Det er visst ingen som vet hvilken øltype juleøl går under og det er vel ikke så rart, sannsynligvis er dette et øl som ligger mellom bayer og bokk. Med svært mange likheter begge veier. Av de mørke øltypene i Norge er vel juleølet det mest populære av dem alle og verdsettes svært høyt av begge kjønn. Som nesten alt annet øl i Norge er også dette en lagerøltype som kan inneholde flere forskjellige maltsorter, ofte en pilsner eller lagermalt som basismalt. Enkelte bryggere vil derimot la münchenermalt føre an som hovedingrediens. Går man tilbake i tid var münchenermalt svært mye brukt i Bayern, historisk sett er dette den riktige malten for et mørkt øl av lagertypen. Den gangen eksisterte ikke slike spesialmaltsorter som sjokolade og krystall. De aller fleste juleølvarianter vil bestå av disse 4 maltsortene i forskjellige mengdeforhold, pilsner/lagermalt, münchenermalt, krystallmalt og ev. små mengder sjokolademalt.

I den tiden jeg har brygget har omkvedet vært at gjæren kan du bruke om igjen mange ganger, helst bør gjæren høstes fra toppen hvis den overgjærer eller ta slam fra bunnen hvis den undergjærer. Tøm dette i et sterilt syltetøyglass og lagre det til neste gang du skal brygge. Dette er vel og bra hvis du skal brygge innen ganske kort tid, og at du begrenser antall ganger du gjenbruker gjæren. For det første blir gjæren utsatt for autolyse (kannibalisme) når næringen tar slutt, og for det andre så dør gjærcellene i en mengde av ca. 25% pr. uke grovt regnet. Det vil naturligvis også skje en gradvis nesten uunngåelig infisering for hver gang gjæren blir gjenbrukt selv om rensligheten din er uklanderlig.

Ølets historie strekker seg tusenvis av år tilbake, nylig ble det laget et øl basert på en oppskrift funnet i de egyptiske pyramider. I vikingtiden var øl og mjød en viktig drikk, og senere var det vanlig å brygge øl til festlige anledninger rundt på gårdene på landsbygda, man måtte faktisk gå fra gård og grunn hvis man unnlot å brygge.

Ved bruk av malt istedenfor maltekstrakt brygger man på samme måte som bryggeriene gjør, helt fra bunnen. Dette er noe mer omfattende, men ikke noe "vanskeligere". Dette er fremgangsmåten for en-stegs infusjonsmesking, som passer bra for en nybegynner. Malten bør være vel-modifisert, f.eks. engelsk pale malt. Fremgangsmåten baserer seg på bruk av en kjøleboks som meske- og silkar. Utstyret nevnt nedenfor er det man trenger i tillegg til vanlig bryggeutstyr som brukes ved ekstraktbrygging.

Innledning

La meg åpne med følgende påstand : Hjemmebrygget øl er i mange tilfeller bedre enn et kommersielt produkt. Vel det var en drøy påstand,- men under gitte forutsetninger er dette ingen umulighet. De av dere som har hatt erfaring med de såkalte ølsettene som har vært på markedet en god stund vil nok stille seg tvilende til den innledende påstanden,- og det med full rett. Selv om kvaliteten av denne form for hjemmebrygging har bedret seg betydelig, vil en konkurrering med de kommersielle produsentene betinge andre metoder. Ved å bruke de samme råvarer og et prosessforløp tilnærmet bryggerienes kommer man et langt skritt på vei, og med litt erfaring er man i mål. De fleste har nok en forestilling om at dette er en komplisert fremgangsmåte som det er uinteressant å sette seg inn i, og nettopp de samme tankene satt jeg også med for noen år tilbake da jeg tilfeldigvis dumpet bort i dette temaet. Her tok jeg feil,- to uker senere ( tiden det tok å få tak i, samt lage det nødvendige utstyret) var jeg i gang. I dag fortoner dette seg som et gjøremål på lik linje med brødbaking. Et av de første ordene for øl oversettes faktisk med «flytende brød».

Dette er fremgangsmåten for enkel ekstraktbrygging. Mange nybegynnere begynner med ekstrakt før de går over på noe mer avansert (maltbrygging), men dette er absolutt ikke nødvendig. Fordelen med ekstrakt er at man ikke trenger så mye plass og spesialutstyr.

Temperaturangivelsene er for ale-gjær, som er det enkleste å begynne med. Uhumlet maltekstrakt anbefales sterkt. Da kan man selv bestemme humleinnholdet, og man får en mye friskere humlesmak enn med humlet ekstrakt (f.eks. ølsett), som ofte inneholder humleekstrakt av tvilsom kvalitet.

Det er veldig viktig å desinfisere grundig alt som kommer i kontakt med ølet etter kokingen. Vi bruker vanlig klorin i oppløsningen 2 ts til 4 ss per ca 25 liter vann. Skyll godt etterpå.

Det kreves ikke 100 ulike ingredienser for å brygge et godt øl. Det enkle er gjerne det beste. Begynn med denne oppskriften:

• 3 kg maltekstrakt
• 150 g Saaz humle (ca 3% alpha)
• Vann til 20 liter
• Tørrgjær

Tilsett 100 g av humlen ved begynnelsen av kokingen, 25 g når 15 minutter gjenstår og resten 2 minutter før slutt.

Gjæret ved romtemperatur blir dette en fin ale. Gjæret ved 10° C med undergjær får du et utmerket lagerøl. (For å kunne kalle det en pilsener, bør ekstrakten være ekstra lys av farve.)

[caption id="attachment_32" align="alignleft" width="110"]Munton’s ølsett[/caption]Mange ølbryggere med lang fartstid og diverse diplomer på veggen vil prøve å fortrenge det. Jeg skal innrømme det først som sist: Jeg begynte med et enkelt ølsett, en slik boks som du finner i alle øl- og vinutstyrsbutikker. Boksen inneholder som regel 1,8 liter med maltekstraktsirup, tilsatt noe humle. Man kan lage et akseptabelt øl fra et slikt sett, så lenge man følger noen enkle prinsipper.

For mye skum i ølet – det er et problem jeg har strevet mye med etter at jeg gikk over til å bruke Corneliusfat. Min erfaring har vært at det er vanskelig å finne solid informasjon om hvordan man får orden på dette. Det viser seg også at mange andre har det samme problemet, i større eller mindre grad.

Det er fullt mulig å løse skumproblemet fullstendig. Jeg har tillatt meg å sette sammen en liste over aktuelle tiltak. Jeg vil tro mange som driver med fatøl kan finne nyttig informasjon her.

Dette er ikke ment som en fullstendig veiledning i bruk av ølfat. Slikt finnes andre steder, se f.eks. Ebrew.