Vestnorsk kulturakademi har tatt iniativet for å få hjemmebrygging med kveik på UNESCOs verdensarvsliste. Dette er en unik bryggetradisjon man kan spore nærmere 1000 år tilbake i tid i skriftlige kilder, og som vi helt sikkert har holdt på med mye lengre. Siden hjemmebrygging med kveik ble «gjenoppdaget» i 2014 har det skjedd mye, og som en kickstart på søknaden ble det arrangert et fagseminar og kickoff på Voss 26. og 27. februar 2020.
![2020_02_28 08_51 Office Lens](https://norbrygg.no/wp-content/uploads/2020_02_28-08_51-Office-Lens.jpg)
Fagseminaret hadde ca 35 deltagere, med mange kjente fjes innenfor ølbrygging, men også forskning og historie. På kvelden sto Vestlandet fylke for bevertningen, og vi håper de putter litt midler i potten for arbeidet. Det er fort to-tre år med forskning dokmentasjon som må til for å få gjennom en UNESCO-søknad. Vi håper også at noen av presentasjonene blir tilgjengelige i ettertid, og nevner noen stikkord:
- Gamle byggeskikker med hus med åre (åpent ildsted enten midt i rommet eller i et hjørne) er sterkt knyttet til ølbrygging, og var vanlig over hele Europa. Svingbare grytestativ for brygging over åpen flamme var vanlig, og man vet at det var slike «røykhus» i bruk som bolighus helt fram til minst 1905.
- Gjær begynner å spre seg i kommersiell bruk, «katta er ute av sekken». De store bryggeriene er trege til å ta det i bruk, men mindre behov for kjøling og raskere gjærings- og modningstid er et stort økonomisk potensiale.
- Alt tidligere labarbeid på bryggerier har gått ut på å isolere én gjærtype. Det er så langt identifisert over 1200 gjærtyper i kveik, og det er ingen kommersiell erfaring med å få til stabile kulturer med flere gjærtyper stabilt (alle blandinger man får kjøpt i dag av bakterier, etc er rendyrkninger som så blandes).
- NIBIO og andre forskningsmiljøer formelig tripper etter å DNA-sekvensiere kveik da genmangfold er artig og viktig.
- Kveik er genetisk sett en gren som ligner på tradisjonell europeisk ølgjær, «Beer1», og alle kveikene finnes på denne grenen.
- Sahti-bryggingen i Finland ligner veldig. Denne måten å brygge på har vært meget utbredt, og det ser ut til at det er grunnen til at man har kultivert bygg (her skal det visst forskes mer).
![2020_02_28 11_02 Office Lens](https://norbrygg.no/wp-content/uploads/2020_02_28-11_02-Office-Lens.jpg)
Det er også et stort behov for å få opp lovverk og avtaler rundt bruk av kveik. I dag er det over 491000 patenter med «brewing» i navnet, og det har allerede begynt å dukke opp patenter som inneholder ordet «kveik». Selv om rettighetene etisk sett tilhører familiene der kveiken har gått i arv, er det ingen ting i internasjonalt lovverk som hindrer kommersielle i å bruke og tjene penger på en kveik uten å gi noe tilbake til opphavet eller forskningsmiljøet som har jobbet med å få den fram (stygge eksempler på enzymproduksjon i fisk og amerikanske investeringsfond ble nevnt). Brygging og advokatfag er to forskjellige verdener, men det ser ut som det kanskje kan komme opp noen standardavtaler som er enkle å bruke.
![2020_02_27 15_32 Office Lens](https://norbrygg.no/wp-content/uploads/2020_02_27-15_32-Office-Lens.jpg)
Det interessante nå er at det er mer interesse fra utenlandske media enn norske rundt kveik. Det er store muligheter rundt reiseliv og kultur, og selv om UNESCO-søknaden skulle gå gjennom om to-tre år er det ikke nok. Historien om kveik er det opp til oss og fortelle og bruke.