød, men har siden 1900-tallet også vært brygget av kommersielle bryggerier. Ølet er maltrikt og komplekst, og gjæren skaper særpreget. Det er store variasjoner i styrkegraden av smaks- og aromatyper, men ingen av ølene er «kraftigst» på alt. Det skal ha særpreg, men allikevel være balansert. Brukes ofte til mat eller desserter.
Aroma
Tydelig til kraftig maltaroma, som kan ha karakter av brød, nøtter, marsipan, og/eller karamell, minner om mørkt malt. Ytterligere aroma av kandissukker og brun farin fra forgjærede sukkertyper. Tydelig til kraftig vinøs karakter av rosiner, tørkede frukter og fruktestere, alkohol. Fraværende til kraftig fenolisk-krydret karakter. Fraværende til merkbar humlearoma.
Farge/utseende
Mørk kobberfarget til mørk rødbrun. Kraftig kremfarget skum, oftest kort varighet. Klar til medium tåkete.
Smak
Svak til kraftig maltsmak, som kan ha karakter av brød, nøtter, marsipan og/eller karamell. Ytterligere smak av kandissukker og brun farin fra forgjærede sukkertyper. Tydelig til kraftig restsødme. Merkbar syre balanserer maltsødmen. Tydelig til kraftig vinøs karakter av tørkede frukter fra alkohol og fruktestere. Alkoholen kan oppleves som kraftig varmende, men skal ikke ha preg av fusel eller høyere alkoholer. Fraværende til merkbar humlesmak. Svak til tydelig humlebitterhet.
Kropp
Medium til kraftig kropp. Kraftig karbonering.
Eksempler
Rochefort 10: kraftige fenoler og humle. Blå Chimay: bløt og mild. Westvleteren 12: kraftig karamell, mellomting mellom Blå Chimay og Rochefort 10. St. Bernardus Abt 12: fruktig, balansert. Het Anker Cuvee Van De Keizer: søtlig, fruktestere, vinøs. Geiranger Bryggeri Helvetesgjølet Quadrupel: kraftige estere og fenoler, umami.

11 Syrlig øl

12 Norske tradisjonsøl

12A Stjørdalsøl

OG FG Alk. % IBU EBC
1060–1085 1015–1030 6,0–8,5 0–15 10–50
Brygget fra gammelt av i Trøndelag, i dag har stilen hovedsete i Stjørdal. Ølet har kraftig maltsmak balansert med røyk fra oreved.
Malt: Tørket med oreved i et såinnhus, som kan gi et ganske fett røykpreg med hint av skinke, lær og ren tobakk. Gjerne 2-radsbygg
fra lokal avling. En del blander røykmaltet med vanlig basemalt. Vann: En del bruker einerlåg i mesking, noen bruker einer som sil
i rosten. Humle: Som regel edelhumler, men noen varierer også med amerikanske humletyper. Tilsettes i starten av kok. Mesketid:
1 time. 2 timer på råøl. Koking: ca 60 minutter. (ikke koking på råøl) Gjær: Øltypen har den siste generasjonen blitt gjæret med
Idun blå (gir mer fruktig, floralt preg), gjæret på 20-30 grader. Dahlsgjær (gir mer bananpreg) er fortsatt i bruk, men ikke like
mye som før. Andre typer kommersiell gjær er også i bruk, slik som London AleIII. Det er for tiden ikke identifisert opprinnelige
gjærtyper (kveik).
Aroma
Kraftig til dominerende aroma av orerøkt malt. Røykaromaen kan spenne fra kraftig røkt skinke og bacon, til mer lær (godt brukt sæletøy) og tobakk (uparfymert, perique), røyk. Lite eller ingen humle. Tydelig maltrik og fruktig duft, med noe korn. Moderne utgave har litt mindre kraftig røyk. Svakt fruktig preg av gjæren, fraværende til merkbar banan- og esterpreg eller appelsin- og sitrusfrukter, avhengig av om det er brukt Idun blå, kveik eller andre gjærtyper.
Farge/utseende
Stor variasjon, kan variere fra gylden til mørk brun. Svakt til middels tåkete. Kullsyrenivået er lavt til fraværende, liten eller fraværende skumkrone er akseptert.
Smak
Maltsødme dominerer, men balanseres av røykpreg. Mens det i andre øl brukes bitterhet for å balansere, brukes det her røyk (i de kraftigste utgavene er dette et øl du blir tørst av å drikke). Kraftig karakter fra røykmalt, samt merkbar karamellisering av malt. Svak smak av einer som gir lett syre og friskhet dersom dette anvendes. Fraværende humlebitterhet og humlesmak. Som regel fraværende til svak smak av alkohol. Svak til merkbart nivå av fruktestere..
Kropp
Middels til stor fylde.
Eksempler
Klostergården Alstadberger. Stolt Bryggeri Røyklagt.

13 Spesialøl

Rull til toppen