FAQ – Ofte stilte spørsmål

Medlemsfordeler

Som medlem i Norbrygg får du:

  • Rabatt hos flere forhandlere av utstyr og råvarer.
  • Mulighet om opplæring til øldommer: få sertifikat og bli dommer i NM eller juleølkonkurransen!
  • Adgang til underforumet for Norbrygg-medlemmer
  • Mulighet til å påvirke Norbryggs virke i årsmøtet og på forumet
  • Mulighet til å sende inn ølet ditt til vurdering dersom du ønsker råd
  • Hjelp til å utvikles som hjemmebrygger
  • Hjelp til å finne hjemmebryggere i dine omgivelse.

Vi har per i dag rabattavtale med våre samarbeidspartnere:

  • Bryggeland
  • Bryggselv
  • Petit Agentur
  • Humle og Malt
  • Ølbrygging.no
  • Brygging.no
  • Vestbrygg
I tillegg får du tilgang til arrangementer som er kun for Norbryggs medlemmer og rabatt på alle åpne arrangement.
Forumet har mye nyttig informasjon om hjemmebrygging. Noe av dette er bare tilgjengelig for betalende medlemmer.

Har ølet for lite humlearoma?

Dersom ølet lukter for lite humle, prøv så å

  • tilsette aromahumle kortere tid før kokeslutt
  • tørrhumle ølet i gjæringskaret
  • bruke humlepercolator før vørterkjølingen

Er ølet for lite bittert?

Dersom ølet ble for lite bittert, prøv så å

  • koke vørteren i lengre tid
  • bruke mere humle (neste gang)
  • tørrhumle i gjæringskaret

Er ølet for bittert?

Dersom ølet ble for bittert, prøv så å

  • koke vørteren i kortere tid
  • bruke mindre humle
  • sjekke humlekvaliteten (alpha-% og ferskhet)
  • lagre over lengre tid

Har ølet for lite munnfølelse/kropp?

Dersom ølet har for lite munnfølelse, altså har for lite ‘body’ eller kropp, så kan du prøve å

  • øke maltandelen
  • humle kraftigere
  • forlenge proteinrasten (ved stegmesking)
  • bruke mere caramalt
  • forlenge alpha-amylaserasten (ved stegmesking), eller
  • meske ved høyere temperatur
  • bruke en gjær med laver attenuasjon

Er stammvørteren for svak / for lav OG?

Dersom du har for tynn vørter, altså vørter med for lav OG (original gravity), så kan du tilsette kokt maltekstrakt eller koke vørteren lengre slik at mer vann fordamper.

Ved neste brygg kan du prøve å tilsette noe mer malt. Det kan lønne seg å følge med på utbyttet på oppsettet ditt, slik at du vet omtrentlig hvor mye malt du trenger for å treffe ønsket OG.

Er stammvørteren for sterk / for høy OG?

Dersom du har for konsentrert vørter, altså vørter med for høy OG (original gravity), så kan du tilsette vann i vørteren. Dette skal skje før eller under gjærtilsetning.

Norsk springvann er i de fleste tilfeller rent nok til at du kan tilsette rett i gryta eller gjæringskaret. Hvis du vil være helt på den sikre siden kan du koke vannet i 10 minutter og avkjøle det før du tilsetter det til vørteren.

Faller skummet i ølglasset fort sammen?

Dersom skummet faller sammen for fort så kan du prøve å

  • meske inn på høyere temperatur (dersom du benytter deg av stegmesking)
  • forkorte proteinrasten (gelder også kun for stegmesking)
  • skylle mesken nøyaktigere og helle den første vørteren tilbake i mesken for klarere vørter
  • bruke mer bitterhumle eller koke vørteren lengre, eller
  • koke vørteren kortere slik at mindre nitrogenforbindelser feller ut
  • fjerne hot thrub mere nøye
  • gjære ølet på lavere temperatur

Smaker og lukter grønølet eddik?

Når ditt ferske øl smaker og lukter eddik så er vørteren blitt infisert med eddikbakterier. Kast brygget eller bevar en liten mengde som blir til øleddik

Tar skyllingen for lang tid?

Dersom det tar for lang tid å tappe vørteren fra mesketanken så er det stor sjanse for at malten er blitt kvernet for fint. Små maltdeler tetter filteret. Kvern grovere neste gang. Det kan også hende at temperaturen på skillevannet er for lavt. Sikt mot 78 °C.

Blir ølet for søtt?

Når det ferdige ølet blir for søtt så kan du overveie å

  • minske andel caramalt
  • forlenge alpha-amylase-steget (ved flerstegsmesking), eller
  • senke mesketemperaturen lite grann
  • gjære ølet ved lavere temperatur
  • tilsette mere gjær på ‘high kräusen’
  • passe på at du tilsetter nok frisk gjær

Blir ølet uklart (lenge)?

Det kan finnes flere årsaker til at ølet ikke blir klart, selv når det står lenge. Du kan prøve å

  • lagre lengre
  • ettergjære på lavere temperatur (under 5 °C)
  • ikke bruke skyllevann som er varmere enn 78 °C
  • koke vørteren lengre, for å forhindre uklarhet pga proteiner (gjelder særdeles malt med Kolbach < 40)
  • streve etter bedre renslighet og raskere nedkjøling av vørteren, for å unngå infeksjoner
  • bruke Isinglas (fellingsmiddel laget av fiskeblære), Agar-Agar eller Irish Moss for å kvitte seg med gjærtåke

Hva er brakelåg/einerlåg?

Brakelåg eller einerlåg er avkok av einerkvister, gjerne med bær på, og brukes som bryggevann i tradisjonell norsk hjemmebrygging. Eineren gir ølet en krydret aroma, samtidig som det skal ha preserverende egenskaper. Videre kan einerkvistene fungere som en sil nederst i mesketanken. Einerlåg har også vært brukt til andre formål enn ølbrygging; den skal visstnok være bra mot håravfall og flass, og virke legende på utslett, skabb og verkende sår. Bad i varm einerlåg ble videre ansett som et godt middel mot gikt.

Hvor kan jeg få kjøpt humleplanter for å dyrke min egen humle?

Humleplanter som er til salgs på hagesentre er prydplanter, og det er svært tvilsomt om disse vil gi kongler som er egnet til brygging(bitterhet, aroma), hvis de i det hele tatt produserer kongler.  I verste fall får du en hannplante uten kongler! Humlen som brukes i brygging har blitt dyrket frem i århundrer for dette formål, så det du trenger er en rotstokk (rhizom) av en velkjent humlesort. Undertegnede bestilte en rhizom fra svenske Humlegården (www.humle.se) for en del år tilbake, men de siste årene har de visst ikke hatt humlerhizomer for salg. Andre har bestilt med godt resultat fra dette gartneriet i Skottland: www.poyntzfieldherbs.co.uk. En annen løsning kan være å bestille fra USA, for eksempel fra www.morebeer.com eller www.freshops.com. Hvis disse ikke er villige til å sende rhizomer til utlandet, kan man omgå dette ved å benytte seg av frakttjenester fra www.magnum.no.

Hvor kan jeg få tak i undermodifisert pilsnermalt?

Undermodifisert pilsnermalt med lav Kolbach-index har tradisjonelt vært brukt i fremstilling av kontinental pilsner, og krever proteinrest for å unngå uklart øl. Malten fra Ottadalen mølle er undermodifisert og egner seg svært godt for tradisjonell dekoksjonsmesking eller stegmesking for å lage en ”historisk korrekt” pilsner. Bruk gjerne proteinrest på 50-55°C i 20-30 minutter og så forsukringsrest på rundt 67°C i en times tid. Brukere av malten rapporterer også at den krever lang modningstid på ølet, 2-3 måneder. Ta kontakt med Ottadalen mølle her: http://www.ottadalen.norgesfor.no/, tlf. 61 21 18 20.

Hva er Imperial IPA eller Double IPA?

Double IPA (også kalt Imperial IPA) er en relativt ny øltype, og kan defineres som en ekstra sterk versjon av en vanlig (amerikansk) IPA – India Pale Ale. For øltypen har sitt utspring i den amerikanske mikrobryggeribransjen, og den første double IPA regnes for å være Rogue IPA, som så dagens lys i 1996. Som kjent har den amerikanske IPA gjerne litt mer av alt enn engelske IPA’er, og en double IPA er enda et par hakk kraftigere. Fargen er gjerne en tanke mørkere enn en vanlig IPA, og bitterheten er svært kraftig med opptil 100+ IBU. Denne svært høye verdien er imidlertid til en viss grad balansert av en høy OG, som ligger i området 1.075-90 eller mer. Det er imidlertid humlen som står i fokus i dette ølet, og de fleste varianter er tørrhumlet med generøse mengder amerikansk humle som Cascade etc. Gode eksempler på øltypen er Three Floyds Dreadnaught (Imperial IPA), Nørrebro Bryghus North Bridge Extreme, Pizza Port Frank (Double IPA), Valley Brew Uberhoppy (IPA),

Hvordan kan jeg fryse ned gjær ved hjelp av glyserol?

Er ikke glyserol farlig? Glyserol er noe av det minst farlige du kan putte i vørteren din. Gjæren spiser nok opp glyserolen lenge før den er ferdig med de litt tyngre sukkerartene. Glyserol er et viktig stoff i kroppen vår, både som et mellomprodukt under nedbrytning av sukker, og som en bestanddel av fett. Når man koker såpe av fett (trigylerider) vil man derfor få glyserol som et biprodukt. Glyserol er også et vanlig brukt søtningsstoff i andre sammenhenger enn øl.

Når man tilsetter glyserol til gjærcellene er det for at vannet ikke skal fryse til is. Da vil nemlig iskrystallene lett dannes på tvers av celleveggene og ødelegge disse. 30% glyserol er normalt å bruke for å hindre dette. Ved -60°C og lavere vil man da kunne lagre gjær nærmest
uendelig. I en vanlig fryser på -20°C vil det nok også gå bra over lengre tid. På labben ville jeg bare blandet 1 ml gjærkultur og 1 ml 60% glyserol og puttet i et plastrør. Klarer man å holde det sterilt er det ikke noe i veien for å dyrke opp store mengder fra en liten startkultur!

Hva trenger jeg av utstyr, og hvor mye vil det koste?

Du trenger riktignok noe utstyr, og denne investeringen kan komme på en tusenlapp eller to for et fullt maltbryggingsoppsett. Når man tar i betraktning de lave råvarekostnadene, er imidlertid denne engangsutgiften raskt spart inn etter noen brygg. Utstyret som trengs er i hovedsak varmtvannstank, mesketank, kokekjele med varmekilde, gjæringskar, samt diverse småsaker som hevert, termometer etc. Se mer info i denne artikkelen. Hvor du får tak i utstyr, se nederst på denne siden.

Til ekstraktbrygging trenger du stort sett bare en stor kjele.

Smaker hjemmelaget øl godt?

JA! Med litt trening kan du enkelt brygge ditt eget øl som er fullt på høyde med, eller enda bedre enn, det bryggeriene lager. Resultatet av Norøls juleøltest 1998 er et håndfast bevis på dette. Grunnen er at du som hjemmebrygger kan bruke de beste ingredienser uten å måtte snu på hver krone for å minske kostnadene. Du har også full kontroll med resultatet, og kan brygge et øl helt etter din egen smak istedenfor å prøve å tilfredsstille et bredt kundespekter.

Er det lovlig?

JA! Svaret på dette spørsmålet har imidlertid ikke vært 100% klart før sommeren 1999. For i "Lov om tilvirking, innførsel og beskatning av øl" (Ølloven) av 28. juni 1912, het det at "Til ubeskattet hjemmebrygning maa tilvirkeren ikke anvende malt, maltekstrakt eller vørter, som er blit ham overdrat av nogen anden, eller som er tilvirket i anlæg, hvis tilvirkning er bestemt til salg eller derav til at tilberede varer til salg." Dette skulle altså bety at hjemmebrygging i praksis ikke var tillatt med mindre man maltet kornet selv. Vinlegging til eget bruk har imidlertid vært fullt lovlig i alle år, noe som klart var en urimelig forskjellsbehandling.  Siden 1997 har det riktignok vært klart at den ovennevnte paragrafen ble sett bort fra når det gjaldt brygging til eget bruk, men helt på det tørre har vi jo ikke hatt det.

De dager er imidlertid over nå, for 1. juli 1999 ble Ølloven helt og holdent opphevet! Hjemmebrygging er dermed 100% lovlig, og ingen skal lengre ha dårlig samvittighet for å bedrive denne edle kunst (hvis noen da har hatt det tidligere…)

 

Hva er IBU / hvordan regner jeg ut bitterheten i ølet mitt?

IBU står for International Bittering Unit, og er et mål på bitterheten i ølet. En nøyaktig verdi krever laboratoriemålinger, men man kan på en enkel måte estimere IBUen i ølet og derved bitterheten. Dette gjøres med følgende formel:

Der m = humlens masse i gram og V = bryggets ferdige volum i liter. % alfasyre skal angis på humlepakken, og % utnyttelse angir hvor effektivt uttrekket av bitterstoffene er i kokekjelen. Dette varierer med bl.a. koketiden og styrken på vørteren i kjelen. Hvis man koker bitterhumlen i 60 minutter som er det vanligste, i en vørter på rundt 1.040-1.050, kan man regne med 25-30% utnyttelse. Ved ekstraktbrygging med konsentrert vørter i kjelen på rundt 1.100, kan vi anta rundt 15% utnyttelse. Eksempel: 50 g humle med 5% alfasyre kokt i en standard vørter som nevnt over til et brygg på 25 liter, gir rundt 25 IBU, som er en middels bitterhet.

Hva er OG/FG/SG/oechslegrader?

SG (specific gravity, på norsk "relativ tetthet") forteller oss hvor mye sukkerstoffer som er oppløst i vørteren eller ølet, og måles ved hjelp av et hydrometer/oechslevekt. En måling gjort før gjæringen starter kalles OG (original gravity), mens en måling etter at gjæringen er over kalles FG (final gravity). Vanlig OG for et øl med rundt 5 vol.% alkohol er 1.050, eller 50 oechslegrader. Som en tommelfingerregel ligger FG på rundt 1/4 av OG. Måling av OG og FG forteller oss hvordan gjæringen har forløpt.

Hvordan regner jeg ut alkoholstyrket på ølet mitt?

Alkoholen i ølet er dannet av maltsukkeret som gjærer bort, og derfor gir forskjellen mellom OG og FG en indikasjon på hvor mye alkohol som finnes i ølet. Hvis du deler differansen på 7,6 får man estimert alkoholinnhold i volumprosent. (Vi regner her med oechslegrader, dvs. de to siste sifrene i SG-verdiene. Eksempel: Et øl med OG 50 og FG 12 har rundt

   (50-12)/7,6 = 4,9% alkohol.

En enda enklere tommelfingerregel er å dele OG på 10 for å få alkoholstyrken.

Hvor sterkt kan hjemmebrygget øl bli?

Med tradisjonelle ingredienser og teknikker som er tilgjengelig for hjemmebryggere, er det mulig å få ølet opp i rundt 10% vol. Men da må man bruke svært mye malt, og et slikt brygg blir veldig søtt. Et øl med OG på 1.120 kan gjerne ende på rundt 1.040 i FG, som jo tilsvarer OG på en vanlig bitter! Gjæren klarer seg helt enkelt ikke ved så høye alkoholnivåer. I tillegg blir utbyttet av malten svært dårlig, da store mengder maltsukker blir liggende igjen i mesken etter uttapping av vørteren. For å oppnå en tilstrekkelig høy OG kan man nemlig ikke skylle vørteren med ekstra vann. Men det man kan gjøre for å utnytte det resterende maltsukkeret er å tilsette mer vann til mesken og lage et nytt øl av denne andre uttappingen. For de fleste hjemmebryggere er det heller ikke noe poeng å lage et sterkest mulig øl, man finner fort ut at øl på rundt 4-6% som regel blir best i lengden, det er jo også her de fleste øltyper finnes. Når man som en kuriositet brygger et knallsterkt øl, erfarer man også at de som regel må lagres et år eller to for å bli virkelig bra.

Hvordan lager jeg en gjærstarter (forkultur)?

Når man brygger med tørrgjær får man mer enn nok gjærceller til 25 liter øl fra rundt 10 gram gjær, men i en pakke flytende gjær er det langt færre celler. Derfor må man dyrke opp gjæren i et "mini-brygg" før man kan tilsette den til selve brygget. Minste anbefalte størrelse på gjærstarteren er 0,5 liter for alegjær og 1 liter for lagergjær, men det anbefales likevel å minst doble disse mengdene for å være sikret en god og fullstendig gjæring. Du lager enkelt en starter ved å koke opp ønsket mengde vann, og tilsette ca 1 desiliter maltekstrakt per liter vann. Hvis du bruker Wyeast må du på forhånd ha "klemt igang" pakken som beskrevet bakpå pakken, slik at den er oppblåst når du skal ha den i starteren.

Etter å ha kokt vørteren i noen minutter, kjøles den ned til romtemperatur og helles i en egnet flaske. Pass på at alt er nøye desinfisert med f.eks. klorin. Gjæren tilsettes så, og gjærlås settes på. Rist godt. La starteren stå i romtemperatur (både for ale- og lagergjær), og bruk gjæren når den er på sitt mest aktive (etter ca et døgn). Hell hele innholdet av flasken i brygget. Hvis du lager en ekstra stor starter på flere liter kan det evt. lønne seg å la starteren stå litt ekstra, og helle vekk endel av væsken og kun bruke gjærslammet. Ved bruk av store gjærpakker som Wyeast XL kan man strengt tatt helle den oppblåste pakkens innhold rett i vørteren dersom pakken er fersk, men det anbefales likevel å lage en starter for best mulig resultat.

Hva er RIMS?

RIMS står for "recirculating infusion mash system", og er som navnet antyder et bryggesystem hvor vørteren resirkuleres kontinuerlig gjennom mesken i løpet av hele meskingen. Systemet ble utviklet av amerikanske hjemmebryggere, og har siden oppnådd stor popularitet blant "avanserte" hjemmebryggere. I tillegg til et vanlig bryggeoppsett bestående av en varmtvannstank, en mesketank og en koketank, har et RIMS-oppsett et varmekammer m/varmeelement og en pumpe som pumper vørteren gjennom varmekammeret. Vørteren tappes ut i bunn av mesketanken og pumpes tilbake på toppen av mesken etter å ha vært gjennom varmekammeret. De fleste har også en temperaturføler og en termostat/temperaturkontroller tilkoblet varmeelementet, slik at man kan styre temperaturen i mesken nøyaktig. Dette er svært hendig ved mesking på flere temperaturtrinn. Andre fordeler med RIMS er at vørteren blir svært klar på grunn av den kontinuerlige resirkuleringen, og at man oppnår et godt utbytte av malten. Ulempene er selvfølgelig prisen samt at utstyret krever endel justeringer for å fungere optimalt.

Hvordan brygger jeg en «ekte» pils?

For å få ølet lyst nok er det viktig at du bruker en lysest mulig malt, dvs. pilsnermalt. En oppskrift med 100% pilsnermalt er greit å begynne med som et utgangspunkt. Evt. kan man tilsette et par hundre gram lys krystallmalt (til 25 liter øl), da helst carapils. Bruker man mørkere krystallmalt kan ølet fort bli for mørkt til en pils. Hvis man brygger med maltekstrakt kan det ofte være vanskelig å få ølet lyst nok, siden ekstrakten har en tendens til å bli mørkere pga fremstillingsprosessen samt at den mørknes ved lagring. Bruk derfor ferskest mulig lys eller ekstra lys maltekstrakt, da helst tørket maltekstrakt (spraymalt) som gjerne er lysere enn flytende maltekstrakt. Eventuelt kan man også tilsette mindre mengder hvetemaltekstrakt, maltodekstrin eller til og med risekstrakt for å få ølet lyst. Sistnevnte bør ikke brukes i for store mengder, da blir det som amerikansk Budweiser (40% ris!).

Tilsett for all del ikke vanlig sukker, da vil ølet få en tynn cideraktig smak. Som humle bør du bruke tyske eller tsjekkiske typer som f.eks. Saaz eller Hallertau. Gjæren og gjæringstemperaturen er også svært viktig for å få den riktige pils-smaken, som kjennetegnes av en ren og klar smak med innslag av svovel og noen ganger diacetyl/smørmalt (typisk tsjekkisk pils). Det anbefales på det sterkeste å bruke flytende gjær, f.eks. Wyeast 2278 Czech pils for en typisk tsjekkisk pils, eller 2007 Pilsen lager for en renere og tørrere variant. Det er viktig å gjære ølet ved kjølig temperatur, rundt 8-12°C. Hvis man gjærer ved romtemperatur vil man få en mer fruktig og ale-aktig smak. Til slutt bør pilsen helst lagres kaldt fra noen uker til noen måneder, gjerne helt ned mot frysepunktet.

Hva er mjød?

Mjød er honningvin, og lages ved å blande honning med vann og la dette gjære. Som oftest bruker man vingjær, men spesiell mjødgjær finnes også. Mange tror at mjød er et annet (gammelt) navn på øl, men dette er altså feil. Vikingene drakk både mjød og øl. Mjød var for overklassen da honning var en luksusvare som i hovedsak måtte importeres fra utlandet, mens øl var drikken for menigmann. Mjød kan være søt eller tørr, og med eller uten kullsyre. I tillegg til ren mjød finnes det også diverse varianter som lages med andre ingredienser i tillegg til honning, som på engelsk kalles hhv. braggot (med malt), melomel (med frukt), cyser (melomel med epler), pyment (melomel med druer), metheglin (med krydder/urter) og hippocras (pyment med krydder/urter).

Hvor mye gjær skal jeg bruke?

Svaret på dette avhenger naturligvis av om du bruker tørrgjær eller flytende gjær. Hva gjelder tørrgjær er svaret enkelt, du skal bruke minst 0,5 gram tørrgjær per liter vørter for ale, og det dobbelte for lager. Altså rundt 12,5 g gjær for et ale-brygg på 25 liter, og rundt 25 g gjær til 25 liter lagerøl. Siden posene med tørrgjær inneholder veldig mange gjærceller går det også fint å få i gang gjæringen ved å bruke mindre gjær, men ved å følge anbefalingen over ligger man på samme nivå av gjærceller per liter vørter som anbefales for et kommersielt bryggeri. Da er man sikret en god utgjæring med best mulig smakspåvirkning fra gjæren. Og for best mulig resultat anbefales det også at tørrgjæren rehydreres i en kopp oppkokt og avkjølt vann før bruk.

Ved bruk av flytende gjær er svaret litt mer sammensatt, da ulike produsenter ikke har like mange gjærceller i sine pakninger, og gjæren formerer seg ulikt i forskjellige startere. Men som en tommelfingerregel kan man si at ved å starte med en pakke fra Wyeast eller Whitelabs bør man lage en én-liters starter for 25 liter ale, og det dobbelte for lager. Det anbefales på det sterkeste å bruke Wyeasts XL-pakker fremfor de vanlige pakkene, da XL-pakkene inneholder mange ganger flere gjærceller, og ikke er så mye dyrere. Whitelabs-rørene skal inneholde omtrent like mye gjær som Wyeasts XL-pakker.

Hvis du bruker gjærslam (slurry) fra bunnen av gjæringskaret er det enda vanskeligere å gi et nøyaktig svar, siden slammet kan ha forskjellig gjærinnhold fra brygg til brygg. Likevel kan man generelt si at man bør bruke ca 2 desiliter ferskt gjærslam til 25 liter vørter. Det enkleste er nok å bruke hele gjærkaken om igjen ved å tappe av det opprinnelige ølet og tappe en ny vørter rett oppå. Noen hevder at dette kan gi for mye gjær, men etter vår erfaring gir ikke denne fremgangsmåten merkbare uheldige bismaker på ølet. Likevel kan det ved bruk av hele gjærkaken være lurt å stikke om ølet til en ny beholder etter at primærgjæringen er over, slik at det ikke skal sitte for lenge på mye gammelt bunnslam.

Hvor mye malt/maltekstrakt skal jeg bruke?

Brygger du med malt fra grunnen, tar du utgangspunkt i den lyse basismalten som gir hovedparten av bryggets maltsukker, som regel pilsner- eller pale-malt. Basismalten har et potensielt utbytte på ca 300 oechslegrader per kilo per liter, dvs ved å meske 1 kg malt i 1 kg vann ville man teoretisk sett fått en OG på 300, under ideelle forhold. I praksis klarer man ikke å få ekstrahert alt maltsukkeret fra malten under meskingen, utbyttet (effektiviteten) ligger som regel på 75-85% for hjemmebryggere. Eksempel: Hvor mye lys malt skal jeg bruke for å oppnå en OG på 50 i et brygg på 25 liter? Effektiviteten antas å være 75%.

  Mengde malt = (ønsket OG * bryggets volum) / (potensielt utbytte * bryggeriets effektivitet)

  Mengde malt = (50 * 25) / (300 * 0,75) = 5,55 kg.

Hvis du i tillegg til basismalt også bruker litt spesialmalt som krystall eller svartmalt, vil dette også bidra med maltsukker, ca 200-250 oechslegrader/kg/liter.

Ved bruk av maltekstrakt blir regnestykket enklere, da man ikke trenger å ta hensyn til effektiviteten av meskingen. All maltekstrakten oppløser seg jo i bryggevannet. Selvfølgelig er det forskjell på tørket maltekstrakt (”spraymalt”) og flytende maltekstrakt (maltekstraktsirup), og sistnevnte kan også ha forskjellig innhold av vann fra produsent til produsent. Likevel kan man med god nøyaktighet bruke følgende tommelfingerregel: 300 oechslegrader/kg/liter for flytende maltekstrakt, og 333 oechslegrader/kg/liter for tørket maltekstrakt.

Eksempel: 1,8 kg flytende maltekstrakt og 1,5 kg tørket maltekstrakt til 20 liter vørter gir en OG på:

  (1,8 * 300 + 1,5 * 333) / 20 = 52.

Hvor mye humle skal jeg bruke?

Dette avhenger selvfølgelig av hvor mye bitterhet og humlesmak du ønsker i ølet. Bitterhumlen, som tilsettes i begynnelsen av kokingen, avgjør hvor bittert ølet blir, og aromahumlen, som tilsettes mot slutten av kokingen, avgjør mengden humlearoma og –smak. I en tidligere spalte har vi beskrevet hvordan man kan regne ut ølets IBU, som angir bitterheten. IBU-verdien avhenger som kjent av mengden humle og dens innhold av alfasyrer, bryggets volum, samt graden av utnyttelse av humlen i kokekjelen. 10-15 IBU er så godt som umerkelig bitterhet, mens de fleste internasjonale øltyper ligger på 20-tallet et sted. Når vi kommer over 30 begynner bitterheten å gjøre seg gjeldende, mens øl med over 40 IBU har et kraftig preg av humlebitterhet. De aller mest humlede øltyper kommer sjelden over 60-80 IBU.

I en øloppskrift er det gjerne oppgitt hvor mye som skal brukes av en gitt humlesort med en gitt alfasyreprosent, eller det er oppgitt den aktuelle humlesorten samt ølets IBU. I sistnevnte tilfelle må man kjenne humleutnyttelsen i sitt bryggeoppsett, og regne ut IBU som forklart tidligere. I det førstnevnte tilfelle, hvis ikke annet er oppgitt, må man bare anta at humleutnyttelsen er den samme som hos oppskriftsmakeren, og bruke samme mengde humle, eventuelt justert mengde hvis alfasyreinnholdet på den humlen du har fått tak i avviker fra oppskriften. Dette leder oss til konseptet AAU (alpha acid units), som er en enklere variant av IBU. Her antar man kort og godt at utbyttet er det samme for alle oppskrifter, og AAU regnes ut som produktet av humlemengde og alfasyreprosent. Altså kan man kun bruke AAU for å sammenlikne bitterheten i brygg som har samme volum. I USA brukes ounces (oz), i Norge er det greiere å bruke gram som mengdeenhet. Eksempel: 50 gram Cascadehumle med 5% alfasyreinnhold gir AAU=250. Skal du bruke en humle med kun 4% alfasyreinnhold, må du altså bruke 250/4 = 62,5 gram for å oppnå samme bitterhet.

Når det gjelder aromahumlen er humlemengden ikke avhengig av alfasyreinnholdet, da humlearomaen sitter i humleoljene, ikke i alfasyren. Med andre ord; hvis det står 50 g Cascade 5% i oppskriften, og du bare har Cascade med 6% alfasyreinnhold, skal du likevel bruke 50 gram aromahumle. Bitterheten vil ikke bli merkbart høyere av å bruke aromahumle med høyere alfasyreinnhold, da lite eller ingen bitterhet ekstraheres ved så kort koketid som aromahumlen har (0-10 min, generelt sett). Noen øltyper, som endel kontinentale lagere, har gjerne ingen tilsetning av aromahumle. For et svakt preg av humlearoma og –smak, kan 10-15 gram aromahumle (til 25 liter øl) tilsettes i de siste minuttene av kokingen. Kun et par minutters koking gir mest aroma, mens noen minutter til fordamper de mest flyktige oljene, og gir i hovedsak humlesmak til ølet. 30-40 gram til 25 liter vørter gir en „normal“ humlearoma til en typisk ale, mens en dobbel tilsetning på 50 g de siste 15 minuttene og 50 g det siste minuttet vil gi en kraftig humlesmak og –aroma til brygget, f.eks. til en amerikansk pale ale.