Lørdag 12. januar 2002 fant bedømmingen av eksperimentet sted, og vi var vel alle litt spente på hvor store/små smaksforskjellene ville bli og om det i det hele tatt er mulig å oppdage såkalte hussmaker. Bedømmingen gikk ikke først og fremst ut på å kåre noen vinner som f.eks. under en NM-konkurranse, men å gi hver enkelt brygger en god kommentar på både godt og vondt.
Dommerne benyttet de vanlige dommerskjemaene (med en liten forskjell) for å kunne gi kommentarer på ting som Bouquet, Utseende og Smak, i tillegg ble det skrevet så fyldige kommentarer som tiden vi hadde til rådighet tillot. Forskjellen fra de vanlige dommerskjemaene brukt under NM, var at max oppnåelig poengsum her var 32 poeng. Det fremgår av tabellen (se link under) hva som var max poeng på de ulike kriteriene. Et øl som fikk 30 poeng under dette eksperimentet kan altså ikke sammenliknes med et øl som har fått 30 poeng under NM (der max er 50).
Det var 16 øl som skulle smaksbedømmes, en deltager hadde dessverre et uhell med sitt brygg og kunne ikke delta.
Bedømmingen ble foretatt av en fagjury på 3 personer; Jens Maudal, Attila Thuroczy og Richard Tysland, alle med lang erfaring som hjemmebryggere. Ølet ble skjenket slik at dommerne ikke så flaskene, og alle koder var ukjente for dommerne. I tillegg til denne fagjuryen som benyttet dommerskjemaer med både poeng og kommentarer, var det også en "publikumsjury" som fikk smake på ølet på en litt mer uformell måte, dvs. de så flaskene og kodene under smakingen. Publikum ga utelukkende kvalitative vurderinger. Da det kun var dobbelt så mange publikummere som dommere, var det mer enn nok øl til alle…
Foreløpig konklusjon
Smakspanelet konkluderer med at det var overraskende stor kvalitetsvariasjon tatt i betraktning at kriteriene i utgangspunktet var så like. Det mest oppsiktsvekkende var kanskje den store variasjonen i bittersmak, dette kan bero på forskjellig type kokekjeler som brukes og ev hvor raskt nedkjølingen av vørteren skjer.
Kommentarene og resultatene fra evalueringen vil etterhvert bli sammenholdt med informasjonen fra de ulike bryggenes loggskjemaer, for å se om det er noen sammenhenger eller mulige årsaker til at ølene smakte som de gjorde. Etterhvert som disse dataene blir analysert bør vi ta en nettdiskusjon på resultatene som fremkommer, kanskje det kan komme noe nyttig ut av det. Det er også en viss mulighet for at vi får lab-testet et par av ølene som skilte seg spesielt ut for ting som bitterhet, farge og alkoholinnhold.
