Meldrøye (engelsk ergot, latin Claviceps purpurea) er en giftig parasitt-sopp som vokser på korn og andre gressarter. Rug er spesielt utsatt, men meldrøye kan også forekomme på andre arter som hvete og bygg. I det siste [2006] har flere norske hjemmebryggere funnet tilfeller av meldrøye i rugmalt fra tyske Weyermann, så her vil vi se litt nærmere på fenomenet og hva man kan gjøre for å unngå meldrøye i ølet.
Meldrøyen kan sees som mørke, svart-fiolette utvekster på kornaksene, og dannes ved at en spore fester seg og spirer inn i fruktemnet på gressblomsten, noe som spesielt kan skje i regnfulle somre. Denne utveksten, som gjerne er litt større enn et vanlig korn og har en svak bananform, er soppens overvintringsorgan, og inneholder giftstoffene ergotoksiner. Disse stoffene har en kraftig virkning på sentralnervesystemet, og kan hvis de konsumeres i store nok mengder føre til sinnsforvirring og hallusinasjoner, kraftige kramper og en brennende smerte i armer og bein som kan utvikle seg til koldbrann. I verste fall er meldrøyeforgiftning dødelig.
I oldtidens og middelalderens Europa ble fra tid til annen hele landsbyer rammet av meldrøyeforgiftning, uten at folk visste hva som var årsaken. De mørke utvekstene på kornaksene ble på sin side ansett som en kjærkommen økning av kornmengden, derav navnet. Det var som oftest fattigfolk på landsbygdene som ble rammet av sykdommen; de som hadde rugbrød som hovedmatkilde. Det største kjente tilfellet som er nedtegnet i historiebøkene er fra Sør-Frankrike i år 994, da rundt 40 000 mennesker døde av meldrøyeforgiftning. Det var ikke før på 1600-tallet at sammenhengen mellom meldrøye og sykdommen ble allment kjent, selv om de første nedtegnelsene om meldrøye visstnok finnes på assyriske tavler fra 600 f.Kr.
I nyere tid har det blitt spekulert i om meldrøyeforgiftning kan ha vært årsaken til mysteriespillene ved Elevsis i oldtidens Hellas og utbruddet av hekseri i middelalderes Europa, på grunn av hallusinasjonene som meldrøye kan fremkalle. Meldrøye har også gitt opphav til LSD, som ble fremstilt første gang i 1943 på bakgrunn av stoffer som finnes i meldrøye. I dag brukes stoffer fremstilt fra meldrøye i flere forskjellige medisiner. Et eksempel er stoffet ergotamin som brukes i medisiner mot migrene. Mens et stort inntak av ergotamin gjør at blodårene i de ytre kroppsdelene trekker seg sammen og i verste fall forårsaker koldbrann, virker en kontrollert dose ergotamin mot migrene ved at det trekker sammen blodårene i hodet. På tilsvarende måte brukes stoffet ergonovin for å stoppe blødninger etter fødsler, ved at musklene i livmoren trekker seg sammen. For å dekke behovet til medisinske formål dyrkes meldrøye i dag kommersielt ved å sprøyte rug med meldrøyesporer.
Rug og annet korn som dyrkes til mat og dyrefôr er i dag imidlertid underlagt streng kontroll, og det siste kjente tilfellet av meldrøyeforgiftning i den vestlige verden fant sted i Frankrike i 1951, med rundt fem dødsfall. Likevel kan man altså finne enkelte meldrøye-”bananer” i en sekk med rugmalt, la oss se litt på hvordan det kan ha seg. Norske kornprodusenter har følgende kvalitetskrav fra kornkjøper: Inntil 0,2 vekt-% meldrøye gir ingen prisreduksjon, 0,2 – 0,9 vekt-% gir reduksjon i pris, og et parti med 1,0 vekt-% eller mer er ikke salgsvare. Dette gjelder både matkorn og forkorn i Norge. Det vil altså si at myndighetene anser slike mengder med meldrøye for ufarlige. Den tyske maltprodusenten Weyermann oppgir at de opererer med en grenseverdi på 0,05 vekt-% meldrøye, satt av EU, og at 7,5% av alle råvarepartier de mottar blir avvist. Dette skulle altså bety at meldrøye er ganske vanlig (7,5% avvisningsgrad), men at grenseverdiene fungerer bra siden det ikke er noen utbrudd av meldrøyeforgiftning.
Hvor mye meldrøye representerer så disse grenseverdiene? I en sekk med 5 kg malt, er 0,2% 10 g, mens 0,05% er 2,5 g. Hvis vi tar utgangspunkt i at ett maltkorn veier ca 0,065 g (fra den gamle engelske vektenheten grain, som tilsvarer vekten av ett (umaltet) byggkorn), er det rundt 80 000 maltkorn i en 5 kilos sekk. Antar vi videre at en meldrøye-”banan” veier det samme som ett korn, vil 0,2% tilsvare ca 160 og 0,05% tilsvare ca 40 meldrøyelegemer i en 5 kilos maltsekk. Og det er jo ganske mye! Med andre ord skulle dette bety at hvis man finner et par tilfeller av meldrøye i en 5 kilos sekk, er dette under de tillatte grenseverdiene og kan dermed anses som trygt.
Likevel oppfordrer vi alle som bruker rugmalt til å være på vakt, sjekke malten nøye før knusing, og plukke ut eventuelle sorte ”bananer” og kaste disse på en forsvarlig måte! Hvis du vil være helt sikker på å unngå meldrøye, er det bare å unngå rugmalt fullstendig samt å holde utkikk etter svarte legemer i annen malt også.
Kilder:
http://en.wikipedia.org/wiki/Ergot
http://folk.uio.no/klaush/clav_pur.htm
http://www.iamshaman.com/hbwr/ergot_of_rye.htm
http://www.hobbybrouwen.nl/forum/index.php?topic=4771.0
Magne Ystgaard, kornprodusent
Artikkelen har tidligere stått på trykk i Norøls medlemsblad ‘Ølgjerd’.