Hjemmebrygging endelig tillatt!
1. juli 1999 ble den s.k. "Ølloven" av 1912, hvor det het seg at avgiftsfri brygging kun var tillatt dersom man maltet kornet selv, opphevet. Dermed er hjemmebrygging endelig formelt […]
1. juli 1999 ble den s.k. "Ølloven" av 1912, hvor det het seg at avgiftsfri brygging kun var tillatt dersom man maltet kornet selv, opphevet. Dermed er hjemmebrygging endelig formelt […]
I sommer (1999) sto NORBRYGG bak et fellesinnkjøp av ingredienser til medlemmene. Over 3 tonn malt av diverse typer fra svenske Tärnö Säteri og flere titalls kilo assortert humle fra
Vinneren av Norbryggs juleølkonkurranse (se under) gikk videre til Norøls juleølfestival 10. november for å konkurrere mot de store bryggerienes juleøl. Juleølet til Jan Arve Fuglaas/Kjetil Hornæs gjorde det meget
Norbrygg-medlemmene Leif Gundersen og Rune Eriksens hjemmebrygde juleøl kom på henholdsvis 1. og 3. plass under NORØLs juleølfestival 13. november. Av alle de store norske bryggeriene var det kun Aass som kunne måle seg med hjemmebryggene, og endte opp på andreplass. En stor seier for hjemmebryggingen!
Norbrygg jobber stadig med å kartlegge lokallag for hjemmebryggere rundt om i landet. Formålet med dette er å bidra til økt aktivitet og samhold blant bryggere, og gi nybegynnere et miljø de kan henvende seg til for å få råd og hjelp i begynnelsen. Oversikten blir kontinuerlig oppdatert og publisert på denne siden.
Vi ser for oss at lokallagene, i samarbeid med Norbrygg, kan stå for både aktiviteter, kursvirksomhet og fellesinnkjøp av råvarer/utstyr (gjennom rabattavtaler for lokallag forhandlet frem av Norbrygg) i de ulike regioner av landet. På denne måten ønsker vi at foreningens medlemmer i hele landet skal kunne dra nytte av vårt tilbud. I tillegg tror vi det kan føre til mer sosialt samvær i bryggemiljøet.
Vi ønsker hovedsakelig å kartlegge ølbryggerlag og -foreninger som er åpne for nye medlemmer. Men for at man evt kan få kontakt med lokale hjemmebryggere uten nødvendigvis å bli medlem i et laug, så vil vi nå også kartlegge bryggerlaug som i utgangspunkt ikke er åpne for nye medlemmer. Se oversikten over merking lenger ned for å se hvilken betydning fargen på pekeren i kartet har.
Selv om det ikke er noe formelt krav, vil vi på det sterkeste oppfordre til at alle medlemmene av lokallagene er medlemmer av Norbrygg, spesielt med tanke på å dra nytte av våre rabatter ved fellesbestillinger. Ikke minst er det viktig å følge med på Norbrygg sitt forum, som er åpent for alle.
Så da oppfordrer vi alle hjemmebryggerlag rundt om i landet til å sende oss noen ord om foreningen! Aktuelle ting å få med kan være:
Informasjonen som sendes inn vil bli publisert fortløpende. Vi tar selvfølgelig også imot informasjon om folk som ønsker å starte lokallag i sitt område.
Send informasjonen om ditt lokallag til informasjonsansvarlig i Norbrygg. Skriv gjerne også informasjonen ut på forumet under Regionalt forum.

Oversikt over lokallag
På denne siden vil vi presentere endel materiale som vil være aktuelt for folk som er interessert i smaking, evaluering og konkurransedømming av øl. Det vil si både de som vil avholde ølsmakinger i en uformell sammenheng og de av dere som er eller ønsker å bli dommer i Norbryggs konkurranser. Spesielt når det gjelder sistnevnte gruppe vil vi etterhvert prøve å få til et opplegg med smakskursing, men i første omgang vil vårt tilbud være å finne på denne siden.
Det er visst ingen som vet hvilken øltype juleøl går under og det er vel ikke så rart, sannsynligvis er dette et øl som ligger mellom bayer og bokk. Med svært mange likheter begge veier. Av de mørke øltypene i Norge er vel juleølet det mest populære av dem alle og verdsettes svært høyt av begge kjønn. Som nesten alt annet øl i Norge er også dette en lagerøltype som kan inneholde flere forskjellige maltsorter, ofte en pilsner eller lagermalt som basismalt. Enkelte bryggere vil derimot la münchenermalt føre an som hovedingrediens. Går man tilbake i tid var münchenermalt svært mye brukt i Bayern, historisk sett er dette den riktige malten for et mørkt øl av lagertypen. Den gangen eksisterte ikke slike spesialmaltsorter som sjokolade og krystall. De aller fleste juleølvarianter vil bestå av disse 4 maltsortene i forskjellige mengdeforhold, pilsner/lagermalt, münchenermalt, krystallmalt og ev. små mengder sjokolademalt.
I den tiden jeg har brygget har omkvedet vært at gjæren kan du bruke om igjen mange ganger, helst bør gjæren høstes fra toppen hvis den overgjærer eller ta slam fra bunnen hvis den undergjærer. Tøm dette i et sterilt syltetøyglass og lagre det til neste gang du skal brygge. Dette er vel og bra hvis du skal brygge innen ganske kort tid, og at du begrenser antall ganger du gjenbruker gjæren. For det første blir gjæren utsatt for autolyse (kannibalisme) når næringen tar slutt, og for det andre så dør gjærcellene i en mengde av ca. 25% pr. uke grovt regnet. Det vil naturligvis også skje en gradvis nesten uunngåelig infisering for hver gang gjæren blir gjenbrukt selv om rensligheten din er uklanderlig.
Ølets historie strekker seg tusenvis av år tilbake, nylig ble det laget et øl basert på en oppskrift funnet i de egyptiske pyramider. I vikingtiden var øl og mjød en viktig drikk, og senere var det vanlig å brygge øl til festlige anledninger rundt på gårdene på landsbygda, man måtte faktisk gå fra gård og grunn hvis man unnlot å brygge.
Ved bruk av malt istedenfor maltekstrakt brygger man på samme måte som bryggeriene gjør, helt fra bunnen. Dette er noe mer omfattende, men ikke noe "vanskeligere". Dette er fremgangsmåten for en-stegs infusjonsmesking, som passer bra for en nybegynner. Malten bør være vel-modifisert, f.eks. engelsk pale malt. Fremgangsmåten baserer seg på bruk av en kjøleboks som meske- og silkar. Utstyret nevnt nedenfor er det man trenger i tillegg til vanlig bryggeutstyr som brukes ved ekstraktbrygging.