Bedømming av øl

Hvordan smaker man øl?

Hvordan man smaker øl er ganske individuelt, men noen saker som man bør tenke på for å få med seg så mye som mulig av ølets preg og egenskaper. Det er bl a viktig å holde opp ølet riktig og i et rent glass av middels størrelse. Kanskje noe unødvendig å påpeke at men ofte får øl servert i feil glass som kanskje ikke er helt rene, både hjemme og på puben. Hjemme er det lett å skylle glasset i forkant, men ikke på puben… Ofte vaskes de i maskiner sammen med fete tallerkener og nedsauset bestikk, som gjør at glasset lukter ille og dermed også ølet, samt at skummet ikke holder seg. Av og til henger glassene stilfult over baren og samler på et lag med tjære og nikotin fra sigarettrøyk

Glass

Smaksglass skal helst være stettglass, ikke for store med ca maks volum på 25cl, og helst laget av tynt glass. Glassene skal være nyskylt med kaldt vann før man heller ølet opp i.

Temperatur

Ulike øltyper bør smakes og serveres ved ulike temperaturer for å fremheve ulike sider av øltypen. Generelt sett kan man si at undergjæret øl skal serveres kaldere enn overgjæret, uansett alkoholstyrke. Lyst lagerøl serveres ved ca 8-12 grader, ale og bitter ved 13-15 grader, porter og stout 14-16 grader og til sist sterkøl som vinner på å serveres ved litt høyere temperaturer, som f eks Barley Wine ved 16-18 grader. Det er uansett alltid bedre å servere øl for kaldt enn for varmt. Dersom ølet er for kaldt så kan du bare vente inntil det er blitt varmere og f eks varme glasset i hånden. Serveres ølet derimot for varmt så er det fint lite man kan gjøre med det.

Skjenking

Lukt på glasset (ja, det virker litt pettimeter men for å vite hvilken lukt som kommer fra glasset og hvilken lukt ølet står for så er det like greit å få ordning på dette med en gang. Av og til kan maskinvaskede glass lukte ille og da vil ølet også lukte ille). Hell ølet fra ca 1-2 desimeters høyde så at det dannes rikelig med skum. Dette får ølet til å ‘puste’ og tillater kullsyren som er oppløst i ølet til å komme seg ut av løsningen og ta med seg en del aroma fra ølet, slik at det er lettere å detektere. Hell ikke opp mer i glasset enn 3 cm + skum. Det skal være igjen plass for å svirre ølet rundt i glasset uten at det renner over, samtidig som at aromanene som så frigjøres forblir i glasset.

Aroma

Svirr ølet rundt i glasset og lukt. Å prøve å lukte for intensivt og for lenge bedøver bare effektivt luktesansen, prøv kun å lukte litt på ølet noen ganger og dann deg en mening om ølets aroma. Vurder maltpreg, humlearomaer, frukt, blomst, epler, svovel, grønnsaker, honing, karamell osv. Lukt også på andre ting når du ikke drikker øl, tenk på hvordan frukt, krydder, mat, lær osv lukter for lettere å kjenne igjen aromaene når de finnes i ølet. Å finne ord for å beskrive aromaemner er ikke alltid så lett, men gjennom å skaffe seg en ‘aromabank’ i hodet går det lettere og lettere etter hvert. Skriv ned, eller si, umiddelbart hva du kjenner, analyser ikke uten å lukte med et åpent sinn. Prøv aldri å analysere ‘om dette er en sånn og sånn øl, så skal den lukte slik og slik…’. Det er en effektiv måte å lure seg selv på. Lukt på ølet uten å være forutinntatt. Vær spontan.

Farge/Utseende

Først nå, etter å ha dannet seg en oppfatning om ølets aroma, er det på tide å vurdere utseendet. Grunnen til det er at det er mange aromaemner som er veldig flyktige. Hvis du ikke lukter dem med en gang så er de ofte forsvunnet rett etterpå.

Ta nå en ordentlig titt på ølet. Farge, klarhet, skum, skumfarge og stabilitet. Øl kan ha mange forskjellige farger og utseender, men øl skal fremfor alt se godt og appetittlig ut.

Smak

Ta en passe stor slurk, hold den i munnen og gjør som vinsmakerne og beveg ølet rundt i munnen. Er ølet lett, tungt, fruktig, syrlig, bittert, ru, blomsteraktig, maltpreget, humlearomatisk? Bobler det på tungen pga mye kullsyre? Virker bitterheten ru, balansert eller dominerende? Når du har beveget ølet rundt i munnen har du to muligheter å velge imellom. Enten, som de fleste velger, så svelger du ølet, eller så spytter du det ut. Tidligere sa man at man var nødt til å svelge ølet for å kjenne bitterheten ordentlig, men så langt bak på tungen sitter ikke smaksløkene som kjenner bitterhet. Det er altså valgfritt å spytte ut ølet eller svelge det.

Nå er det på tide å vurdere ettersmak og hvilken munnfølelse ølet etterlater. Lang, kort, friskt, varmende, eller ru?
Noen forslag for smakstester til å begynne med:

  • Under- mot overgjæret, dvs lager mot ale. Tenk her på den rene smaken i det undergjærete ølet mot fruktigheten i det overgjærete ølet.
  • Filtret eller pasteurisert og filtrert samt pasteurisert øl. Mange mikrobryggerier pleier å lage både filtrert og ikke-filtrert øl til en de puber, som så kan sammenlignes. Sørtysk hveteøl finnes ofte med og uten Hefe (gjær), dvs filtrert eller ikke. Vil du prøve noe annet hjemme så finnes mange mikrobrygg på vinmonopolet (Nøgne Ø, Haandbryggeriet, Ægir osv). Ingen av dem er pasteurisert og noen av dem kan være filtrert.
  • Samme øl på flaske resp fat er ofte svært forskjellig. Hvilket er bedre? Det er opp til deg og din smak.
  • Porter mot stout. Porterens sjokoladepreg mot stoutens tørre ristede smaken.
  • Tysk pils med hard metallisk bitterhet mot tsjekkisk mykhet, og hvorfor ikke en internasjonal lager som Heineken eller Grolsch med grønnsakstoner i aroma og smak?

Smak, oppdag, og nyt!

Skroll til toppen