Øltypedefinisjoner NM 2021

mai 23, 2022

Arkivert versjon: Norbryggs typedefinisjoner NM 2021

Utgave 2021

1 Lys lager

1A Moderne lys lager

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1044–1056	1008–1015	4,5–5,6	35–45	7–15

En lys karakterfull undergjæret øl med et markant bidrag fra humlen, alle humlesorter er tillatt.
Aroma: Humlen skal være middels til kraftig. DMS og diacetylnivå fraværende til svakt.
Farge/utseende: Halmgul til gylden. Kraftig skum. Klar til lett tåkete.
Smak: Velhumlet, med middels til kraftig humlebitterhet. Lys maltkarakter, som ikke dominerer. DMS og diacetylnivå fraværende til svakt.
Kropp: Lett til medium kropp.
Eksempler: Nøgne Ø Pils, Det Lille Bryggeri Bjønnøl, Jämtland Hell.

1B Internasjonal lager

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1044–1050	1010–1016	4,5–5,3	20–30	6–12

En industriell og lett tilgjengelig versjon av pilsnerølet. Det er ikke ualminnelig at det kun brukes bitterhumle, malten suppleres ofte med råfrukt, og ølet gjærer et par grader varmere enn normal pilsnergjæring.
Aroma: Generelt sett en svak aroma av malt og humle. DMS skal være svakt til middels. Diacetyl skal være fraværende.
Farge/utseende: Lys halmgul til gylden. Helt klar, uten tåke.
Smak: Fraværende til svak søt maltsmak. Svak humlesmak og -bitterhet.
Kropp: Lett til medium kropp. Høyt kullsyreinnhold.
Eksempler: Carlsberg, Heineken, Grøn Tuborg, (Amerikansk) Budweiser.

1C Tsjekkisk pilsner

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1046–1052	1012–1017	4,1–5,0	35–45	7–15

Tsjekkisk pilsner kjennetegnes av stor maltfylde og restsødme, samt bruken av Saaz-humle. Diacetyl er ofte en del av karakteren.
Aroma: Svak til middels krydret humleduft. Svak til middels maltaroma av brød og kjeks. Diacetylnivå fra fraværende til middels.
Farge/utseende: Gylden. Kraftig og tykt skum. Klar til lett tåkete.
Smak: Fyldig maltsmak balansert av markant humlekarakter. Høy restsødme og middels til kraftig bitterhet.
Kropp: Medium kropp, middels kullsyrenivå, lavere enn de fleste undergjæret øltyper.
Eksempler: Pilsner Urquell, Budweiser Budvar, Staropramen Pilsner.

1D Tysk pilsner

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1045–1050	1006–1012	4,5–5,3	30–40	5–10

Tysk pilsner er en lys og tørr pilsnerøl, med markant humlebitterhet. Det harde og sulfatrike vann i Nord-Tyskland gjør at ølet har en mer kantet og humlet profil enn de tsjekkiske pilsnere.
Aroma: Humleduften skal være svak til kraftig. Lys maltaroma fra fraværende til svak. DMS skal være svak til kraftig. Diacetyl skal være fraværende.
Farge/utseende: Lys halmgul til halmgul. Kraftig og tykt skum. Klar.
Smak: Frisk og skarp og lett metallisk hard humlesmak. Middels til kraftig humlebitterhet. Svak til middels smak av pilsnermalt, som ikke skal dominere. DMS skal være svak til kraftig. Diacetyl skal være fraværende.
Kropp: Lett til medium kropp. Høyt kullsyreinnhold.
Eksempler: Bitburger Premium, Warsteiner Premium Verum, Jever Pilsener.

1E Münchener Helles

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1044–1050	1008–1012	4,5–5,5	18–25	7–14

Münchener helles er en bløt og maltdominert lys lager.
Aroma: Pilsnermalt dominerer aromaen, med karakter av brød og korn. Svak humlearoma av mellomeuropeiske typer. DMS fra fraværende til svak. Diacetyl skal ikke forekomme.
Farge/utseende: Halmgul til gyldengul. Holdbart hvitt skum. Klar til lett tåkete.
Smak: Svak humlebitterhet. Middels til kraftig maltsmak, med karakter av brød og korn, men ingen karamell. DMS fra fraværende til svak. Diacetyl skal ikke forekomme.Svak humlebitterhet. Middels til kraftig maltsmak, med karakter av brød og korn, men ingen karamell. DMS fra fraværende til svak. Diacetyl skal ikke forekomme.
Kropp: Medium kropp. lav til middels karbonering.
Eksempler: Weltenburger Barock-Hell, Ayinger Jahrhundert, Hacker-Pschorr Münchner Hell.

1F Norsk pilsner butikk-klasse

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1040–1045	1010–1010	4,5–4,75	25–35	6–8

Vanlig norsk pilsner er ganske ensartet nesten uansett hvilket bryggeri som står bak. Ølet har gjerne noe mer aroma, smak og fylde enn internasjonal og særlig amerikansk lager. Men den er ikke like karakteristisk som tysk pils (eller tsjekkisk). Forskjellene er dog ikke så store. Norsk pils brygges etter renhetsloven uten mais, ris m.m. På grunn av dagens lovverk holder norsk pils alltid ca 4,5 vol% alkohol.
Aroma: Liten til middels humlearoma. Stort sett ikke grønnsakstoner.
Farge/utseende: Lys farge, ingen kjøletåke. Lite skum.
Smak: Mye kullsyre. Ikke søt, men noe bitterhet og humlesmak bør finnes. Ingen fruktighet eller diacetyl.
Kropp: Liten til middels fylde.
Eksempler: Aass pils, Frydenlunds pils, Ringnes pils.

2 Mørk lager

2A Moderne mørk lager

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1044–1058	1010–1016	4,5–6,0	25–40	20–70

En mørk karakterfull undergjæret øl med en god balanse mellom malt og humle, alle humlesorter er tillatt.
Aroma: Humlen skal være svak til kraftig. Markant maltaroma med karakter av brødskorpe, karamell eller sjokolade. DMS og diacetylnivå fraværende til svakt.
Farge/utseende: Ravfarget til mørkebrun. Klar til lett tåkete.
Smak: En velhumlet øl, med lett til medium bitterhet, som er balansert av medium til kraftig maltkarakter. Maltkarakteren kan beskrives som brødskorpe, kjeks, karamell eller sjokolade. DMS og diacetylnivå fraværende til svakt.
Kropp: Medium kropp. lav til middels karbonering.
Eksempler: Samuel Adams Boston Lager, Nørrebro New York Lager

2B Wiener

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1048–1056	1010–1016	4,8–5,6	22–28	16–30

Wiener øl er en mørk lager, kjennetegnet ved balanse mellom malt og humle. Fargen kommer fra wiener- og münchenermalt. Humlen er mellomeuropeisk.
Aroma: Middels til kraftig maltaroma, med karakter av brød og karamell. Humlearoma fra fraværende til svak. DMS fra fraværende til svak, diacetyl skal ikke forekomme.
Farge/utseende: Ravfarget til kobberfarget. Klar til lett tåkete.
Smak: Middels til kraftig maltsmak, med karakter av brød og karamell, lett ristede noter kan forekomme. Humlesmak og bitterhet skal være svak til middels.
Kropp: Lett til medium kropp.
Eksempler: Aass Classic, Grans Vinterøl, Negra Modelo.

2C Märzen

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1052–1060	1012–1020	5,2–6,2	22–28	11–35

Denne kategori har ingenting å gjøre med de moderne oktoberfestøl som i dag minner mer om en standard lys lagerøl. Märzen er en utvikling av wienerølet med en litt høyere vørterstyrke som gjør den mer holdbar over sommeren.
Aroma: Middels til kraftig maltaroma, med karakter av brød, kjeks og karamell. Svak til middels humlearoma, med karakter av mellomeuropeiske humletyper. DMS fra fraværende til svak, diacetyl skal ikke forekomme.
Farge/utseende: Gyldengul til kobberfarget. Klar til lett tåkete.
Smak: Middels til kraftig maltsmak, som skal være mer lett ristet enn karamell. Svak, men merkbar humlesmak og bitterhet.
Kropp: Medium kropp. lav til middels karbonering.
Eksempler: Ægir Påskesol, Borg Oktoberøl, Späten Oktoberfest Ur-märzen.

2D Münchener Dunkel

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1052–1056	1014–1018	4,8–5,5	16–25	40–80

En münchener dunkel skal være mørk og maltet med ristede, men ikke brente noter. En god münchener er fyldig, maltet og bløt, mens en dårlig er søt og kvalmende.
Aroma: Middels til kraftig maltaroma, med en brødaktig, ristet aroma og noter av sjokolade. Svak aroma av ugjæret vørter. Svak humlearoma av mellomeuropeiske typer. DMS og diacetylnivå fra fraværende til svak.
Farge/utseende: Mørk kobber til mørk rødbrun. Klar til lett tåkete.
Smak: Middels til kraftig, bløt og fyldig maltsmak, med karakter av brød, karamell og sjokolade fra münchnenermalt. Svak, men merkbar humlesmak og bitterhet gir balanse i ølet.
Kropp: Medium kropp.
Eksempler: Aass Bayer, CB Magnum Mørk, König Ludwig Dunkel, Paulaner Original Münchner Dunkel, Weltenburger Kloster Barock Dunkel, Frydenlund bayer.

2E Mørk tsjekkisk lager

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1044–1052	1012–1016	3,9–4,8	22–30	40–90

Mørk tsjekkisk lager er ofte søt som vørter, men mer balanserte eksempler forekommer også.
Aroma: Middels til kraftig maltaroma, med karakter av toffee, karamell, melkesjokolade og ugjæret vørter. Fraværende til svak humlearoma. Svak til kraftig diacetyl.
Farge/utseende: Mørk kobberfarge til rødsvart. Klar til lett tåkete.
Smak: Middels til kraftig søt malt smak, med karakter av karamell og melkesjokolade. Det kan være svak til middels ristet maltkarakter, som kan bidra med bitterhet. Fraværende til svak humlesmak. Svak til kraftig diacetyl.
Kropp: Medium kropp.
Eksempler: 1795 dark, B.B. Dark, Kozel Dark, Bohemia Regent Dark.

2F Schwarzbier

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1044–1052	1008–1012	4,6–5,5	22–30	50–90

Schwarzbier er en ristet undergjæret øl, som kan betegnes som en svart pilsner.
Aroma: Svak til middels ristet maltaroma. Svak til middels humlearoma, som stammer fra mellomeuropeiske humletyper. Humlen kan godt være dominerende i forhold til malten. DMS fra fraværende til middels. Diacetyl fra fraværende til svak.
Farge/utseende: Rødbrun til rødsvart. Klar til lett tåkete.
Smak: Svak til kraftig ristet maltsmak, med lav til middels sødme. Svak til middels humlesmak og bitterhet.
Kropp: Lett til medium kropp.
Eksempler: Köstritzer Schwarzbier, Ørbæk Dark Horse, Krusovice Cerne (dark).

2G Klassisk røykøl

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1048–1058	1012–1016	4,5–6,0	20–30	20–75

Røykøl skal ha en tydelig røykt karakter i både smak og duft fra tysk røykmalt.
Aroma: En røykt maltaroma som kan variere fra svak til kraftig, med karakter av bacon og røkt skinke. Humlearoma kjennes ikke. DMS og diacetyl skal ikke forekomme.
Farge/utseende: Ravfarget til mørk rødbrun. Klar til lett tåkete.
Smak: Middels til kraftig maltsmak, med karakter av brød, kjeks og karamell. Røyksmak fra svak til kraftig. Svak til middels bitterhet, uten smak fra humlen.
Kropp: Medium kropp.
Eksempler: Aecht Schlenkerla Rauchbier Märzen, Spezial Rauchbier Märzen.

3 Bock

3A Helles Bock/Maibock

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1066–1068	1012–1020	6,3–7,5	20–35	11–20

En lys og velhumlet bock til vår og sommer.
Aroma: Svak til middels maltaroma av pilsnermalt, eventuelt med ytterligere karakter av brødskorpe og ristet brød. Fraværende til middels humlearoma fra mellomeuropeisk humle. Fraværende til svakt nivå av fruktestere, alkohol og DMS. Diacetyl skal ikke forekomme.
Farge/utseende: Gylden til lys ravfarget. Klar.
Smak: Middels til kraftig søt maltsmak. Middels til kraftig bitterhet, men kun svak til middels humlesmak.
Kropp: Medium til fyldig kropp.
Eksempler: Ægir Maibokk, Einbecker Ur-Bock Hell, Einbecker Mai-Ur-Bock, Andechser Bergbock Hell.

3B Bock

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1066–1074	1018–1024	6,3–7,0	20–30	30–60

Bock er et søtt og fyldig øl, som er helt dominert av malt.
Aroma: Middels til meget kraftig maltaroma, med karakter av brødskorpe og kjeks. Stort sett fraværende humlearoma. Fra fraværende til svakt nivå av fruktester og alkohol, som kan gi karakter av tørket frukt. DMS og diacetyl skal ikke forekomme.
Farge/utseende: Kobberfarget til rødbrun. Klar.
Smak: Middels til kraftig, søt og maltet smak, med tydelige innslag av alkohol. Sødmen balanseres av humlebitterhet, men uten humlesmak. Svakt nivå av fruktestere.
Kropp: Medium til fyldig kropp.
Eksempler: Borg Bokkøl, Frydenlund Bokkøl, Mack Bokøl, Aass Bokkøl, Einbecker Ur-Bock Dunkel, Kulmbacher Mönchshof Bockbier

3C Doppelbock

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1074–1080	1020–1028	6,5–7,8	17–37	35–95

Vinøs og kraftig, en sterkere utgave av Bock.
Aroma: Kraftig til meget kraftig maltaroma, med karakter av brød og karamell. Sjokoladenoter kan forekomme i mørkere utgaver, men aldri ristet karakter. En kombinasjon av fruktester, lagring og alkohol kan gi en vinøs karakter av tørket frukt. Humlearoma skal ikke kjennes. DMS og diacetyl skal ikke forekomme.
Farge/utseende: Mørk kobberfarget til rødsvart. Klar.
Smak: Kraftig til meget kraftig, søt og vinøs maltsmak, med noter at tørket frukt, brød og sjokolade. Ølet er søtt, men skal ikke være kvalmende. Varmende alkohol. Svak humlebitterhet. Bitterhet fra ristet malt skal ikke smakes.
Kropp: Fyldig kropp.
Eksempler: Ringnes Julebokk, Weltenburger Asam Bock, Ayinger Celebrator, Weiheinstephaner Korbinian.

3D Eisbock

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1078–1120	1020–1035	8,5–14,0	25–35	30–70

En ekstra sterk bock (ofte doppelbock) hvis karakter konsentreres og forsterkes ved at den fryses og isen fjernes fra ølet.
Aroma: Middels til kraftig aroma av alkohol, med vinøse noter av tørket frukt. Kraftig til meget kraftig maltaroma, med karakter av brød og karamell. Humlearoma skal ikke kjennes.
Farge/utseende: Kobberfarget til mørk rødbrun, svak skumdannelse er tillatt, på grunn av det høye innhold av alkohol. Klar.
Smak: Kraftig til meget kraftig søt maltsmak. Ølet er søtt, men skal ikke være kvalmende. Varmende alkohol. Svak humlebitterhet.
Kropp: Fyldig kropp. Lav karbonering.
Eksempler: Kulmbacher EKU 28, Kulmbacher Eisbock.

3E Klassisk norsk juleøl

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1060–1070	1014–1022	6,0–7,0	20–30	20–40

Den klassiske polutgaven av juleølet fra de store, norske bryggeriene. Maltdrevet, klart og komplekst lagerøl med smak av mørk malt balansert mot bitterhet og syre. Typisk matøl til tradisjonell norsk julemat.
Aroma: Tydelig til kraftig, kompleks røstet maltaroma med preg av karamell, kandissukker, knekk, ristet loff. Merkbar til tydelig fruktighet, kan ha preg av mørke bær, svisker, rosiner, tørket frukt. Fraværende til svak humlearoma. Fraværende til svak preg og svovel av lagergjær.
Farge/utseende: Klar kobberfarget til mørk brun, gjerne med rødlig skjær. Lite, gyldent skum, som regel med god holdbarhet.
Smak: Kraftig maltsmak med røstet preg, karamell. Kan ha preg av tørket frukt og kaffe, ristet loff, være mer sirupaktig. Tydelig sødme, som så balanseres av bitterhet og syre. Merkbar til tydelig bitterhet. Bitterheten er som regel fra brent malt, men kan også ha noe bidrag fra humle. Svak til merkbar syre. Fraværende humlesmak. Tydelig, lang ettersmak som preges av balanse mellom av sødme, bitterhet og syre.
Kropp: Middels til stor fylde, middels karbonering.
Eksempler: Hansa Juleøl kl. F; Aass Premium Juleøl kl F; Ringnes Juleøl Sterk; Borg Juleøl kl. F; CB Juleøl kl. F; Mack Juleøl kl. F; Fredrikstad Juleøl; Dahls Juleøl kl. F

4 Lys ale

4A Engelsk ordinary bitter

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1033–1039	1006–1012	3,0–3,9	20–40	15–30

Den mildeste av de lyse engelske aletypene.
Aroma: Lav til middels engelsk humlearoma, lav til middels maltaroma, med karakter av blant annet karamell. Fraværende til lavt nivå av fruktestere. Fraværende til lavt nivå av diacetyl.
Farge/utseende: Lys ravfarget til kobberfarget, svak skumdannelse er tillatt. Klar til lett tåkete.
Smak: Middels til kraftig humlesmak og -bitterhet. Humlesmaken skal være fra engelsk humle. Lav til middels maltsmak, med karakter av toffee, karamell og lyst brød.
Kropp: Lett til medium kropp. Lav karbonering.
Eksempler: Fullers Chiswick Bitter, Cains IPA, Jennings Lakeland Bitter.

4B Engelsk best bitter

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1040–1046	1006–1012	4,0–4,8	20–40	25–35

Aroma: Lav til middels engelsk humlearoma, lav til middels maltaroma, med karakter av blant annet karamell. Fraværende til lavt nivå av fruktestere. Fraværende til lavt nivå av diacetyl.
Farge/utseende: Kobberfarget, svak skumdannelse er tillatt. Klar til lett tåkete.
Smak: Middels til kraftig humlesmak og -bitterhet. Humlesmaken skal være fra engelsk humle. Lav til middels maltsmak, med karakter av toffee, karamell og lyst brød.
Kropp: Medium kropp. Lav karbonering.
Eksempler: Nøgne Ø Bitter, Inderøy Hommeløl, Kinn Pilegrim, Fullers London Pride, Greene King Ruddles County Bitter.

4C Engelsk strong bitter / engelsk pale ale

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1046–1060	1010–1016	4,8–6,0	25–45	25–40

Engelsk Pale ale er typisk en flasket utgave av den sterkeste engelske bitter.
Aroma: Lav til middels engelsk humlearoma, lav til middels maltaroma, med karakter av blant annet karamell. Fraværende til lavt nivå av fruktestere. Fraværende til lavt nivå av diacetyl.
Farge/utseende: Lys til mørk kobberfarget. Klar til lett tåkete.
Smak: Middels til kraftig humlesmak og -bitterhet. Humlesmaken skal være fra engelsk humle. Lav til middels maltsmak, med karakter av toffee, karamell og lyst brød. Noe restsødme kan være til stede.
Kropp: Medium til fyldig kropp. Lavt kullsyreinnhold.
Eksempler: Fullers ESB, Young’s Spesial London Ale, Shepherd Neame Bishops Finger, Greene King Abbot Ale.

4D Engelsk golden ale

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1040–1050	1008–1016	3,8–5,0	20–40	5–15

Utviklet som et real ale-alternativ til pilsnerøl. Skal være lett og forfriskende. Brygges typisk på pilsner/pale malt og eventuelt litt hvetemalt.
Aroma: Middels til kraftig humlearoma, med karakter av engelske eller amerikanske typer. Svak til middels maltaroma, typisk med karakter av lyst brød. Fraværende til lavt nivå av fruktestere. DMS og diacetyl skal være fraværende.
Farge/utseende: Lys halmgul til gylden. Klar til lett tåkete.
Smak: Middels til kraftig humlesmak og -bitterhet. Maltsmaken skal være lav til middels. Restsødme kan forekomme, men i balanse med humlen.
Kropp: Lav til medium kropp. Lav til middels kullsyreinnhold.
Eksempler: Ægir Bøyla Blonde Ale, Trollbryggeriet Slogen Lys Ale, Ølve Sigrid Øl, Fullers Discovery, Badger Golden Champion, Brewdog Trashy Blonde.

4E Amerikansk pale ale

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1044–1056	1008–1016	4,4–5,9	20–40	12–28

En etterhvert klassisk amerikansk øltype, som er en mer humlet utgave av engelske pale ale. Typisk med markant duft og smak fra amerikanske humletyper.
Aroma: Middels til kraftig humlearoma, fra amerikansk humle. Fraværende til svak maltaroma, typisk med karakter av karamell. DMS og diacetyl skal være fraværende.
Farge/utseende: Gyldengul til kobberfarget. Klar til lett tåkete.
Smak: Middels til kraftig humlesmak og -bitterhet. Svak maltsmak.
Kropp: Medium kropp. Middels til kraftig kullsyreinnhold.
Eksempler: Haandbryggeriet Pale Ale, Lervig Lucky Jack, Nøgne Ø Pale Ale, Sierra Nevada Pale Ale.

4F California common/Steam beer

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1044–1055	1011–1014	4,0–5,5	30–40	16–30

En øltype som oppstod da man ikke kunne gjære ved lagertemperatur i varmen i Amerika.
Aroma: Svak til middels maltaroma, med karakter av karamell og brødskorpe. Svak til middels aroma av mellomeuropeisk humle. Svakt nivå av fruktestere, med karakter av røde epler og plommer. En svakt svovelaktig aroma fra gjæringen med lagergær. DMS og diacetyl skal ikke forekomme.
Farge/utseende: Ravfarget til kobberfarget. Klar til lett tåkete.
Smak: Middels maltsmak, med karakter av karamell og brødskorpe. Middels, mellomeruopeisk humlesmak og bitterhet, som er i balanse med malten. Ettersmaken domineres av humle.
Kropp: Medium kropp, middels til høyt kullsyreinnhold.
Eksempler: Anchor Steam Beer, Oslo Mikrobryggeri Steamer.

4G Kölsch

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1042–1046	1006–1010	4,8–5,1	20–30	5–14

Kölsch er overgjæret og lagret ved lav temperatur. Et tørt og forfriskende øl.
Aroma: Fraværende til svak brødaktig maltaroma, vinøse fruktestere og mellomeruopeisk humle. Svake pepperaktige krydrede noter kan forekomme. DMS kan forekomme.
Farge/utseende: Lys halmgul til lys gylden. Klar til lett tåkete.
Smak: Fraværende til svak brødaktig maltsmak, vinøse fruktestere og mellomeruopeisk humle.
Kropp: Lett kropp. Høyt kullsyreinnhold.
Eksempler: Inderøy Kvamsholmer, Ægir Kvase Kølsch, Gaffel Kölsch, Dom Kölsch, Früh Kölsch.

4H Irsk rød

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1044–1060	1010–1014	4,0–6,0	17–28	18–35

Et balansert øl med moderat maltkarakter som kan ha toner av karamell og ristet eller brent malt.
Aroma: Domineres av ristet malt med noe karamellkarakter. Svak til fraværende fruktighet. Fraværende til svak duft av engelske humletyper. Fraværende til svak diacetyl.
Farge/utseende: Dyp kobber til brunrød farge. Tykt lyst skum. Klar til lett tåket.
Smak: Moderat karamellsmak og sødme. Svak til middels ristet malt i avslutningen som gjør at ølet virker tørt. Kan ha svak karakter av engelske humletyper. Lav til middels humlebitterhet.
Kropp: Lett til middels kropp. Lav til middels karbonering.
Eksempler: O’hara’s Irish red, Murphy’s Irish red, Kilkenny

4I Amerikansk amber

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1045–1065	1010–1018	4,5–6,5	30–60	20–35

Et velhumlet men samtidig maltrikt øl med tydelig karakter av karamellmalt.
Aroma: Middels maltaroma med karakter av karamell. Middels til kraftig humlearoma som kan ha karakter av sitrus, blomster, harpiks/furunål, fersken eller tropiske frukter. Humlen skal dominere eventuelle fruktestere. Ingen diacetyl.
Farge/utseende: Kobberrød til brunrød. Kremfarget til lyst brunt varig skum. Klar til lett tåkete.
Smak: Middels søt maltsmak som følges av karamellmalt. Middels til sterk humlesmak og -bitterhet.
Kropp: Medium til fyldig kropp. Middels karbonering
Eksempler: Meantime Yakima Red (litt svak på 4,1 vol%), Ægir Rallar amber, Lervig Hoppy Joe, Brew Dog 5 am saint, North Coast Red Seal ale

5 Mørk ale

5A Engelsk brown ale

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1040–1050	1008–1014	4,1–5,2	15–25	35–50

Øltypen dekker den nordengelske brown ale-type, som er lysere og mindre søt enn den historiske sørengelske typen.
Aroma: Middels til kraftig maltaroma, med karakter av karamell og toffee. Svakt til middels nivå av fruktester. Fra fraværende til svakt nivå av diacetyl.
Farge/utseende: Mørk kobberfarget til rødbrun. Klar til lett tåkete.
Smak: Middels til kraftig maltsmak, med karakter av karamell og toffee. En svak note av ristet brød kan forekomme. Svak til middels bitterhet, uten smak av humlen.
Kropp: Svak til medium kropp, middels kullsyreinnhold.
Eksempler: Hansa Waldemars Brown Ale, Lervig Betty Brown, Mack Ludwig Premium Brown Ale, Newcastle Brown Ale, Samuel Smith’s Nut Brown Ale.

5B Amerikansk brown ale

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1040–1060	1010–1017	5,0–6,0	25–60	40–60

Mørkere og kraftigere enn engelsk brown ale, med markant karakter av amerikanske humletyper.
Aroma: Middels til kraftig maltaroma, især med karakter av sjokolade og karamell. Svak til middels humlearoma av amerikanske typer, især med sitruspreg. Fra fraværende til svakt nivå av fruktestere. Diacetyl skal ikke forekomme.
Farge/utseende: Mørk kobberfarget til rødbrun. Klar til lett tåkete.
Smak: Middels til kraftig maltsmak, med karakter av sjokolade, ristet brød og karamell. Svak til middels humlesmak og bitterhet. Lett ristet ettersmak kan forekomme.
Kropp: Svak til medium kropp, middels til høyt kullsyreinnhold.
Eksempler: Nøgne Ø Brown Ale, Brooklyn Brown Ale, Mikkeller Jackie Brown.

5C Engelsk dark mild

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1029–1040	1006–1010	3,0–4,0	10–24	35–80

Et lett øl, ofte kun tilgjengelig på cask, da holdbarheten gjerne er dårlig.
Aroma: Svak til middels maltaroma, som kan ha karakter av karamell, toffee, kjeks, lys sjokolade og ristet brød. Svakt til middels nivå av fruktestere, som kan ha karakter av plommer og rosiner. Fraværende til svak engelsk humlearoma.
Farge/utseende: Kobber til mørkebrun, svak skumdannelse er tillatt. Lett tåkete.
Smak: Svak til middels maltsmak, som kan ha karakter av karamell, toffee, kjeks, sjokolade, lakris, mørk sirup og ristet malt. Middels til kraftig maltsødme. Svak til middels nivå av fruktestere, som kan ha karakter av plommer og rosiner. Svak bitterhet, uten smak av humlen.
Kropp: Lett til medium kropp. Lavt kullsyreinnhold.
Eksempler: Kinn Mild Ale, Brains Dark Mild, St. Peters Mild, Cains Dark Mild.

5D Altbier

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1046–1052	1009–1014	4,5–5,2	25–50	25–40

Overgjæret, men kaldtlagret tradisjonell tysk øltype fra Düsseldorf og omegn.
Aroma: Svak til middels maltaroma, med karakter av brød, karamell og eventuelt lys sjokolade. Svak til middels, mellomeruopeisk humlearoma. Fraværende til svakt nivå av fruktestere. DMS og diacetyl skal ikke forekomme.
Farge/utseende: Kobberfarget til mørk kobberfarget. Klar til lett tåkete.
Smak: Middels til kraftig maltsmak, især med karakter av brød. Middels humlesmak og bitterhet.
Kropp: Medium kropp. Middels til høyt kullsyreinnhold.
Eksempler: Ægir Altbier, Pinkus Original Münstersch Ale, Diebels Alt, Uerige Alt.

5E Skotsk ale

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1030–1050	1006–1018	2,8–4,5	9–25	16–60

Den skotske ale er ifølge tradisjonen mer maltet og mindre humlet enn den engelske bitter.
Aroma: Svak til middels maltaroma, især med karakter av kjeks og karamell. Svake nivåer av fruktestere og diacetyl kan forekomme. Fraværende til svak humlearoma.
Farge/utseende: Ravfarget til brun. Klar til lett tåkete.
Smak: Svak til middels maltsmak og maltsødme, især med karakter av karamell. Svak humlebitterhet. Ristet malt kan bidra med en tørr avslutning.
Kropp: Lett til medium kropp. Lavt til middels kullsyreinnhold.
Eksempler: Belhaven Scottish Ale, Belhaven St. Andrews Ale, Orkney Red McGregor, Caledonian 80/-

5F Skotsk sterk ale/Wee heavy

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1065–1086	1012–1024	6,5–8,4	25–35	40–90

Søt og vinøs kraftig utgave av den skotske ale.
Aroma: Middels til kraftig maltaroma, med karakter av kjeks og karamell. Svakt til middels nivå av vinøse fruktestere og alkohol. Fraværende til svakt nivå av diacetyl. Humlearoma forekommer ikke.
Farge/utseende: Mørk kobberfarget til rødsort. Klar til lett tåkete.
Smak: Kraftig maltsmak, med karakter av karamell. Middels til kraftig maltsødme, dog balansert av bitterhet slik at ølet ikke virker kvalmende. Svak til middels vinøs alkoholkarakter, med preg av rosiner og andre tørkede frukter. En smule ristet karakter kan forekomme.
Kropp: Fyldig kropp. Lav til middels kullsyreinnhold.
Eksempler: Traquair House Ale, Belhaven Wee Heavy.

5G Old ale

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1060–1080	1008–1020	6,0–8,0	30–50	20–45

Et søtt og maltdomineret øl, i området mellom Strong Bitter og Barley wine. Syrlige langtidslagret eksempler hører ikke inn under denne øltypen.
Aroma: Kraftig maltaroma, med karakter av kjeks og karamell. Middels til kraftig nivå av fruktestere, herunder et vinøst preg av tørket frukt. Fraværende til svak humlearoma, av engelske typer. Fraværende til svakt nivå av alkohol. Diacetyl skal ikke forekomme.
Farge/utseende: Ravfarget til mørk kobberfarget, svak skumdannelse er tillatt. Klar til lett tåkete.
Smak: Kraftig maltaroma, med karakter av kjeks og karamell. Et svakt nivå av ristede noter og sjokolade kan forekomme. Svak til kraftig maltsødme. Svakt til middels nivå av tørket frukt og vinøs alkohol. Svak til middels humlesmak og bitterhet.
Kropp: Medium til fyldig kropp, lavt kullsyreinnhold.
Eksempler: Haandbryggeriet Nissemor, Aass Juleøl Premium, Theakston’s Old Peculier, Fullers 1845.

5H Engelsk barley wine

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1080–	1018–1032	8,0–NaN	50–100	25–60

Engelsk barley wine domineres av vinøs og kompleks karakter, mens amerikansk barley wine er mer entydig preget av smaks- og aromahumle.
Aroma: Middels til kraftig maltaroma, med karakter av kjeks og brødskorpe. Middels til kraftig nivå av fruktestere og alkohol, som gir et vinøst preg, ofte med noter av tørket frukt og hetvin. Et sherryaktig oksidert touch, kan være en del av karakteren. Fraværende til svak humlearoma. Diacetyl skal ikke forekomme.
Farge/utseende: Kobberfarget til rødbrun. Ingen eller svak skumdannelse er akseptabelt. Klar til lett tåkete.
Smak: Kraftig og kompleks maltsmak. Middels til kraftig nivå av fruktestere, som gir karakter av tørket frukt. Tydelig, vinøs alkohol, som likevel ikke skal virke spritaktig. Høy restsødme, som balanseres av en viss bitterhet. En lett, fruktaktig syrlighet som tørket aprikos kan forekomme. Fraværende til svak humlesmak.
Kropp: Kraftig kropp. Lav karbonering.
Eksempler: Lervig Cardinal Winter Wine, Thomas Hardy’s Ale, Nørrebro Little Korkny Ale, Fullers Vintage Ale.

5I Amerikansk barley wine

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1075–	1018–1032	7,5–NaN	50–100	20–60

Engelsk barley wine domineres av vinøs og kompleks karakter, mens amerikansk barley wine er mer entydig preget av smaks- og aromahumle.
Aroma: Middels til kraftig maltaroma, med karakter av kjeks, karamell og brødskorpe. Middels til kraftig duft av amerikanske humletyper. Middels til kraftig nivå av fruktestere og alkohol. Diacetyl skal ikke forekomme.
Farge/utseende: Mørk ravfarget til rødbrun. Svak skumdannelse er akseptabel. Klar til lett tåkete.
Smak: Middels til kraftig, søt maltsmak. Middels til kraftig smak av amerikanske humletyper, med høy bitterhet. Tydelig alkohol. Høy restsødme, som balanseres av bitterheten.
Kropp: Kraftig kropp. Lav til middels karbonering.
Eksempler: Nøgne Ø #100, Nøgne Ø Andhrimnir Barley Wine, Ægir Tors Hammer, Anchor Old Foghorn, Sierra Nevada Bigfoot.

6 India Pale Ale (IPA)

6A Engelsk IPA

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1056–1075	1010–1018	5,0–7,5	40–60	15–35

En kraftig humlet pale ale, med engelske humletyper. Blant engelske bryggerier brukes benevnelsen IPA oftest til øl som ikke er mer humlet enn deres standardøl. Slike øl hører hjemme i en av bitter-kategoriene.
Aroma: Svak til middels maltaroma, med karakter av karamell og kjeks. Middels til kraftig humlearoma, som kan ha karakter av gress, blomster eller harpiks/furunåler. Fraværende til svakt nivå av fruktestere. Diacetyl skal ikke forekomme.
Farge/utseende: Lys ravfarget til kobberfarget. Klar til lett tåkete. Stort og holdbart skum.
Smak: Svak til middels søtlig maltsmak, med karakter av karamell og kjeks. Middels til kraftig humlesmak og bitterhet.
Kropp: Medium kropp, middels karbonering.
Eksempler: Haandbryggeriet India Pale Ale (kun tidlige utgaver), Inderøy Barsk (egentlig for alkoholsvak), Marstons Old Empire, Nørrebro Bombay Pale Ale, Brooklyn East India Pale Ale.

6B Amerikansk IPA

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1056–1075	1010–1018	5,5–7,5	40–70	15–35

En kraftig humlet pale ale med amerikanske humletyper. Mer alkoholsterk og smaksrik enn amerikansk pale ale.
.
Aroma: Tydelig til kraftig humlearoma, som kan ha karakter av sitrus (appelsin, sitron, lime, grapefrukt), blomster, harpiks/furunål, fersken og/eller tropisk frukt. Fraværende til merkbare fruktestere som likevel skal overdøves av humlen. Svak til merkbar maltaroma med karakter av karamell. Fraværende til svak alkohol.
Farge/utseende: Gyldengul til kobberfarget. Klar til lett tåkete. Stort og holdbart skum.
Smak: Tydelig humlesmak og tydelig til kraftig humlebitterhet, med karakter av sitrus, blomster, harpiks/furunål, fersken og/eller tropisk frukt. Svak maltsmak med karakter av karamell. Fraværende til merkbar fruktestere som likevel overdøves av humlen. Tydelig til kraftig bitter ettersmak. Kan være fra meget tørre til lett søte.
Kropp: Lett til medium kropp, middels karbonering.
Eksempler: Lagunitas IPA, Stone IPA, Kinn Vestkyst.

6C Imperial IPA

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1075–1090	1008–1020	7,5–10,0	60–100	20–45

Øltypen er en hovedsakelig amerikansk videreutvikling av den ”klassiske” IPA, og gir humleentusiaster fritt spill.
Aroma: Svak til kraftig maltaroma, med karakter av brød, kjeks og karamell. Kraftig til meget kraftig humlearoma, som kan ha karakter av sitrus (appelsin, sitron, lime, grapefrukt), blomst, harpiks/furunål, fersken eller tropisk frukt. Humlen skal overdøve eventuelle fruktestere. Vinøs alkohol kan duftes, men skal ikke dominere. Diacetyl skal ikke forekomme.
Farge/utseende: Ravfarget til mørk kobberfarget. Klar til lett tåkete. Stort og holdbart skum.
Smak: Svak til kraftig maltsmak, som kan være litt søt til meget søt. Kraftig til meget kraftig humlesmak og bitterhet.
Kropp: Medium til fyldig kropp, middels karbonering.
Eksempler: Haandbryggeriet Dobbel Dose, Nøgne Ø Two Captains IPA, Nøgne Ø Imperial IPA (#500), Great Divide Hercules Double IPA, Stone Ruination IPA.

6D Sort IPA

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1056–1075	1010–1018	5,5–7,7	40–70	50–100

En amerikansk IPA som er mørk brun eller sort, men som har lite karakter av mørk malt i både aroma og smak.
Aroma: Svak maltaroma med svak til fraværende karakter av brentmalt. Middels til kraftig humlearoma som kan ha karakter av sitrus, blomster, harpiks/furunål, fersken eller tropiske frukter. Humlen skal dominere eventuelle fruktestere. Ingen diacetyl.
Farge/utseende: Mørk brun til sort. Kremfarget til lyst brunt varig skum. Klar til lett tåket.
Smak: Svak karamell og brentmalt. Meget tørr til lett sølt. Middels til kraftig humlesmak og bitterhet.
Kropp: Medium kropp, middels karbonering.
Eksempler: 7 fjell Svartediket

6E New England IPA

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1056–1080	1010–1018	5,5–8,0	30–60	10–30

En svært fruktig og kraftig tørrhumlet amerikansk IPA, med fyldigere kropp og mindre bitterhet enn andre IPA-typer. Ofte uklar grunnet kraftig tørrhumling og andre tilsetninger. Hvete og havre er vanlig å bruke. Den kraftige humlearomaen degraderes raskt, slik at dette er et øl med kort holdbarhet.
Aroma: Svak til fraværende maltaroma med preg av korn og kjeks, uten karamellpreg. Dominerende, frisk humlearoma med preg av sitrus, tropisk frukt, blomster og bær. Kan ha innslag av harpiks, furu og urter, men disse skal ikke dominere. Estere fra gjær kan bygge opp om fruktigheten, men skal ikke ha preg av fersk gjær. Diacetyl og acetaldehyd skal ikke forekomme.
Farge/utseende: Strågul til gylden, med middels til kraftig skum. Middels tåket til uklar. Partikler skal ikke forekomme.
Smak: Dominerende smak av humle, der fruktige og tropiske smaker skal være tydeligst. Bitterheten skal være svakere enn hva humlesmaken skal tilsi. Lett maltpreg av korn, loff og kjeks, ikke karamell. Lite restsødme balansert mot bitterhet gjør ølet lettdrikkelig. Ettersmaken er lett bitter med fruktig humlesmak.
Kropp: Kremet og bløt, middels til fyldig kropp, middels karbonering.
Eksempler: Amundsen Apocalyptic Thunder Juice New England IPA, Lervig Tasty Juice, Heady Topper The alchemist, Tired Hands Alien Church

7 Hveteøl

7A Weizen/Weissbier

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1046–1052	1008–1014	4,9–5,6	10–15	8–20

Et tradisjonelt sydtysk hveteøl, med markant preg fra hveteølgjær.
Aroma: Svak til middels maltaroma, med karakter av fersk loff. Ingen humlearoma. Middels til kraftig nivå av fruktestere og fenoler. Fruktesterne er spesielt banan, men også sitron kan forekomme. Den fenoliske karakteren beskrives ofte som kryddernellik, med noter av muskat og kokt skinke. Svak aroma av gjær. Diacetyl skal ikke forekomme.
Farge/utseende: Halmgul til ravfarget med kraftig skum. Lett til kraftig tåkete.
Smak: Svakt til middels maltsmak, med karakter av fersk loff. Fraværende til svak bitterhet, uten smak av humlen. Svakt til kraftig nivå av fruktestere og fenoler. Kan ha en fruktaktig sødme.
Kropp: Medium til fyldig kropp. Høyt kullsyrenivå.
Eksempler: Weihenstephaner Hefe, Schneider Weisse Tap 1 Mein Blondes, Erdinger Hefe Weisse, Pinkus Hefe Weissen, Weltenburger Weissbier Hell, Haandbryggeriet Bavarian Weizen, Waldemars Hveteøl.

7B Dunkelweizen

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1046–1052	1008–1014	4,9–5,6	10–15	30–80

Det tradisjonelle sydtyske hveteøl, med innslag av mørkere malt.
Aroma: Svak til middels maltaroma, med karakter av fersk loff, karamell og lys sjokolade. Ingen humlearoma. Middels til kraftig nivå av fruktestere og fenoler. Fruktesterne er spesielt banan, men også sitron kan forekomme. Den fenoliske karakteren beskrives ofte som kryddernellik, med noter av muskat og kokt skinke. Svak aroma av gjær. Diacetyl skal ikke forekomme.
Farge/utseende: Kobberfarget til mørkebrun med kraftig skum. Lett til kraftig tåkete.
Smak: Svak til middels maltsmak, som kan ha karakter av ristet brød, fersk loff, karamell, sjokolade eller en smule lakris. Den ristede karakter er ikke en nødvendighet. Fraværende til svak bitterhet, uten smak av humlen. Svakt til kraftig nivå av fruktestere og fenoler. Kan ha en fruktaktig sødme.
Kropp: Medium kropp. Høy karbonering.
Eksempler: Erdinger Weissbier Dunkel, Paulaner Hefe-Weissbier Dunkel, Weihenstephaner HefeWeissbier Dunkel.

7C Belgisk wit

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1044–1050	1006–1010	4,8–5,3	12–25	5–10

Tradisjonel belgisk hveteøl, brygget på umaltet hvete, med markant karakter av bitter-appelsinskall og koriander.
Aroma: Svak brødaktig aroma av hvete. Ingen humlearoma. Middels til kraftig duft av koriander og appelsinskall. Diacetyl skal ikke forekomme.
Farge/utseende: Lyst halmgul til halmgul med kraftig skum. Lett til kraftig tåkete.
Smak: Svak til middels smak av umaltet hvete. Svak bitterhet fra både humle og appelsinskall. Middels til kraftig smak av koriander og appelsinskall. Det kan forekomme noter av vanilje. Ølet skal være tørt og kan ha et innslag av melkesyre.
Kropp: Lett til medium kropp. Høy karbonering.
Eksempler: Lervig White Dog, Nøgne Ø Wit, Heoegaarden Wit.

7D Weizen bock

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1064–1090	1015–1022	6,5–8,5	15–30	26–90

En sterk overgjæret øl, som kanskje kan sies å ta bocken inn i hveteølet.
Aroma: Medium til kraftig maltaroma, med karakter av brød, kjeks, karamell og sjokolade. Noter av banan og nellik kan være fra svak til kraftig. Humlearoma, DMS og diacetyl skal ikke forekomme.
Farge/utseende: Kobberfarget til brunsort. Lett til kraftig tåke.
Smak: Middels til kraftig, søt maltsmak, lett ristede noter kan forekomme. Noter av banan og nellik kan være svake til kraftige. Humlesmak og bitterhet merkes ikke. Varmende alkohol på svakt nivå.
Kropp: Medium til fyldig kropp. Middels til høy karbonering.
Eksempler: Schneider Aventinus, Erdinger Pikantus, Weihenstephan Vitus, Indslev Hvete Bock.

8 Porter/stout

8A Dry stout

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1036–1050	1007–1011	4,0–5,0	30–50	50–100

I hjemmebryggersammenheng er forskjellen på stout og porter at stouten er preget av ristet bygg og har en hardt ristet karakter, mens porteren er rundere og bløtere. I kommersiell sammenheng er grensen ofte mer flytende.
Aroma: Dominert av hardt ristede og kaffeaktige noter, som følges av sjokolade og toffee. Fraværende til middels nivå av fruktestere. Diacetyl skal være fraværende. Fraværende til svak duft av engelske humletyper.
Farge/utseende: Rødsort til sort, med kraftig skum, som er hvitt til kremfarget. Klar til lett tåkete.
Smak: Middels til kraftig ristet smak, som kan ha karakter av kaffe, sjokolade, lakris og korn. Brent karakter og middels humlebitterhet karakteriserer ettersmaken. En viss syrlighet fra det ristede kornet kan imidlertid forekomme, men er ikke nødvendig.
Kropp: Lett kropp. Lav karbonering.
Eksempler: Berentsen Sorte Får, Kinn Svart Hav, Guinness Draught, Murphy’s Irish Stout. De store irske bryggeriene bruker blandingsgass, som man i hjemmebryggersammenheng skal se bort fra.

8B Sweet stout

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1035–1066	1010–1022	3,0–5,7	15–25	70–100

Sweet stout er en samlebetegnelse for forskjellige typer søte stouts. Milk stout er tradisjonelt brygget med laktose, og markedsført som en nærende øl til barn og gravide. Andre typer sweet stout under navn som oyster stout eller cream stout, skiller seg fra dry stout med en grunnleggende sødme.
Aroma: Middels til kraftig maltaroma, med karakter av toffee, karamell, søt lakris, melkesjokolade eller kaffe. Fraværende til lavt nivå av fruktestere. Humle skal være fraværende. Fraværende til lavt nivå av diacetyl.
Farge/utseende: Mørkebrun til svart, med kraftig skum, som er hvitt til kremfarget. Klar til lett tåkete.
Smak: Middels til kraftig ristet smak, balansert av en grunnleggende sødme. Karakter av sjokolade, toffee, karamell eller lakris. En brent note kan forekomme. I meget søte eksempler kan laktosen smake som sukker og lys melkesjokolade. I andre eksempler kan sødmen stamme utelukkende fra maltens dekstriner. Humlesmaken skal være fraværende og bitterheten skal være svak.
Kropp: Medium til kraftig kropp. Lav karbonering.
Eksempler: Left Hand Milk Stout, Marstons Oyster Stout, St. Peter’s Cream Stout, Mackeson’s XXX Stout (milk stout).

8C Oatmeal stout

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1047–1060	1011–1018	4,5–6,0	20–45	70–100

En stout som tar karakter fra et visst innhold av havre.
Aroma: Middels til kraftig maltaroma, med karakter av toffee, karamell, sjokolade, kjeks, korn, lakris eller kaffe. Fraværende til svakt nivå av fruktestere. Humle skal være fraværende. Diacetyl skal ikke forekomme.
Farge/utseende: Mørkebrun til svart, med kraftig skum som er hvitt til kremfarget. Klar til lett tåkete.
Smak: Middels til kraftig ristet smak balansert av en viss maltsødme. Karakter av sjokolade, toffee, karamell eller lakris. Svak til kraftig karakter av havre. Humlesmaken skal være fraværende til svak, og bitterheten skal være svak til middels.
Kropp: Medium til kraftig kropp, med en fet og silkebløt tekstur. Lav til medium karbonering.
Eksempler: Nøgne Ø Havre Stout, Samuel Smiths Oatmeal Stout.

8D Porter

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1046–1063	1012–1020	4,5–6,2	20–40	50–80

I hjemmebryggersammenheng er forskellen på stout og porter at stouten er preget av ristet bygg og hardt ristet karakter mens porteren er rundere og mykere. I kommersiell sammenheng er grensen ofte mer flytende.
Aroma: Middels til kraftig maltaroma, som kan ha karakter av toffee, karamell, sjokolade og lakris. Svak til middels nivå av fruktestere, som kan ha karakter av tørket frukt. Fraværende til svak duft av engelske humletyper. Diacetyl skal ikke forekomme.
Farge/utseende: Brun til mørkebrun, med kraftig skum som er kremfarget til lys brun. Klar til lett tåkete.
Smak: Middels til kraftig maltsmak som kan ha karakter av toffee, karamell, sjokolade, kaffe, ristet brød og lakris. Humlesmaken skal være fraværende til svak, og bitterheten skal være svak til middels.
Kropp: Medium til kraftig kropp. Svak til medium karbonering.
Eksempler: Samuel Smiths Taddy Porter, Fullers London Porter, Anchor Porter, Haandbryggeriets London Porter.

8E Moderne porter og stout

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1048–1063	1010–1022	4,8–6,2	30–50	50–100

Portere og stouts som er kjennetegnet ved å være kraftigere humlet enn de tradisjonelle typer.
Aroma: Svak til middels maltaroma, som både kan ha den milde porter-karakter og den hardt ristede stout-karakter. Det kan være noter av toffee, karamell, sjokolade, lakris, kaffe, ristet brød, kjeks og korn. Middels til kraftig humlearoma – alle typer tillatt. Svak til middels nivå av fruktestere, som kan være overdøvet av humlen. Diacetyl skal ikke forekomme.
Farge/utseende: Rødsvart til sort, med kraftig skum som er hvitt til lysebrunt. Klar til lett tåkete.
Smak: Svak til middels maltsmak som kan ha karakter av toffee, karamell, sjokolade, lakris, kaffe, ristet brød, kjeks og korn. Middels til kraftig humlesmak. Middels bitterhet.
Kropp: Lett til kraftig kropp. Svak til medium karbonering.
Eksempler: Sierra Nevada Porter, Sierra Nevada Stout, Jämtlands Porter.

8F Foreign extra stout

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1057–1076	1011–1018	6,1–8,0	30–70	60–100

En kraftigere utgave av enten dry eller sweet stout, opprinnelig brygget til eksport til de tropiske markeder.
Aroma: Middels til kraftig ristet maltaroma som kan ha karakter av lakris, mørk sjokolade, karamell eller brun farin. Fraværende til lavt nivå av humlearoma. Lavt til middels nivå av fruktestere, som kan ha karakter av tørket frukt. Fraværende til lavt nivå av vinøs alkohol, som ikke skal virke spritaktig. Diacetyl skal ikke forekomme.
Farge/utseende: Brunsort til sort. Holdbart skum, hvitt til kremfarget. Klar til lett tåkete.
Smak: Middels til kraftig ristet maltsmak, som kan ha karakter av lakris, mørk sjokolade, karamell eller brun farin. Både søte og mer tørre eksempler er akseptable. Medium til kraftig humlebitterhet. Kraftig ristet eller brendt ettersmak.
Kropp: Medium til kraftig kropp. Middels karbonering.
Eksempler: Inderøy Stut, Guinness Foreign Extra Stout, Guinness Spesial Export, Lion Stout (Sri Lanka).

8G Baltisk porter

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1064–	1015–1030	6,3–9,5	35–65	60–100

Undergjæret porter, utviklet som Østersjølandenes versjon av den engelske imperial stout.
Aroma: Lav til middels ristet maltaroma, som kan ha karakter av lakris, karamell eller brun farin. Fraværende til lav humlearoma. Lav til kraftig alkoholkarakter, som eventuelt kan virke alkoholisk. Fraværende til middels nivå av fruktestere, som kan ha karakter av tørket frukt. Fraværende til lavt nivå av DMS. Diacetyl skal ikke forekomme.
Farge/utseende: Mørkebrun til sort. Holdbart skum, hvitt til lysebrunt i farge. Klar til lett tåkete.
Smak: Middels til kraftig søtlig maltsmak, som kan ha karakter av lakris, karamell eller brun farin. Ingen brente noter. Middels til kraftig vinøs alkohol. Lav til middels humlebitterhet, som bare akkurat balanserer sødmen.
Kropp: Medium til kraftig kropp. Middels til kraftig karbonering.
Eksempler: Thisted Limfjordsporter, Carlsberg Carls Porter.

8H Imperial stout

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1070–	1014–1028	7,0–NaN	50–90	70–100

En bred kategori av kraftige stouts, som inkluderer avdempede engelsk-inspirerte versjoner og voldsommere amerikansk-inspirerte versjoner.
Aroma: Medium til kraftig ristet maltaroma, som kan ha karakter av sjokolade, karamell, kaffe, lakris, brent malt, soya-saus eller aske. Svak til kraftig humlearoma, alle humletyper er akseptable. Svak til medium vinøs alkohol, som ikke skal virke spritaktig. Fraværende til middels nivå av fruktestere, som kan ha karakter av tørket frukt. Diacetyl skal ikke forekomme.
Farge/utseende: Mørk rødbrun til sort. Klar til lett tåkete.
Smak: Medium til kraftig ristet maltsmak, som kan ha karakter av sjokolade, karamell, kaffe, lakris, brnd malt eller aske. Svak til kraftig humlesmak. Middels til kraftig humlebitterhet. Maltsødmen skal være i balanse med humlebitterhet og den ristede bitterhet.
Kropp: Kraftig kropp. Svak til kraftig karbonering.
Eksempler: Haandbryggeriet Dark Force, Nøgne Ø Imperial Stout, Oslo Mikrobryggeri Chief Imperial Stout, Samuel Smith’s Imperial Stout, Brooklyn Black Chocolate Stout, De Molen Hel & Verdoemenis.

9 Lys belgisk øl

9A Belgisk blond

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1055–1065	1008–1014	5,5–6,9	20–30	7–20

En lys ale med en forholdsvis lett belgisk karakter.
Aroma: Svak til middels maltaroma, med karakter av karamell og brødskorpe. Fraværende til svak humlearoma, med karakter av europeiske humletyper. Svak til middels nivå av fruktestere, som kan ha karakter av banan, ananas eller tyggegummi. Middels til kraftig nivå av fenoler, som kan være krydrede og syrlige. Fraværende til svakt nivå av alkohol, som ikke skal dominere. Diacetyl skal ikke forekomme.
Farge/utseende: Halmgul til lys ravfarget. Kraftig hvitt skum. Klar til medium tåkete.
Smak: Svak til middels søtlig maltsmak, med karakter av karamell og brødskorpe. Svak til middels humlesmak og bitterhet.
Kropp: Lett til medium kropp. Kraftig karbonering.
Eksempler: Nøgne Ø Blond, La Trappe Blond, Leffe Blond.

9B Lys sterk belgisk ale

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1066–	1007–1015	7,0–NaN	20–40	7–25

Lyse sterke belgiske ales stammer fra en av to historiske tradisjoner: munkenes tripel og de Duvel-inspirerte gyldne ales. I praksis er det mye overlapp blant de kommersielle eksemplene.
Aroma: Svak til middels maltaroma, med karakter av karamell og brødskorpe. Fraværende til svak humlearoma, med karakter av europeiske humletyper. Middels til kraftig nivå av fruktestere, som kan ha karakter av banan, ananas, sitrus, tyggegummi med mer. Middels til kraftig nivå av fenoler, som kan være krydrede (f.eks. nellik, pepper, koriander og kardemomme), marsipanaktige, syrlige med mer. Svakt til middels nivå av alkohol, som ikke skal virke spritaktig. Diacetyl skal ikke forekomme.
Farge/utseende: Halmgul til ravfarget. Kraftig hvitt skum. Klar til medium tåkete.
Smak: Svak til middels søtlig maltsmak, med karakter av karamell og brødskorpe. Svak til middels humlesmak og bitterhet. Kjennetegnet ved høy kompleksitet og en tørr avslutning. Svak til kraftig varmende alkohol.
Kropp: Lett til medium kropp. Kraftig karbonering.
Eksempler: Westmalle Tripel, Duvel, Chimay Hvid, Tripel Karmeliet, Nøgne Ø Tiger Tripel.

9C Bière de garde

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1055–1080	1011–1018	5,5–8,5	20–35	12–30

En nordfransk gårdsøl, som på grunn av lang og kjølig lagring vil ha en god del lager-karakter.
Aroma: Svak til middels maltaroma, som kan ha karakter av brødskorpe og karamell. Svak humlearoma, med karakter av krydderurter. En svak note av jord og kjeller. De lysere eksemplene skal ha mer humlekarakter, mens de mørkere vil ha mer maltkarakter. Diacetyl skal ikke forekomme.
Farge/utseende: Gylden til kobberfarget. Klar til lett tåkete.
Smak: Svak til middels maltsmak med en markant maltsødme. Svak humlesmak og bitterhet.
Kropp: Medium kropp, middels til kraftig karbonering.
Eksempler: Jenlain Blond, Ch’Ti Blond, Jenlain Ambrée.

9D Saison

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1050–1070	1004–1015	5,0–7,0	20–50	7–25

En kompleks og frisk belgisk gårdsøl, hvor den krydrede karakter overveiende stammer fra gjæren.
Aroma: Fraværende til svak maltaroma, som kan ha karakter av lyst brød eller karamell. Svak til kraftig humlearoma, som kan ha karakter av gress, krydderurter eller blomster. Middels til kraftig nivå av fruktestere og fenoler, som har karakter av ananas, appelsin og pepper, mens også f.eks. banan, koriander, vanilje eller nellik kan forekomme. Fraværende til svakt nivå av alkohol. Diacetyl skal ikke forekomme.
Farge/utseende: Halmgul til ravfarget. Kraftig hvitt skum. Klar til medium tåkete.
Smak: Fraværende til svak maltsmak, som kan ha karakter av lyst brød eller karamell. Svak til kraftig humlesmak, som kan ha karakter av gress, krydderurter eller blomster. Middels til kraftig humlebitterhet. Middels til kraftig nivå av fruktestere og fenoler, som har karakter av ananas, appelsin og pepper, mens også f.eks. banan, koriander, vanilje eller nellik kan forekomme. Fraværende til svakt nivå av alkohol.
Kropp: Medium kropp. Kraftig karbonering.
Eksempler: Kinn Slåtteøl, Nøgne Ø Saison, Saison Dupont, Silly Saison.

10 Mørk belgisk øl

10A Belgisk dubbel/bruin

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1056–1070	1010–1016	5,9–7,4	18–25	30–70

En mørk belgisk type, i moderat alkoholstyrke, kjent både fra klostere og andre belgiske bryggerier.
Aroma: Svak til middels maltaroma, som kan ha karakter av karamell, nøtter, brød eller sjokolade. Fraværende til svak humlearoma, med karakter fra europeiske humletyper. Medium til kraftig vinøs karakter av tørkede frukter fra alkohol og fruktestere. Svak fenolisk-krydret karakter. Diacetyl skal ikke forekomme.
Farge/utseende: Lys kobberfarget til mørk rødbrun. Kraftig kremfarget skum. Klar til medium tåkete.
Smak: Svak til middels maltsmak, som kan ha karakter av karamell, nøtter, brød eller sjokolade. Fraværende til svak humlesmak med medium bitterhet. Medium til kraftig vinøs karakter av tørkede frukter fra alkohol og fruktestere.
Kropp: Medium til kraftig kropp. Kraftig karbonering.
Eksempler: Nøgne Ø Brun, Westmalle Dubbel, Leffe Brune, Chimay Rød.

10B Mørk sterk belgisk ale

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1076–1100	1012–1024	8,0–10,5	20–50	35–70

Det sterkeste klosterølet som ble brygget fra middelalderen og oppover. Opprinnelig bare brygget på klostre nordenfor vinbeltet som flytende brød, men har siden 1900-tallet også vært brygget av kommersielle bryggerier. Ølet er maltrikt og komplekst, og gjæren skaper særpreget. Det er store variasjoner i styrkegraden av smaks- og aromatyper, men ingen av ølene er «kraftigst» på alt. Det skal ha særpreg, men allikevel være balansert. Brukes ofte til mat eller desserter.
Aroma: Tydelig til kraftig maltaroma, som kan ha karakter av brød, nøtter, marsipan, og/eller karamell, minner om mørkt malt. Ytterligere aroma av kandissukker og brun farin fra forgjærede sukkertyper. Tydelig til kraftig vinøs karakter av rosiner, tørkede frukter og fruktestere, alkohol. Fraværende til kraftig fenolisk-krydret karakter. Fraværende til merkbar humlearoma.
Farge/utseende: Mørk kobberfarget til mørk rødbrun. Kraftig kremfarget skum, oftest kort varighet. Klar til medium tåkete.
Smak: Svak til kraftig maltsmak, som kan ha karakter av brød, nøtter, marsipan og/eller karamell. Ytterligere smak av kandissukker og brun farin fra forgjærede sukkertyper. Tydelig til kraftig restsødme. Merkbar syre balanserer maltsødmen. Tydelig til kraftig vinøs karakter av tørkede frukter fra alkohol og fruktestere. Alkoholen kan oppleves som kraftig varmende, men skal ikke ha preg av fusel eller høyere alkoholer. Fraværende til merkbar humlesmak. Svak til tydelig humlebitterhet.
Kropp: Medium til kraftig kropp. Kraftig karbonering.
Eksempler: Rochefort 10, Blå Chimay; Westvleteren 12; St. Bernardus Abt 12; Het Anker Cuvee Van De Keizer; Geiranger Bryggeri Helvetesgjølet Quadrupel.

11 Syrlig øl

11A Gueuze lambic

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1044–1063	1000–1010	5,0–6,5	11–23	8–25

Spontangjæret øl i karbonert utgave. Kompleksiteten og den originale rustikke karakter er vanskelig å sette ord på, og derfor anbefales det først og fremst å smake de klassiske eksemplene. Det brukes humle som er to-tre år gammel i bryggingen av lambic.
Aroma: Den komplekse blanding av villgjær og bakterietyper kan gi inntrykk av grapefrukt, stall, krydderurter, halm, lær og/eller jordslått kjeller. Fraværende malt- og humlearoma.
Farge/utseende: Halmgul til ravfarget. Lett til medium tåkete.
Smak: Medium til kraftig syrlighet dominerer smaken, som dog ikke skal være eddikaktig. Svak til kraftig grapefrukt-karakter som også kan forekomme bitter. Inntryk av gress, krydderurter, tre, stall, lær og frukt kan bidre ytterligere til kompleksiteten.
Kropp: Medium kropp. Medium til kraftig karbonering.
Eksempler: 3 Fonteinen Geuze, Cantillion Gueuze, Oud Beersel Oude Geuze.

11B Belgisk frukt lambic

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1040–1072	1008–1016	4,2–7,0	15–21	–

Spontangjæret øl i karbonert utgave. Kompleksiteten og den originale rustikke karakter er vanskelig å sette ord på, og derfor anbefales det først og fremst å smake de klassiske eksempler. De søtede varianter, fra f.eks. Lindemans og St. Louis passer ikke i denne øltypen. Kirsebær (Kriek) og bringebær (framboise) er de mest utbredte typer, men andre typer finnes også, som f.eks. solbær, aprikos, vindruer og blåbær.
Aroma: Svak til kraftig karakter av det valgte bær eller frukt. Den komplekse blandingen av villgjær og bakterietyper kan gi inntryk av grapefrukt, stald, krydderurter, halm, lær og/eller jordslått kjeller. Fraværende malt- og humlearoma.
Farge/utseende: Tar ofte farge etter frukten – det er dog ikke alle frukter eller bær som avgir noe særlig farge. Lett til medium tåkete. Lite til stort skum.
Smak: Medium til kraftig syrlighet dominerer smaken, som dog ikke skal være eddikaktig. Svak til kraftig karakter av det valgte bær eller frukt. Svak til middels grapefrukt-karakter som også kan forekomme bitter. Inntryk av gress, krydderurter, tre, stall, lær og frukt kan bidra ytterligere til kompleksiteten.
Kropp: Medium kropp. Medium til kraftig karbonering.
Eksempler: 3 Fonteinen Kriek, Cantillion Kriek, Vigneronne og Rose de Gambrinus, Oud Beersel Oude Kriek, Boon Kriek, Boon framboise, Nøgne Ø Tyttebær.

11C Flamsk rød

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1046–1057	1003–1012	4,5–6,5	15–25	30–70

En kompleks, lagret syrlig øl, opprinneligt lagret på trefat. Blanding av lagret og ikke lagret øl kan gi et søtere resultat, dog uten å være søt.
Aroma: Svak til middels syrlig aroma, med karakter av melkesyre og balsamico-eddik. Svak til middels karamellaktig maltaroma. Svakt til middels nivå av fruktestere, med karakter av tørket frukt og kirsebær. Et svakt nivå av krydrede fenoler, bidrar til kompleksiteten. Fraværende humlearoma. Fraværende til svakt nivå av diacetyl.
Farge/utseende: Kobberfarget til mørk rødbrun. Klar til lett tåkete.
Smak: Svak til kraftig syrlig eller sur/søt karakter som balanseres av karamellagtig maltsødme. Balansen kan gå både i meget syrlig og forholdsvis søt retning. Syrligheten oppleves kompleks, med tydelige innslag av balsamico-eddik. Inntrykk av kirsebær, appelsin, eiktre (dog ikke bourbon/vaniljeaktig) og pepper kan bidra ytterligere til kompleksiteten. Humlebitterhet bemerkes ikke.
Kropp: Lett til medium kropp. Medium karbonering.
Eksempler: Rodenbach Grand Cru, Duchesse de Bourgogne, Rodenbach Classic.

11D Flamsk brun/oud bruin

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1046–1074	1008–1012	5,0–8,0	15–25	30–70

En kompleks maltet og syrlig øl. Typisk en blanding av lagret og ikke lagret øl, for å gi et søtere resultat.
Aroma: Middels til kraftig maltaroma, med karakter av karamell, kjeks og brød. Svakt syrlig aroma med karakter av melkesyre. Svakt til middels nivå av fruktestere, med karakter av tørket frukt og kirsebær. Et svakt nivå av krydrede fenoler, bidrar til kompleksiteten. Fraværende humlearoma. Fraværende til svakt nivå av diacetyl.
Farge/utseende: Kobberfarget til mørk rødbrun. Klar til lett tåkete.
Smak: Svak til middels syrlig eller sur/søt karakter som balanseres av karamellaktig maltsødme. Balansen kan gå både i meget syrlig og forholdsvis søt retning. Inntryk av kirsebær, appelsin og pepper kan bidra ytterligere til kompleksiteten. Humlebitterhet kjennes ikke.
Kropp: Lett til medium kropp. Medium karbonering.
Eksempler: Liefman’s Goudenband, Liefman’s Oud Bruin.

11E Berliner weisse

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1025–1032	1004–1006	2,8–3,6	3–8	5–10

En lett tysk hveteøl med tydelig karakter av melkesyre.
Aroma: Svak til middels syrlig aroma, som har karakter av melkesyre og sitronsaft. Ingen humlearoma. DMS og diacetyl skal ikke forekomme.
Farge/utseende: Lys halmgul til halmgul. Lett til kraftig tåkete.
Smak: Ren og syrlig smak, med karakter av melkesyre og sitronsaft. Svak brødaktig og søtlig maltsmak. Humle kjennes ikke.
Kropp: Lett kropp. Kraftig karbonering.
Eksempler: Berliner Kindl Berliner Weisse, Bayrischer Bahnhof Berliner Weisse.

11F Gose

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1036–1050	1006–1010	4,0–5,3	5–12	6–10

Et lyst og forfriskende hveteøl fra Tyskland med en syrlig og salt karakter. Merk at ølet skal ha en ren syrlighet uten trekk som jord, stall og andre typiske brettanomyceskarakterer i aroma eller smak. Mange kommersielle eksempler er tilsatt frukt eller bær, men disse faller inn under kategori 13A.
Aroma: Svak til middels maltaroma med karakter av loff. Ingen humlearoma. Fruktig, syrlig lukt som kan minne som sitrusfrukt. Steinfruktaroma kan også forekomme. Fraværende til svak karakter av koriander.
Farge/utseende: Halmgul til lys gyllen, med moderat til kraftig lyst skum. Svak til kraftig tåket.
Smak: Svak til moderat loffaktig maltsmak. Fraværende til svakt bitter, uten tydelig humlekarakter. Svak til moderat preg av fruktestere, spesielt steinfrukt og sitrus. Svak til moderat syrlig, hvor syren balanserer malten. Knapt merkbar til moderat saltsmak. Syrlig ettersmak.
Kropp: Lett til medium kropp. Kraftig karbonering.
Eksempler: Bayerischer Bahnhof Leipziger Gose, Haandbryggeriet Drofn Gose, Westbrook Gose, Brekeriet Beer, Hartmannsdorf Original Ritterguts Gose (av og til for mye DMS, det er ikke en del av stilen), Mohawk Anything Gose.

12 Norske tradisjonsøl

12A Stjørdalsøl

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1060–1085	1015–1030	6,0–8,5	0–15	10–50

Brygget fra gammelt av i Trøndelag, i dag har stilen hovedsete i Stjørdal. Ølet har kraftig maltsmak balansert med røyk fra oreved.
Malt: Tørket med oreved i et såinnhus, som kan gi et ganske fett røykpreg med hint av skinke, lær og ren tobakk. Gjerne 2-radsbygg
fra lokal avling. En del blander røykmaltet med vanlig basemalt. Vann: En del bruker einerlåg i mesking, noen bruker einer som sil
i rosten. Humle: Som regel edelhumler, men noen varierer også med amerikanske humletyper. Tilsettes i starten av kok. Mesketid:
1 time. 2 timer på råøl. Koking: ca 60 minutter. (ikke koking på råøl) Gjær: Øltypen har den siste generasjonen blitt gjæret med
Idun blå (gir mer fruktig, floralt preg), gjæret på 20-30 grader. Dahlsgjær (gir mer bananpreg) er fortsatt i bruk, men ikke like
mye som før. Andre typer kommersiell gjær er også i bruk, slik som London AleIII. Det er for tiden ikke identifisert opprinnelige
gjærtyper (kveik).
Aroma: Kraftig aroma av orerøkt malt. Røykaromaen kan spenne fra kraftig røkt skinke og bacon, til mer lær (godt brukt sæletøy) og tobakk (uparfymert, perique), røyk. Lite eller ingen humle. Tydelig maltrik og fruktig duft, med noe korn. Moderne utgave har litt mindre kraftig røyk. Svakt fruktig preg av gjæren, svak til fraværende banan- og esterpreg.
Farge/utseende: Stor variasjon, kan variere fra gylden til mørk brun. Svakt til middels tåkete. Kullsyrenivået er lavt til fraværende, liten eller fraværende skumkrone er akseptert.
Smak: Maltsødme dominerer, men balanseres av røykpreg. Mens det i andre øl brukes bitterhet for å balansere, brukes det her røyk (i de kraftigste utgavene er dette et øl du blir tørst av å drikke). Kraftig karakter fra røykmalt, samt merkbar karamellisering av malt. Svak smak av einer som gir lett syre og friskhet dersom dette anvendes. Fraværende humlebitterhet og humlesmak. Som regel fraværende til svak smak av alkohol. Svak til merkbart nivå av fruktestere..
Kropp: Middels til stor fylde.
Eksempler: Klostergården Alstadberger

12B Heimabrugg

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1080–	1010–1020	7,5–12,0	30–85	10–50

Tradisjonell øltype som i de siste generasjonene har blitt brygget rundt om i Voss og Hardanger. Som regel mørkt med preg av karamell, lett humle og einer.
Aroma: En tydelig aroma av malt og karamell, ofte med tydeligsitrus, appelsin og andre fruktestere fra gjæringen. Noen utgaver har merkbar aroma av kornhams, marmelade og kandisert frukt. Svak til middels kraftig innslag av einer. Fra tydelig til kraftig humlepreg. Eventuelt svakt røykpreg.
Farge/utseende: Gylden til mørk brun, klar til uklar. Kullsyrenivået er lavt til fraværende, liten eller fraværende skumkrone er akseptert.
Smak: Kraftig maltsødme, som balanseres av einer dersom dette anvendes. Tydelig karamellisering, som tilsvarer koking over åpen flamme er påkrevd. Maltet kan ha preg av karamell, kjeks og brød. Merkbar fruktighet med preg av appelsin, tørket frukt, og andre estere. Fraværende til svak humlebitterhet og humlesmak. Fraværende til svakt fenolsk (nellik), samt svak karakter fra røykmalt dersom dette anvendes. Fraværende smak av alkohol. Kan ha svakt preg av sopp (umami).
Kropp: Middels til stor fylde.
Eksempler: Voss Bryggeri Vossaøl 1814, Voss Bryggeri Vossaøl

12C Kornøl

OG	FG	Alk. %	IBU	EBC
1060–1080	1015–1025	6,5–8,5	0–15	10–50

Tradisjonell øltype som i de siste generasjonene har blitt brygget i Nordfjord og Sunnmøre. Ølet er friskt, fruktig og komplekst i smak og aroma. Den ukokte utgaven kan ha overraskende lang holdbarhet, opp mot 2 år.
Aroma: Tydelig fruktig aroma som kan ha preg av sitrus, appelsin, pære og røde epler, gress og kornhams. Fraværende til tydelig aroma av einer. Fraværende humlearoma. Fraværende til merkbart innslag av fløtekaramell eller toffee, fraværende til merkbart røykpreg eller andre fenoler (nellik). Fraværende til svak vingummi- eller marsipanpreg.
Farge/utseende: Lys til gylden, uklar. Fraværende til lite karbonering, fraværende til lite skum.
Smak: vak til tydelig maltsødme, kan ha merkbart kornpreg. Fraværende til svak syre, da med preg av melkesyre, sitron og appelsin. Fraværende til kraftig preg av einer. Fraværende til svak bitterhet fra humle, bitterheten kommer som regel fra einer. Svak smak av fruktestere (ofte sitrus) kan bidra til kompleksitet,. Kan ha merkbart preg av karamell og toffee, samt svakt røykpreg dersom det er brukt røykmalt.
Kropp: Lett til middels fylde.
Eksempler: Brulandselva Kornøl

13 Spesialøl

13A Frukt/grønnsaksøl

En harmonisk forening av frukt/grønnsak og øl. Den grunnleggende øl skal følge en klassisk øltype og i konkurranser skal både øltype og tilsetning angis. Merk at de kommersielle bryggerier, og dermed eksemplene, sjelden går etter å treffe en spesifikk grunnleggende øltype.
Aroma: Ølet skal følge den grunnleggende øltypen. Den valgte tilsetning skal bemerkes, men samtidig være i harmoni med ølet. Bemerk at forskjellige tilsetninger kan være mer eller mindre markante i deres karakter.
Farge/utseende: Farge og skum skal følge den grunnleggende øltype, men den valgte tilsetning kan avspeiles.
Smak: Ølet skal følge den grunnleggende øltypen. Den valgte tilsetning skal bemerkes, men samtidig være i harmoni med ølet. Bemerk at forskjellige tilsetninger kan være mer eller mindre markante i deres karakter.
Kropp: Kropp og karbonering skal følge den grunnleggende øltypen.
Eksempler: Haandbryggeriet Kreklingøl, Jacobsen Rosé Wit, Wittekerke Rosé (Wit med bringebær), Herslev Asparges (Weissbier med asparges).

13B Krydret øl

En harmonisk forening av krydder og øl. Den grunnleggende øl skal følge en klassisk øltype og i konkurranser skal både øltype og tilsetninger angis. Juleøl hvor f.eks. appelsinskall inngår hører til i denne øltypen. Merk at de kommersielle bryggerier, og dermed eksemplene, sjelden går etter å treffe en spesifikk grunnleggende øltype.
Aroma: Ølet skal følge den grunnleggende øltype. Den valgte tilsetning skal kjennes, men samtidig være i harmoni med ølet. Merk at forskellige tilsetninger kan være mer eller mindre markante i deres karakter.
Farge/utseende: Farge og skum skal følge den grunnleggende øltype, men den valgte tilsetning kan avspeiles.
Smak: Ølet skal følge den grunnleggende øltype. Den valgte tilsetning skal kjennes, men samtidig være i harmoni med ølet. Bemerk at forskjellige tilsetninger kan være mer eller mindre markante i deres karakter.
Kropp: Kropp og karbonering skal følge den grunnleggende øltypen.
Eksempler: Nøgne Ø Spesial Holiday Ale, Nøgne Ø Underlig Jul, Thisted Porse Guld (Lys bock med pors).

13C Trelagret øl

Øl lagret på trefat eller –spon. Det kan være noter fra sprit, enten fra tidligere bruk av fatet eller hvis sponen har trukket i det. Den grunnleggende øl skal følge en klassisk øltype og fungere harmonisk med trekarakteren. I konkurranser skal øltypen angis. Bemerk at de kommersielle bryggerier, og dermed eksemplene, sjeldent går etter å treffe en spesifikk grunnleggende øltype.
Aroma: Ølet skal følge den grunnleggende øltypen. Trelagring skal bemerkes, men samtidig være i harmoni med ølet.
Farge/utseende: Farge og skum skal følge den grunnleggende øltype.
Smak: Ølet skal følge den grunnleggende øltypen. Trelagring skal kjennes, men samtidig være i harmoni med ølet.
Kropp: Kropp og karbonering skal følge den grunnleggende øltypen.
Eksempler: Great Divide Oak Aged Yeti (Imperial stout på eikespon), Goose Island Bourbon County Stout (Imperial stout på bourbon-fat), Harviestoun Ola Dubh (Imperial stout på røykt whisky-fat).

13D Andre røykøl

Øl brygget på røykmalt, som ikke tilhører klassisk tysk rauchbier. En harmonisk forening av røyk og øl. Den grunnleggende øl skal følge en klassisk øltype som i konkurranser skal angis.
Aroma: Ølet skal følge den grunnleggende øltypen. Røyken skal bemerkes, men samtidig være i harmoni med ølet.
Farge/utseende: Farge og skum skal følge den grunnleggende øltype.
Smak: Ølet skal følge den grunnleggende øltypen. Røyken skal bemerkes, men samtidig være i harmoni med ølet. Kropp: Kropp og karbonering skal følge den grunnleggende øltypen.
Kropp: Haandbryggeriet Røyk Uten Ild, Nøgne Ø Sunturnbrew, Schlenkerla Weizen Rauchbier (Weissbier) og Ur-Bock Rauchbier (Doppelbock).
Eksempler

13E Andre tilsetninger

Øl med tilsetninger (f.eks. kaffe, sjokolade, honning og hylleblomst), som faller utenfor frukt, grønnsaker, krydder, krydderurter, tre og røyk; eller som kombinerer flere typer tilsetninger. Den grunnleggende øl skal følge en klassisk øltype og i konkurranser skal både øltype og tilsetning angis. Bemerk at de kommersielle bryggerier, og dermed eksemplene, sjeldent går etter å treffe en spesifikk grunnleggende øltype. Juleøl hvor f.eks. appelsinskall inngår hører til i øltypen krydret øl.
Aroma: Ølet skal følge den grunnleggende øltypen. Den eller de valgte tilsetninger skal bemerkes, men samtidig være i harmoni med ølet. Merk at forskellige tilsetninger kan være mer eller mindre markante i deres karakter.
Farge/utseende: Farge og skum skal følge den grunnleggende øltype, men den valgte tilsetning kan avspeiles.
Smak: Ølet skal følge den grunnleggende øltype. Den eller de valgte tilsetninger skal bemerkes, men samtidig være i harmoni med ølet. Merk at forskjellige tilsetninger kan være mer eller mindre markante i deres karakter.
Kropp: Kropp og karbonering skal følge den grunnleggende øltype.
Eksempler: Mikkeller Beer Geek Brunch (Imperial stout med kaffe), Fraoch Heather Ale (Engelsk pale ale med lyng), Youngs Double Chocolate Stout (Sweet stout med sjokolade), Svaneke Choko Stout (Sweet stout med sjokolade og vanilje).