Norbryggs dommerskjema

Norbryggs dommerskjema brukes for å gi tilbakemelding til bryggere om hvordan ølet deres passer innenfor en bestemt typebetegnelse.

Innholdsfortegnelse

Måltall

OG (eng.) Original Gravity. Vørterens vektfylde før gjæren tilsettes. Angis i gram per liter.

FG (eng.) Final Gravity. Ølets vektfylde etter gjæring, lagring og eventuell frysing. Angis i gram/liter.

IBU (eng.) Internasjonal Bitter Units – enhet til beskrivelse av ølets bitterhet. Forskjellige øltyper kan ha samme IBU men oppleves som forskellige.

EBC (eng.) European Brewing Convention – en skala for farge på malt og øl. Den anvendte skala er kun veiledende. Spesielt mørke farger kan være vanskelige å vurdere. En EBC-verdi skal måles med et fotospektrometer og angis normalt kun som et tall.

EBC 3-6            Lys halmgul

EBC 7-10          Halmgul

EBC 11-15        Gyldengul

EBC 15-25        Ravfarget

EBC 25-35        Kobberfarget

EBC 35-45        Mørk kobberfarget / lys brun

EBC 45-60        Rødbrun / brun

EBC 60-80        Mørk rødbrun / mørkebrun

EBC 80-100     Rødsort / brunsort

EBC 100+         Sort

Begrepsforklaring

Dommerne bedømmer ølene etter Norbryggs typedefinisjoner. Dommerne starter først med å vurdere aroma da det er noen flyktige aromastoffer som fordamper raskt, før de beskriver utseendet på ølet og smaker på det. Til slutt beskriver de munnfølelse med karbonering og andre karakteristika, før de kommer med en samlende vurdering av ølet der de ofte foreslår forbedringsmuligheter.

Det er en del ord og uttrykk som kan være litt ukjente for mange, her følger en ordliste:

  • Acetaldehyd – aroma av grønne epler (gjærbiprodukt)
  • Alkohol – allmenn effekt av etanol og andre høyere alkoholer. Varmende smak.
  • Astringent/skallbeskhet – følelse av sammentrekning av munnen, som å bite i et drueskall. Ofte assosiasjon til surhet. Tanniner. Kommer oftest fra koking av maltrester, for lang mesking, skylling med for mye vann, for varmt el. hardt vann.
  • Bittert/beskt – kommer fra humle, brungjær eller skallrester.
  • Diacetyl/smørsmak – smør/margarin eller smørkaramell. Forårsakes av for tidlig avbrutt gjæring eller av bakterier.
  • DMS – søt, maisliknende aroma/smak. Kan komme av malten eller for kort koking eller for liten rørlighet i kokingen, treg vørterkjøling eller i ekstreme fall bakteriell infeksjon.
  • Fenolisk – aroma og smak av en el. flere av følgende i kombinasjon: medisin, plast, sprakende elledning, gasbind, røyk, nellik. Forårsakes ofte av villgjær el. bakterier. Kan komme av maltet. Rester av rengjøringsmiddel kan bidra.
  • Fruktig/estere – minner om banan, bringebær, pære, eple, jordbær eller andre fruktige smaker. Forsterkes med høyere gjæringstemperaturer og visse gjærstammer.
  • Gjærsmak/aroma – enten gjær i løsning (som ikke har sedimentert) eller øl som modnet med bunnsats av gjær for lenge uten omtapping.
  • Humleoljer – aromatisk, blomsteraktig, krydret, urter. Ikke beskt/bittert.
  • Kjøletåke (chill haze) – protein-tanninsammensetninger som oppstår ved lave temperaturer. Påvirker ikke smaken. Redusering av proteiner eller tanniner i brygging eller gjæring minsker effekten.
  • Klorofenolisk – kommer av en kjemisk kombinasjon av klor og mikroorganismer. Unngå klorert vann.
  • Kokte grønnsaker/kålliknende – aromaen og smaken kommer ofte av at gjæringen har kommet igang for sent og bakterier i vørteren har tatt over.
  • Kornsmak – smak av rent såkorn. Viss karakter er OK i visse øltyper.
  • Lysskadet – duft av skunk/katt p.g.a. eksponering av dagslys. Visse humlesorter kan gi liknende karakter.
  • Løsemiddel – smak og aroma som kommer fra visse alkoholer ofte beroende på høye gjæringstemperaturer. Som aceton el. tynner.
  • Metallisk – forårsakes av eksponering mot metall. Kan også beskrives som tinn, mynt el. blod. Sjekk utstyret.
  • Oksidert – uggen, innestengt, gammel. Utvikles i kontakt med oksygen etter hvert som ølet eldes. Påskyndes av høye lagringstemperaturer. Smaken kan bli vinaktig, som bløt bølgepapp, råtne grønnsaker, sherryliknende, barnebleier. Unngå oksygeneksponering ved all pumping, dekantering, tapping m.m. og fyll flaskene godt. Unngå varme!
  • Salt – grunnsmaken salt minner om bordsalt. Kan bero på overdrevet vannbehandling med natriumklorid (bordsalt), kalsiumklorid eller magnesiumsulfat (Epsomsalt) mm.
  • Sur/syrlig – skarp, bitter aroma, skarp smak. Grunnsmak. Påminner om eddik el sitron. Assosiasjoner til melkesyre el eddiksyre.
  • Svovel – råtne egg, tente fyrstikker. Biprodukt fra visse gjærstammer. Kommer an på gjæringstemperatur. Minsker med alder. Mest åpenbart i flaske-ettergjæret øl.
  • Søt – grunnsmak.

Mengdeord

Ingen eller fraværende: Under deteksjonsgrense. Dommeren klarer ikke å kjenne smak eller lukt av emnet, selv om andre kan kjenne det svakt

Svak: Dommeren kan så vidt kjenne emnet. På grensen av deteksjonsgrense og det vil kreve noe trening å kjenne igjen emnet.

Merkbar: Dommeren kan kjenne emnet og det er med på å definere smaken eller aromaen. En uerfaren smaker bør kunne kjenne igjen emnet.

Tydelig: Dommeren kjenner godt emnet og det er en viktig eller avgjørende rolle i å definere smaken eller aromaen. En utrent smaker bør ikke ha problemer med å kjenne smaken.

Kraftig: Dommeren kjenner emnet klart i smak eller aroma og det er en avgjørende del av smaks- eller aromabildet. For en utrent smaker vil emnet være en definerende del av smaken- eller aromaen.

Dominerende: Dommeren kjenner smak eller aroma av emnet så kraftig at det klart vil kamuflere andre smaker eller aromaer. En utrent smaker vil ha problemer med å kjenne bakenforliggende emner.

Nedlasting av skjema

Skroll til toppen