Det kom mye positiv tilbakemelding etter at vi la ut kart over forhandlere av utstyr og råvarer på nettsiden vår. Det ble også vist interesse for et kart som viser hvor man kan fylle CO2-flasken sin når den går tom. Siden det ikke var plass på det opprinnelige kartet er det nå lagt ut et eget kart som gir en oversikt over fyllingsstasjoner for CO2. Oversikten er ikke fullstendig, så gjerne si ifra til Informasjonsansvarlig i Norbrygg om du vet om flere stasjoner.
Alle kjente forhandlere av råvarer og utstyr for hjemmebrygging er kartlagt og tilgjengelig på nettsiden til Norbrygg! Forhandlerne er delt inn i ulike kategorier, noe som indikeres av pekeren. Vet du om forhandlere som ikke står oppført, eller er noen forhandlere oppført ugyldig: si ifra til Informasjonsansvarlig i Norbrygg.
Norbrygg har en egen oversikt over forhandlere som gir rabatt til medlemmer. Se hele oversikten her.
Butikkene til Europris er ikke lenger med i kartet. Din nærmeste butik finner du nå her.
Siste endring: 11.12.2010.
Klikk på pekeren for navn, adresse, weblink og evt vareutvalg. Klikk på ‘+’ og ‘-‘ for å zoome inn og ut. Forskyv kartet ved å klikke et sted på kartet og dra kartet dit man ønsker.
Jeg skal prøve å sette opp litt enkelt og oversiktlig når og hvorfor og hvordan man kan bruke visse salter til å justere mineralinnholdet i bryggevannet sitt. Jeg skal ikke gå inn på tekniske beskrivelser av pH-verdier og sånn, men prøve å sette opp noen lettfattelige grunnprinsipper.
Meldrøye (engelsk ergot, latin Claviceps purpurea) er en giftig parasitt-sopp som vokser på korn og andre gressarter. Rug er spesielt utsatt, men meldrøye kan også forekomme på andre arter som hvete og bygg. I det siste [2006] har flere norske hjemmebryggere funnet tilfeller av meldrøye i rugmalt fra tyske Weyermann, så her vil vi se litt nærmere på fenomenet og hva man kan gjøre for å unngå meldrøye i ølet.
En lørdags morgen i slutten av november 2006 var ni forventningsfulle deltakere og en håndfull like spente kursholdere og arrangører benket i Ole Engers laftede bryggerhus, klare for å gå i gang med Norbryggs første dommerutdanning. Etter å ha vært på studietur til Sverige for et par år siden, var vi nå klare til å utdanne de første øldommerne på norsk jord. Dette er et svært viktig skritt på veien for å ytterligere høyne kvaliteten på bedømningen i Norbryggs konkurranser og dermed fremme hjemmebryggingens posisjon i Norge.
Endel hjemmebryggere prøver seg på å dyrke egen humle til sine brygg, og dette kan være en artig bigeskjeft til bryggingen. Denne artikkelen inneholder i hovedsak stoff om hvordan man høster og tørker humlen. Hvordan humlen best dyrkes er verdt en hel artikkel (eller flere) i seg selv, her har jeg bare tatt med en kort innføring i dyrkingen.
På denne siden vil vi presentere endel materiale som vil være aktuelt for folk som er interessert i smaking, evaluering og konkurransedømming av øl. Det vil si både de som vil avholde ølsmakinger i en uformell sammenheng og de av dere som er eller ønsker å bli dommer i Norbryggs konkurranser. Spesielt når det gjelder sistnevnte gruppe vil vi etterhvert prøve å få til et opplegg med smakskursing, men i første omgang vil vårt tilbud være å finne på denne siden.
Det er visst ingen som vet hvilken øltype juleøl går under og det er vel ikke så rart, sannsynligvis er dette et øl som ligger mellom bayer og bokk. Med svært mange likheter begge veier. Av de mørke øltypene i Norge er vel juleølet det mest populære av dem alle og verdsettes svært høyt av begge kjønn. Som nesten alt annet øl i Norge er også dette en lagerøltype som kan inneholde flere forskjellige maltsorter, ofte en pilsner eller lagermalt som basismalt. Enkelte bryggere vil derimot la münchenermalt føre an som hovedingrediens. Går man tilbake i tid var münchenermalt svært mye brukt i Bayern, historisk sett er dette den riktige malten for et mørkt øl av lagertypen. Den gangen eksisterte ikke slike spesialmaltsorter som sjokolade og krystall. De aller fleste juleølvarianter vil bestå av disse 4 maltsortene i forskjellige mengdeforhold, pilsner/lagermalt, münchenermalt, krystallmalt og ev. små mengder sjokolademalt.
I den tiden jeg har brygget har omkvedet vært at gjæren kan du bruke om igjen mange ganger, helst bør gjæren høstes fra toppen hvis den overgjærer eller ta slam fra bunnen hvis den undergjærer. Tøm dette i et sterilt syltetøyglass og lagre det til neste gang du skal brygge. Dette er vel og bra hvis du skal brygge innen ganske kort tid, og at du begrenser antall ganger du gjenbruker gjæren. For det første blir gjæren utsatt for autolyse (kannibalisme) når næringen tar slutt, og for det andre så dør gjærcellene i en mengde av ca. 25% pr. uke grovt regnet. Det vil naturligvis også skje en gradvis nesten uunngåelig infisering for hver gang gjæren blir gjenbrukt selv om rensligheten din er uklanderlig.
Ølets historie strekker seg tusenvis av år tilbake, nylig ble det laget et øl basert på en oppskrift funnet i de egyptiske pyramider. I vikingtiden var øl og mjød en viktig drikk, og senere var det vanlig å brygge øl til festlige anledninger rundt på gårdene på landsbygda, man måtte faktisk gå fra gård og grunn hvis man unnlot å brygge.