Definisjon av øltyper

Norbryggs typedefinisjoner

Utgave 2021

1 Lys lager

2 Mørk lager

3 Bock

4 Lys ale

5 Mørk ale

6 India Pale Ale (IPA)

7 Hveteøl

8 Porter/stout

9 Lys belgisk øl

10 Mørk belgisk øl

10B Mørk sterk belgisk ale

OG FG Alk. % IBU EBC
1076–1100 1012–1024 8,0–10,5 20–50 35–70
Det sterkeste klosterølet som ble brygget fra middelalderen og oppover. Opprinnelig bare brygget på klostre nordenfor vinbeltet som flytende brød, men har siden 1900-tallet også vært brygget av kommersielle bryggerier. Ølet er maltrikt og komplekst, og gjæren skaper særpreget. Det er store variasjoner i styrkegraden av smaks- og aromatyper, men ingen av ølene er «kraftigst» på alt. Det skal ha særpreg, men allikevel være balansert. Brukes ofte til mat eller desserter.
Aroma
Tydelig til kraftig maltaroma, som kan ha karakter av brød, nøtter, marsipan, og/eller karamell, minner om mørkt malt. Ytterligere aroma av kandissukker og brun farin fra forgjærede sukkertyper. Tydelig til kraftig vinøs karakter av rosiner, tørkede frukter og fruktestere, alkohol. Fraværende til kraftig fenolisk-krydret karakter. Fraværende til merkbar humlearoma.
Farge/utseende
Mørk kobberfarget til mørk rødbrun. Kraftig kremfarget skum, oftest kort varighet. Klar til medium tåkete.
Smak
Svak til kraftig maltsmak, som kan ha karakter av brød, nøtter, marsipan og/eller karamell. Ytterligere smak av kandissukker og brun farin fra forgjærede sukkertyper. Tydelig til kraftig restsødme. Merkbar syre balanserer maltsødmen. Tydelig til kraftig vinøs karakter av tørkede frukter fra alkohol og fruktestere. Alkoholen kan oppleves som kraftig varmende, men skal ikke ha preg av fusel eller høyere alkoholer. Fraværende til merkbar humlesmak. Svak til tydelig humlebitterhet.
Kropp
Medium til kraftig kropp. Kraftig karbonering.
Eksempler
Rochefort 10, Blå Chimay; Westvleteren 12; St. Bernardus Abt 12; Het Anker Cuvee Van De Keizer; Geiranger Bryggeri Helvetesgjølet Quadrupel.

11 Syrlig øl

12 Norske tradisjonsøl

12A Stjørdalsøl

OG FG Alk. % IBU EBC
1060–1085 1015–1030 6,0–8,5 0–15 10–50
Brygget fra gammelt av i Trøndelag, i dag har stilen hovedsete i Stjørdal. Ølet har kraftig maltsmak balansert med røyk fra oreved.
Malt: Tørket med oreved i et såinnhus, som kan gi et ganske fett røykpreg med hint av skinke, lær og ren tobakk. Gjerne 2-radsbygg
fra lokal avling. En del blander røykmaltet med vanlig basemalt. Vann: En del bruker einerlåg i mesking, noen bruker einer som sil
i rosten. Humle: Som regel edelhumler, men noen varierer også med amerikanske humletyper. Tilsettes i starten av kok. Mesketid:
1 time. 2 timer på råøl. Koking: ca 60 minutter. (ikke koking på råøl) Gjær: Øltypen har den siste generasjonen blitt gjæret med
Idun blå (gir mer fruktig, floralt preg), gjæret på 20-30 grader. Dahlsgjær (gir mer bananpreg) er fortsatt i bruk, men ikke like
mye som før. Andre typer kommersiell gjær er også i bruk, slik som London AleIII. Det er for tiden ikke identifisert opprinnelige
gjærtyper (kveik).
Aroma
Kraftig aroma av orerøkt malt. Røykaromaen kan spenne fra kraftig røkt skinke og bacon, til mer lær (godt brukt sæletøy) og tobakk (uparfymert, perique), røyk. Lite eller ingen humle. Tydelig maltrik og fruktig duft, med noe korn. Moderne utgave har litt mindre kraftig røyk. Svakt fruktig preg av gjæren, svak til fraværende banan- og esterpreg.
Farge/utseende
Stor variasjon, kan variere fra gylden til mørk brun. Svakt til middels tåkete. Kullsyrenivået er lavt til fraværende, liten eller fraværende skumkrone er akseptert.
Smak
Maltsødme dominerer, men balanseres av røykpreg. Mens det i andre øl brukes bitterhet for å balansere, brukes det her røyk (i de kraftigste utgavene er dette et øl du blir tørst av å drikke). Kraftig karakter fra røykmalt, samt merkbar karamellisering av malt. Svak smak av einer som gir lett syre og friskhet dersom dette anvendes. Fraværende humlebitterhet og humlesmak. Som regel fraværende til svak smak av alkohol. Svak til merkbart nivå av fruktestere..
Kropp
Middels til stor fylde.
Eksempler
Klostergården Alstadberger

13 Spesialøl

Rull til toppen