Arkivert versjon: Norbryggs typedefinisjoner NM 2022
Utgave 2022
1 Lys lager
2 Mørk lager
3 Bock
4 Lys ale
5 Mørk ale
6 India Pale Ale (IPA)
8 Porter/stout
10 Mørk belgisk øl
11 Syrlig øl
12 Norske tradisjonsøl
1 Lys lager
1A Internasjonal lager
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1044–1050 | 1010–1016 | 4,5–5,3 | 20–30 | 6–12 |
- En industriell og lett tilgjengelig versjon av pilsnerølet. Det er ikke ualminnelig at det kun brukes bitterhumle, maltet suppleres ofte med råfrukt, og ølet gjærer et par grader varmere enn normal pilsnergjæring.
- Aroma
- Generelt sett en svak aroma av malt og humle. DMS skal være svak til merkbar.
- Farge/utseende
- Lys halmgul til gylden. Klar.
- Smak
- Fraværende til svak, lys maltsødme. Svak humlesmak og -bitterhet.
- Kropp
- Lett til medium kropp. Middels kullsyreinnhold.
- Eksempler
- Carlsberg, Heineken, Grøn Tuborg, (Amerikansk) Budweiser.
1B Tsjekkisk pilsner
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1046–1052 | 1012–1017 | 4,1–5,0 | 35–45 | 7–15 |
- Tsjekkisk pilsner er lettdrikkelig og kjennetegnes av tydelig maltfylde og sødme, balansert med Saaz-humle eller andre krydder- eller urtepregede humletyper. Diacetyl er ofte en del av karakteren.
- Aroma
- Merkbar til tydelig krydret humleduft. Merkbar til tydelig maltaroma av brød og kjeks. Fraværende til tydelig diacetyl.
- Farge/utseende
- Gylden, med lyst skum. Klar til lett tåkete.
- Smak
- Merkbar til tydelig smak av lys malt med preg av lyst eller lett ristet brød eller kjeks, balansert av krydret humlesmak og humlebitterhet. Lang ettersmak.
- Kropp
- Medium kropp. Middels karbonering, lavere enn de fleste undergjærede øltyper.
- Eksempler
- Pilsner Urquell, Budweiser Budvar, Staropramen Pilsner.
1C Tysk pilsner
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1045–1050 | 1006–1012 | 4,5–5,3 | 20–40 | 4–8 |
- Tysk pilsner er et lyst og tørt pilsnerøl med markant humlebitterhet og humlearoma. En ren smaks- og aromaprofil gjør at ølet framstår som ferskt og lettdrikkelig. Dimetylsulfid (DMS) er en del av aroma- og smaksbildet og bidrar ofte til kompleksiteten. Pilsner fra Sør-Tyskland er ofte mindre bitter og mer maltpreget enn eksempler fra Nord-Tyskland.
- Aroma
- Tydelig til kraftig humlearoma, oftest med preg av blomster, men også urter og svake sitrusnoter. Svak til kraftig DMS. Merkbar til tydelig lys maltaroma, ofte med karakter av tørket gress, korn, lyst brød, brødskorpe, kjeks og honning. Humlearomaen er mer markant enn maltpreget.
- Farge/utseende
- Halmgul til lyst gyldengul. Klart. Middels til kraftig hvitt og fast skum som holder seg lenge.
- Smak
- Humlesmak og humlebitterhet er mer fremtredende enn smak av malt, men fortsatt balansert. Tydelig til kraftig humlebitterhet og humlesmak, oftest med preg av blomster, men også urter og svake sitrusnoter. Svak til kraftig DMS. Merkbar til tydelig sødme. Merkbar til tydelig maltsmak med karakter av tørket gress, korn, lyst brød og honningsødme. Bitter og tørr avslutning. En svak metallisk-skarp smak og/eller avslutning kan forekomme.
- Kropp
- Lett til middels kropp. Middels til kraftig kullsyreinnhold. Kan ha svakt prikkende munnfølelse.
- Eksempler
- Jever Pilsener,
König Pilsener,
Radeberger Pilsner,
Flensburger Pilsener,
Krombacher Pils,
Lübzer Pils,
Veltins Pilsener,
Warsteiner Pilsener,
Bitburger Premium,
Friedenfelser Pils,
Lederer Pils,
Weltenburger Kloster Pils
1D Münchener Helles
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1044–1050 | 1008–1012 | 4,5–5,5 | 18–25 | 7–14 |
- Münchener helles er en bløt og maltdominert lys lager.
- Aroma
- Pilsnermalt dominerer aromaen, med karakter av brød og korn. Svak humlearoma av mellomeuropeiske typer. DMS fra fraværende til svak.
- Farge/utseende
- Halmgul til gyldengul. Holdbart hvitt skum. Klar til lett tåkete.
- Smak
- Svak humlebitterhet. Tydelig til kraftig maltsmak, med karakter av brød og korn, men ingen karamell. DMS fra fraværende til svak. Svak humlebitterhet.
- Kropp
- Medium kropp. Lav til middels karbonering.
- Eksempler
- Weltenburger Barock-Hell, Ayinger Jahrhundert, Hacker-Pschorr Münchner Hell.
1E Norsk pilsner butikk-klasse
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1040–1045 | 1010–1010 | 4,5–4,75 | 25–35 | 6–8 |
- Vanlig norsk pilsner er ganske ensartet nesten uansett hvilket bryggeri som står bak. Ølet har gjerne noe mer aroma, smak og fylde enn internasjonal og særlig amerikansk lager, men er ikke like karakteristisk som tysk eller tsjekkisk pils.
- Aroma
- Svak til merkbar humlearoma. Svak til merkbar aroma av lys malt. Merkbart preg av fenoler og estere som kjennetegner gjæren til bryggeriet.
- Farge/utseende
- Lys farge, klar. Lite skum.
- Smak
- Svak til tydelig bitterhet og humlesmak. Svak sødme av lys malt.
- Kropp
- Svak til medium fylde. Middels karbonering.
- Eksempler
- Aass pils, Frydenlunds pils, Ringnes pils. Her kan du fylle inn dine lokale favoritter.
2 Mørk lager
2A Wiener
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1048–1056 | 1010–1016 | 4,8–5,6 | 22–28 | 16–30 |
- Wiener øl er en mørk lager, kjennetegnet ved balanse mellom malt og humle. Fargen kommer fra wiener- og münchenermalt. Humlen er mellomeuropeisk.
- Aroma
- Middels til kraftig maltaroma, med karakter av brød og karamell. Humlearoma fra fraværende til svak. DMS fra fraværende til svak,
- Farge/utseende
- Ravfarget til kobberfarget. Klar til lett tåkete.
- Smak
- Middels til kraftig maltsmak, med karakter av brød og karamell, lett ristede noter kan forekomme. Humlesmak og bitterhet skal være svak til middels.
- Kropp
- Lett til medium kropp.
- Eksempler
- Aass Classic, Grans Vinterøl, Negra Modelo.
2B Märzen
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1052–1060 | 1012–1020 | 5,2–6,2 | 22–28 | 11–35 |
- Denne kategori har ingenting å gjøre med de moderne oktoberfestøl som i dag minner mer om en standard lys lagerøl. Märzen er en utvikling av wienerølet med en litt høyere vørterstyrke som gjør den mer holdbar over sommeren.
- Aroma
- Middels til kraftig maltaroma, med karakter av brød, kjeks og karamell. Svak til middels humlearoma, med karakter av mellomeuropeiske humletyper. DMS fra fraværende til svak,
- Farge/utseende
- Gyldengul til kobberfarget. Klar til lett tåkete.
- Smak
- Middels til kraftig maltsmak, som skal være mer lett ristet enn karamell. Svak, men merkbar humlesmak og bitterhet.
- Kropp
- Medium kropp. lav til middels karbonering.
- Eksempler
- Ægir Påskesol, Borg Oktoberøl, Späten Oktoberfest Ur-märzen.
2C Münchener Dunkel
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1052–1056 | 1014–1018 | 4,8–5,5 | 16–25 | 40–80 |
- En münchener dunkel skal være mørk og maltet med ristede, men ikke brente noter. En god münchener er fyldig, maltet og bløt, mens en dårlig er søt og kvalmende.
- Aroma
- Middels til kraftig maltaroma, med en brødaktig, ristet aroma og noter av sjokolade. Svak aroma av ugjæret vørter. Svak humlearoma av mellomeuropeiske typer. DMS og diacetylnivå fra fraværende til svak.
- Farge/utseende
- Mørk kobber til mørk rødbrun. Klar til lett tåkete.
- Smak
- Middels til kraftig, bløt og fyldig maltsmak, med karakter av brød, karamell og sjokolade fra münchnenermalt. Svak, men merkbar humlesmak og bitterhet gir balanse i ølet.
- Kropp
- Medium kropp.
- Eksempler
- Aass Bayer, CB Magnum Mørk, König Ludwig Dunkel, Paulaner Original Münchner Dunkel, Weltenburger Kloster Barock Dunkel, Frydenlund bayer.
2D Mørk tsjekkisk lager
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1044–1052 | 1012–1016 | 3,9–4,8 | 22–30 | 40–90 |
- Mørk tsjekkisk lager er ofte søt som vørter, men mer balanserte eksempler forekommer også.
- Aroma
- Middels til kraftig maltaroma, med karakter av toffee, karamell, melkesjokolade og ugjæret vørter. Fraværende til svak humlearoma. Svak til kraftig diacetyl.
- Farge/utseende
- Mørk kobberfarge til rødsvart. Klar til lett tåkete.
- Smak
- Middels til kraftig søt malt smak, med karakter av karamell og melkesjokolade. Det kan være svak til middels ristet maltkarakter, som kan bidra med bitterhet. Fraværende til svak humlesmak. Svak til kraftig diacetyl.
- Kropp
- Medium kropp.
- Eksempler
- 1795 dark, B.B. Dark, Kozel Dark, Bohemia Regent Dark.
2E Schwarzbier
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1044–1052 | 1008–1012 | 4,6–5,5 | 22–30 | 50–90 |
- Schwarzbier er en ristet undergjæret øl, som kan betegnes som en svart pilsner.
- Aroma
- Svak til middels ristet maltaroma. Svak til middels humlearoma, som stammer fra mellomeuropeiske humletyper. Humlen kan godt være dominerende i forhold til malten. DMS fra fraværende til middels. Diacetyl fra fraværende til svak.
- Farge/utseende
- Rødbrun til rødsvart. Klar til lett tåkete.
- Smak
- Svak til kraftig ristet maltsmak, med lav til middels sødme. Svak til middels humlesmak og bitterhet.
- Kropp
- Lett til medium kropp.
- Eksempler
- Köstritzer Schwarzbier, Ørbæk Dark Horse, Krusovice Cerne (dark).
2F Klassisk røykøl
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1048–1058 | 1012–1016 | 4,5–6,0 | 20–30 | 20–75 |
- Røykøl skal ha en tydelig røykt karakter i både smak og duft fra tysk røykmalt.
- Aroma
- En røykt maltaroma som kan variere fra svak til kraftig, med karakter av bacon og røkt skinke. Humlearoma kjennes ikke. DMS og
- Farge/utseende
- Ravfarget til mørk rødbrun. Klar til lett tåkete.
- Smak
- Middels til kraftig maltsmak, med karakter av brød, kjeks og karamell. Røyksmak fra svak til kraftig. Svak til middels bitterhet, uten smak fra humlen.
- Kropp
- Medium kropp.
- Eksempler
- Aecht Schlenkerla Rauchbier Märzen, Spezial Rauchbier Märzen.
3 Bock
3A Helles Bock/Maibock
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1066–1068 | 1012–1020 | 6,3–7,5 | 20–35 | 11–20 |
- En lys og velhumlet bock til vår og sommer.
- Aroma
- Svak til middels maltaroma av pilsnermalt, eventuelt med ytterligere karakter av brødskorpe og ristet brød. Fraværende til middels humlearoma fra mellomeuropeisk humle. Fraværende til svakt nivå av fruktestere, alkohol og DMS.
- Farge/utseende
- Gylden til lys ravfarget. Klar.
- Smak
- Middels til kraftig søt maltsmak. Middels til kraftig bitterhet, men kun svak til middels humlesmak.
- Kropp
- Medium til fyldig kropp.
- Eksempler
- Ægir Maibokk, Einbecker Ur-Bock Hell, Einbecker Mai-Ur-Bock, Andechser Bergbock Hell.
3B Bock
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1066–1074 | 1018–1024 | 6,3–7,0 | 20–30 | 30–60 |
- Bock er et søtt og fyldig øl, som er helt dominert av malt.
- Aroma
- Middels til meget kraftig maltaroma, med karakter av brødskorpe og kjeks. Stort sett fraværende humlearoma. Fra fraværende til svakt nivå av fruktester og alkohol, som kan gi karakter av tørket frukt. DMS og
- Farge/utseende
- Kobberfarget til rødbrun. Klar.
- Smak
- Middels til kraftig, søt og maltet smak, med tydelige innslag av alkohol. Sødmen balanseres av humlebitterhet, men uten humlesmak. Svakt nivå av fruktestere.
- Kropp
- Medium til fyldig kropp.
- Eksempler
- Borg Bokkøl, Frydenlund Bokkøl, Mack Bokøl, Aass Bokkøl, Einbecker Ur-Bock Dunkel, Kulmbacher Mönchshof Bockbier
3C Doppelbock
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1074–1080 | 1020–1028 | 6,5–7,8 | 17–37 | 35–95 |
- Vinøs og kraftig, en sterkere utgave av Bock.
- Aroma
- Kraftig til meget kraftig maltaroma, med karakter av brød og karamell. Sjokoladenoter kan forekomme i mørkere utgaver, men aldri ristet karakter. En kombinasjon av fruktester, lagring og alkohol kan gi en vinøs karakter av tørket frukt. Humlearoma skal ikke kjennes. DMS og
- Farge/utseende
- Mørk kobberfarget til rødsvart. Klar.
- Smak
- Kraftig til meget kraftig, søt og vinøs maltsmak, med noter at tørket frukt, brød og sjokolade. Ølet er søtt, men skal ikke være kvalmende. Varmende alkohol. Svak humlebitterhet. Bitterhet fra ristet malt skal ikke smakes.
- Kropp
- Fyldig kropp.
- Eksempler
- Ringnes Julebokk, Weltenburger Asam Bock, Ayinger Celebrator, Weiheinstephaner Korbinian.
3D Eisbock
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1078–1120 | 1020–1035 | 8,5–14,0 | 25–35 | 30–70 |
- En ekstra sterk bock (ofte doppelbock) hvis karakter konsentreres og forsterkes ved at den fryses og isen fjernes fra ølet.
- Aroma
- Middels til kraftig aroma av alkohol, med vinøse noter av tørket frukt. Kraftig til meget kraftig maltaroma, med karakter av brød og karamell. Humlearoma skal ikke kjennes.
- Farge/utseende
- Kobberfarget til mørk rødbrun, svak skumdannelse er tillatt, på grunn av det høye innhold av alkohol. Klar.
- Smak
- Kraftig til meget kraftig søt maltsmak. Ølet er søtt, men skal ikke være kvalmende. Varmende alkohol. Svak humlebitterhet.
- Kropp
- Fyldig kropp. Lav karbonering.
- Eksempler
- Kulmbacher EKU 28, Kulmbacher Eisbock.
3E Klassisk norsk juleøl
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1060–1070 | 1014–1022 | 6,0–7,0 | 20–30 | 20–40 |
- Den klassiske polutgaven av juleølet fra de store, norske bryggeriene. Maltdrevet, klart og komplekst lagerøl med smak av mørk malt balansert mot bitterhet og syre. Typisk matøl til tradisjonell norsk julemat.
- Aroma
- Tydelig til kraftig, kompleks røstet maltaroma med preg av karamell, kandissukker, knekk, ristet loff. Merkbar til tydelig fruktighet, kan ha preg av mørke bær, svisker, rosiner, tørket frukt. Fraværende til svak humlearoma. Fraværende til svak preg og svovel av lagergjær.
- Farge/utseende
- Klar kobberfarget til mørk brun, gjerne med rødlig skjær. Lite, gyldent skum, som regel med god holdbarhet.
- Smak
- Kraftig maltsmak med røstet preg, karamell. Kan ha preg av tørket frukt og kaffe, ristet loff, være mer sirupaktig. Tydelig sødme, som så balanseres av bitterhet og syre. Merkbar til tydelig bitterhet. Bitterheten er som regel fra brent malt, men kan også ha noe bidrag fra humle. Svak til merkbar syre. Fraværende humlesmak. Tydelig, lang ettersmak som preges av balanse mellom av sødme, bitterhet og syre.
- Kropp
- Middels til stor fylde, middels karbonering.
- Eksempler
- Hansa Juleøl kl. F: Karamell og røstet malt, bitter. Aass Premium Juleøl kl F: Røstet malt, bitter. Ringnes Juleøl Sterk: Sødme balanserer mer med syre. Borg Juleøl kl. F. CB Juleøl kl. F: Karamell og røstet malt. Mack Juleøl kl. F: Mindre sødme, bitter. Fredrikstad Juleøl: Karamell og røstet malt. Dahls Juleøl kl. F: Søtere og mer fruktig.
3F Klassisk norsk juleøl butikk-klasse
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1045–1050 | 1010–1014 | 4,5–4,7 | 20–30 | 20–40 |
- Lettere utgave av det klassiske, norske juleølet.Maltdrevet, klart og komplekst lagerøl med smak av mørk malt balansert mot bitterhet og syre. Typisk matøl til tradisjonell norsk julemat.
- Aroma
- Tydelig til kraftig, kompleks maltaroma som kan ha preg av karamell, kaffe, knekk, ristet loff. Merkbar til tydelig fruktighet, kan ha preg av blomster, tørket frukt, rosiner. Fraværende til svak humlearoma. Fraværende til svakt preg og svovel av lagergjær.
- Farge/utseende
- Klar kobberfarget til mørk brun, gjerne med rødlig skjær. Lite, gyldent skum, som regel med god holdbarhet.
- Smak
- Tydelig til kraftig brødaktig maltsmak og karamell. Kan ha preg av tørket frukt, brent malt og kaffe, ristet loff, knekk. Merkbar sødme, som så balanseres av bitterhet og syre. Merkbar til tydelig bitterhet, fraværende humlesmak. Svak til merkbar syre. Kort ettersmak som preges av balanse mellom av sødme, bitterhet og syre.
- Kropp
- Middels fylde, middels karbonering.
- Eksempler
- Ringnes Juleøl, Hansa Juleøl, Aass Juleøl, Dahls Julebrygg, Mack God Jul, CB Juleøl, Borg Juleøl, Fredrikstad Juleøl.
4 Lys ale
4A Engelsk ordinary bitter
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1033–1039 | 1006–1012 | 3,0–3,9 | 20–40 | 15–30 |
- Den mildeste av de lyse engelske aletypene.
- Aroma
- Lav til middels engelsk humlearoma, lav til middels maltaroma, med karakter av blant annet karamell. Fraværende til lavt nivå av fruktestere. Fraværende til lavt nivå av diacetyl.
- Farge/utseende
- Lys ravfarget til kobberfarget, svak skumdannelse er tillatt. Klar til lett tåkete.
- Smak
- Middels til kraftig humlesmak og -bitterhet. Humlesmaken skal være fra engelsk humle. Lav til middels maltsmak, med karakter av toffee, karamell og lyst brød.
- Kropp
- Lett til medium kropp. Lav karbonering.
- Eksempler
- Fullers Chiswick Bitter, Cains IPA, Jennings Lakeland Bitter.
4B Engelsk best bitter
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1040–1046 | 1006–1012 | 4,0–4,8 | 20–40 | 25–35 |
- Aroma
- Lav til middels engelsk humlearoma, lav til middels maltaroma, med karakter av blant annet karamell. Fraværende til lavt nivå av fruktestere. Fraværende til lavt nivå av diacetyl.
- Farge/utseende
- Kobberfarget, svak skumdannelse er tillatt. Klar til lett tåkete.
- Smak
- Middels til kraftig humlesmak og -bitterhet. Humlesmaken skal være fra engelsk humle. Lav til middels maltsmak, med karakter av toffee, karamell og lyst brød.
- Kropp
- Medium kropp. Lav karbonering.
- Eksempler
- Nøgne Ø Bitter, Inderøy Hommeløl, Kinn Pilegrim, Fullers London Pride, Greene King Ruddles County Bitter.
4C Engelsk strong bitter / engelsk pale ale
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1046–1060 | 1010–1016 | 4,8–6,0 | 25–45 | 25–40 |
- Engelsk Pale ale er typisk en flasket utgave av den sterkeste engelske bitter.
- Aroma
- Lav til middels engelsk humlearoma, lav til middels maltaroma, med karakter av blant annet karamell. Fraværende til lavt nivå av fruktestere. Fraværende til lavt nivå av diacetyl.
- Farge/utseende
- Lys til mørk kobberfarget. Klar til lett tåkete.
- Smak
- Middels til kraftig humlesmak og -bitterhet. Humlesmaken skal være fra engelsk humle. Lav til middels maltsmak, med karakter av toffee, karamell og lyst brød. Noe restsødme kan være til stede.
- Kropp
- Medium til fyldig kropp. Lavt kullsyreinnhold.
- Eksempler
- Fullers ESB, Young’s Spesial London Ale, Shepherd Neame Bishops Finger, Greene King Abbot Ale.
4D Engelsk golden ale
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1040–1050 | 1008–1016 | 3,8–5,0 | 20–40 | 5–15 |
- Utviklet som et real ale-alternativ til pilsnerøl. Skal være lett og forfriskende. Brygges typisk på pilsner/pale malt og eventuelt litt hvetemalt.
- Aroma
- Middels til kraftig humlearoma, med karakter av engelske eller amerikanske typer. Svak til middels maltaroma, typisk med karakter av lyst brød. Fraværende til lavt nivå av fruktestere. DMS og diacetyl skal være fraværende.
- Farge/utseende
- Lys halmgul til gylden. Klar til lett tåkete.
- Smak
- Middels til kraftig humlesmak og -bitterhet. Maltsmaken skal være lav til middels. Restsødme kan forekomme, men i balanse med humlen.
- Kropp
- Lav til medium kropp. Lav til middels kullsyreinnhold.
- Eksempler
- Ægir Bøyla Blonde Ale, Trollbryggeriet Slogen Lys Ale, Ølve Sigrid Øl, Fullers Discovery, Badger Golden Champion, Brewdog Trashy Blonde.
4E Amerikansk pale ale
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1044–1056 | 1008–1016 | 4,4–6,0 | 20–40 | 12–28 |
- En etterhvert klassisk amerikansk øltype, som er en mer humlet utgave av engelske pale ale. Typisk med markant duft og smak fra amerikanske humletyper.
- Aroma
- Tydelig til kraftig humlearoma fra amerikanske humletyper som gir sitrus, furunål, tropisk frukt. Fraværende til tydelig maltaroma, typisk med karakter av karamell.
- Farge/utseende
- Gyldengul til kobberfarget. Klar til tåkete.
- Smak
- Tydelig til kraftig humlesmak og -bitterhet. Svak til tydelig maltsmak med lys malt, svak til tydelig karamell.
- Kropp
- Lett til medium kropp. Middels kullsyreinnhold.
- Eksempler
- Sierra Nevada Pale Ale: tydelig karamell. Oscar Blues Dale’s Pale Ale: kraftig bitterhet, tropisk frukt, astringent. Lervig Lucky Jack: lett utgave av de amerikanske typene, mindre karamell. Rygr Jædr: lett kropp, lys malt, mye sitrus. Brooklyn The Stonewall Inn IPA: Kraftig preg av ananas i aroma og smak, lite bitterhet.
4F California common/Steam beer
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1044–1055 | 1011–1014 | 4,0–5,5 | 30–40 | 16–30 |
- En øltype som oppstod da man ikke kunne gjære ved lagertemperatur i varmen i Amerika.
- Aroma
- Svak til middels maltaroma, med karakter av karamell og brødskorpe. Svak til middels aroma av mellomeuropeisk humle. Svakt nivå av fruktestere, med karakter av røde epler og plommer. En svakt svovelaktig aroma fra gjæringen med lagergær. DMS og
- Farge/utseende
- Ravfarget til kobberfarget. Klar til lett tåkete.
- Smak
- Middels maltsmak, med karakter av karamell og brødskorpe. Middels, mellomeruopeisk humlesmak og bitterhet, som er i balanse med malten. Ettersmaken domineres av humle.
- Kropp
- Medium kropp, middels til høyt kullsyreinnhold.
- Eksempler
- Anchor Steam Beer, Oslo Mikrobryggeri Steamer.
4G Kölsch
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1042–1046 | 1006–1010 | 4,8–5,1 | 20–30 | 5–14 |
- Kölsch er overgjæret og lagret ved lav temperatur. Et tørt og forfriskende øl.
- Aroma
- Fraværende til svak brødaktig maltaroma, vinøse fruktestere og mellomeruopeisk humle. Svake pepperaktige krydrede noter kan forekomme. DMS kan forekomme.
- Farge/utseende
- Lys halmgul til lys gylden. Klar til lett tåkete.
- Smak
- Fraværende til svak brødaktig maltsmak, vinøse fruktestere og mellomeruopeisk humle.
- Kropp
- Lett kropp. Høyt kullsyreinnhold.
- Eksempler
- Inderøy Kvamsholmer, Ægir Kvase Kølsch, Gaffel Kölsch, Dom Kölsch, Früh Kölsch.
4H Irsk rød
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1044–1060 | 1010–1014 | 4,0–6,0 | 17–28 | 18–35 |
- Et balansert øl med moderat maltkarakter som kan ha toner av karamell og ristet eller brent malt.
- Aroma
- Domineres av ristet malt med noe karamellkarakter. Svak til fraværende fruktighet. Fraværende til svak duft av engelske humletyper. Fraværende til svak diacetyl.
- Farge/utseende
- Dyp kobber til brunrød farge. Tykt lyst skum. Klar til lett tåket.
- Smak
- Moderat karamellsmak og sødme. Svak til middels ristet malt i avslutningen som gjør at ølet virker tørt. Kan ha svak karakter av engelske humletyper. Lav til middels humlebitterhet.
- Kropp
- Lett til middels kropp. Lav til middels karbonering.
- Eksempler
- O’hara’s Irish red, Murphy’s Irish red, Kilkenny
4I Amerikansk amber
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1045–1065 | 1010–1018 | 4,5–6,5 | 30–60 | 20–35 |
- Et velhumlet men samtidig maltrikt øl med tydelig karakter av karamellmalt.
- Aroma
- Middels maltaroma med karakter av karamell. Middels til kraftig humlearoma som kan ha karakter av sitrus, blomster, harpiks/furunål, fersken eller tropiske frukter. Humlen skal dominere eventuelle fruktestere. Ingen diacetyl.
- Farge/utseende
- Kobberrød til brunrød. Kremfarget til lyst brunt varig skum. Klar til lett tåkete.
- Smak
- Middels søt maltsmak som følges av karamellmalt. Middels til sterk humlesmak og -bitterhet.
- Kropp
- Medium til fyldig kropp. Middels karbonering
- Eksempler
- Meantime Yakima Red (litt svak på 4,1 vol%), Ægir Rallar amber, Lervig Hoppy Joe, Brew Dog 5 am saint, North Coast Red Seal ale
5 Mørk ale
5A Engelsk brown ale
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1040–1050 | 1008–1014 | 4,1–5,2 | 15–25 | 35–50 |
- Øltypen dekker den nordengelske brown ale-type, som er lysere og mindre søt enn den historiske sørengelske typen.
- Aroma
- Middels til kraftig maltaroma, med karakter av karamell og toffee. Svakt til middels nivå av fruktester. Fra fraværende til svakt nivå av diacetyl.
- Farge/utseende
- Mørk kobberfarget til rødbrun. Klar til lett tåkete.
- Smak
- Middels til kraftig maltsmak, med karakter av karamell og toffee. En svak note av ristet brød kan forekomme. Svak til middels bitterhet, uten smak av humlen.
- Kropp
- Svak til medium kropp, middels kullsyreinnhold.
- Eksempler
- Hansa Waldemars Brown Ale, Lervig Betty Brown, Mack Ludwig Premium Brown Ale, Newcastle Brown Ale, Samuel Smith’s Nut Brown Ale.
5B Amerikansk brown ale
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1040–1060 | 1010–1017 | 5,0–6,0 | 25–60 | 40–60 |
- Mørkere og kraftigere enn engelsk brown ale, med markant karakter av amerikanske humletyper.
- Aroma
- Middels til kraftig maltaroma, især med karakter av sjokolade og karamell. Svak til middels humlearoma av amerikanske typer, især med sitruspreg. Fra fraværende til svakt nivå av fruktestere.
- Farge/utseende
- Mørk kobberfarget til rødbrun. Klar til lett tåkete.
- Smak
- Middels til kraftig maltsmak, med karakter av sjokolade, ristet brød og karamell. Svak til middels humlesmak og bitterhet. Lett ristet ettersmak kan forekomme.
- Kropp
- Svak til medium kropp, middels til høyt kullsyreinnhold.
- Eksempler
- Nøgne Ø Brown Ale, Brooklyn Brown Ale, Mikkeller Jackie Brown.
5C Engelsk dark mild
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1029–1040 | 1006–1010 | 3,0–4,0 | 10–24 | 35–80 |
- Et lett øl, ofte kun tilgjengelig på cask, da holdbarheten gjerne er dårlig.
- Aroma
- Svak til middels maltaroma, som kan ha karakter av karamell, toffee, kjeks, lys sjokolade og ristet brød. Svakt til middels nivå av fruktestere, som kan ha karakter av plommer og rosiner. Fraværende til svak engelsk humlearoma.
- Farge/utseende
- Kobber til mørkebrun, svak skumdannelse er tillatt. Lett tåkete.
- Smak
- Svak til middels maltsmak, som kan ha karakter av karamell, toffee, kjeks, sjokolade, lakris, mørk sirup og ristet malt. Middels til kraftig maltsødme. Svak til middels nivå av fruktestere, som kan ha karakter av plommer og rosiner. Svak bitterhet, uten smak av humlen.
- Kropp
- Lett til medium kropp. Lavt kullsyreinnhold.
- Eksempler
- Kinn Mild Ale, Brains Dark Mild, St. Peters Mild, Cains Dark Mild.
5D Altbier
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1046–1052 | 1009–1014 | 4,5–5,2 | 25–50 | 25–40 |
- Overgjæret, men kaldtlagret tradisjonell tysk øltype fra Düsseldorf og omegn.
- Aroma
- Svak til middels maltaroma, med karakter av brød, karamell og eventuelt lys sjokolade. Svak til middels, mellomeruopeisk humlearoma. Fraværende til svakt nivå av fruktestere. DMS og
- Farge/utseende
- Kobberfarget til mørk kobberfarget. Klar til lett tåkete.
- Smak
- Middels til kraftig maltsmak, især med karakter av brød. Middels humlesmak og bitterhet.
- Kropp
- Medium kropp. Middels til høyt kullsyreinnhold.
- Eksempler
- Ægir Altbier, Pinkus Original Münstersch Ale, Diebels Alt, Uerige Alt.
5E Skotsk ale
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1030–1050 | 1006–1018 | 2,8–4,5 | 9–25 | 16–60 |
- Den skotske ale er ifølge tradisjonen mer maltet og mindre humlet enn den engelske bitter.
- Aroma
- Svak til middels maltaroma, især med karakter av kjeks og karamell. Svake nivåer av fruktestere og diacetyl kan forekomme. Fraværende til svak humlearoma.
- Farge/utseende
- Ravfarget til brun. Klar til lett tåkete.
- Smak
- Svak til middels maltsmak og maltsødme, især med karakter av karamell. Svak humlebitterhet. Ristet malt kan bidra med en tørr avslutning.
- Kropp
- Lett til medium kropp. Lavt til middels kullsyreinnhold.
- Eksempler
- Belhaven Scottish Ale, Belhaven St. Andrews Ale, Orkney Red McGregor, Caledonian 80/-
5F Skotsk sterk ale/Wee heavy
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1065–1086 | 1012–1024 | 6,5–8,4 | 25–35 | 40–90 |
- Søt og vinøs kraftig utgave av den skotske ale.
- Aroma
- Middels til kraftig maltaroma, med karakter av kjeks og karamell. Svakt til middels nivå av vinøse fruktestere og alkohol. Fraværende til svakt nivå av diacetyl. Humlearoma forekommer ikke.
- Farge/utseende
- Mørk kobberfarget til rødsort. Klar til lett tåkete.
- Smak
- Kraftig maltsmak, med karakter av karamell. Middels til kraftig maltsødme, dog balansert av bitterhet slik at ølet ikke virker kvalmende. Svak til middels vinøs alkoholkarakter, med preg av rosiner og andre tørkede frukter. En smule ristet karakter kan forekomme.
- Kropp
- Fyldig kropp. Lav til middels kullsyreinnhold.
- Eksempler
- Traquair House Ale, Belhaven Wee Heavy.
5G Old ale
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1060–1080 | 1008–1020 | 6,0–8,0 | 30–50 | 20–45 |
- Et søtt og maltdomineret øl, i området mellom Strong Bitter og Barley wine. Syrlige langtidslagret eksempler hører ikke inn under denne øltypen.
- Aroma
- Kraftig maltaroma, med karakter av kjeks og karamell. Middels til kraftig nivå av fruktestere, herunder et vinøst preg av tørket frukt. Fraværende til svak humlearoma, av engelske typer. Fraværende til svakt nivå av alkohol.
- Farge/utseende
- Ravfarget til mørk kobberfarget, svak skumdannelse er tillatt. Klar til lett tåkete.
- Smak
- Kraftig maltaroma, med karakter av kjeks og karamell. Et svakt nivå av ristede noter og sjokolade kan forekomme. Svak til kraftig maltsødme. Svakt til middels nivå av tørket frukt og vinøs alkohol. Svak til middels humlesmak og bitterhet.
- Kropp
- Medium til fyldig kropp, lavt kullsyreinnhold.
- Eksempler
- Haandbryggeriet Nissemor, Aass Juleøl Premium, Theakston’s Old Peculier, Fullers 1845.
5H Engelsk barley wine
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1080– | 1018–1032 | 8,0–NaN | 50–100 | 25–60 |
- Engelsk barley wine domineres av vinøs og kompleks karakter, mens amerikansk barley wine er mer entydig preget av smaks- og aromahumle.
- Aroma
- Middels til kraftig maltaroma, med karakter av kjeks og brødskorpe. Middels til kraftig nivå av fruktestere og alkohol, som gir et vinøst preg, ofte med noter av tørket frukt og hetvin. Et sherryaktig oksidert touch, kan være en del av karakteren. Fraværende til svak humlearoma.
- Farge/utseende
- Kobberfarget til rødbrun. Ingen eller svak skumdannelse er akseptabelt. Klar til lett tåkete.
- Smak
- Kraftig og kompleks maltsmak. Middels til kraftig nivå av fruktestere, som gir karakter av tørket frukt. Tydelig, vinøs alkohol, som likevel ikke skal virke spritaktig. Høy restsødme, som balanseres av en viss bitterhet. En lett, fruktaktig syrlighet som tørket aprikos kan forekomme. Fraværende til svak humlesmak.
- Kropp
- Kraftig kropp. Lav karbonering.
- Eksempler
- Lervig Cardinal Winter Wine, Thomas Hardy’s Ale, Nørrebro Little Korkny Ale, Fullers Vintage Ale.
5I Amerikansk barley wine
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1075– | 1018–1032 | 7,5–NaN | 50–100 | 20–60 |
- Engelsk barley wine domineres av vinøs og kompleks karakter, mens amerikansk barley wine er mer entydig preget av smaks- og aromahumle.
- Aroma
- Middels til kraftig maltaroma, med karakter av kjeks, karamell og brødskorpe. Middels til kraftig duft av amerikanske humletyper. Middels til kraftig nivå av fruktestere og alkohol.
- Farge/utseende
- Mørk ravfarget til rødbrun. Svak skumdannelse er akseptabel. Klar til lett tåkete.
- Smak
- Middels til kraftig, søt maltsmak. Middels til kraftig smak av amerikanske humletyper, med høy bitterhet. Tydelig alkohol. Høy restsødme, som balanseres av bitterheten.
- Kropp
- Kraftig kropp. Lav til middels karbonering.
- Eksempler
- Nøgne Ø #100, Nøgne Ø Andhrimnir Barley Wine, Ægir Tors Hammer, Anchor Old Foghorn, Sierra Nevada Bigfoot.
6 India Pale Ale (IPA)
6A Engelsk IPA
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1056–1075 | 1010–1018 | 5,0–7,5 | 40–60 | 15–35 |
- En kraftig humlet pale ale, med engelske humletyper. Blant engelske bryggerier brukes benevnelsen IPA oftest til øl som ikke er mer humlet enn deres standardøl. Slike øl hører hjemme i en av bitter-kategoriene.
- Aroma
- Svak til middels maltaroma, med karakter av karamell og kjeks. Middels til kraftig humlearoma, som kan ha karakter av gress, blomster eller harpiks/furunåler. Fraværende til svakt nivå av fruktestere.
- Farge/utseende
- Lys ravfarget til kobberfarget. Klar til lett tåkete. Stort og holdbart skum.
- Smak
- Svak til middels søtlig maltsmak, med karakter av karamell og kjeks. Middels til kraftig humlesmak og bitterhet.
- Kropp
- Medium kropp, middels karbonering.
- Eksempler
- Haandbryggeriet India Pale Ale (kun tidlige utgaver), Inderøy Barsk (egentlig for alkoholsvak), Marstons Old Empire, Nørrebro Bombay Pale Ale, Brooklyn East India Pale Ale.
6B Amerikansk IPA
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1056–1075 | 1010–1018 | 5,5–7,5 | 40–70 | 15–35 |
- En kraftig humlet pale ale med amerikanske humletyper. Mer alkoholsterk og smaksrik enn amerikansk pale ale.
. - Aroma
- Tydelig til kraftig humlearoma, som kan ha karakter av sitrus (appelsin, sitron, lime, grapefrukt), blomster, harpiks/furunål, fersken og/eller tropisk frukt. Fraværende til svake fruktestere som skal overdøves av humle. Svak til merkbar maltaroma, som kan ha karakter av karamell. Fraværende til svak alkohol.
- Farge/utseende
- Gyldengul til kobberfarget. Klar til lett tåkete. Stort og holdbart skum.
- Smak
- Tydelig humlesmak og tydelig til kraftig humlebitterhet, med karakter av sitrus, blomster, harpiks/furunål, fersken og/eller tropisk frukt. Svak maltsmak som kan ha karakter av karamell. Fraværende til svake fruktestere som skal overdøves av humle. Tydelig til kraftig bitter ettersmak. Kan være fra meget tørre til lett søte.
- Kropp
- Lett til medium kropp, middels karbonering.
- Eksempler
- Lagunitas IPA: lett kropp, lite skum. Stone IPA: kraftig bitterhet, tørr. Kinn Vestkyst: karakteristiske fruktestere, alkoholisk aroma.
6C Imperial IPA
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1075–1090 | 1008–1020 | 7,5–10,0 | 60–100 | 12–30 |
- Øltypen er en hovedsakelig amerikansk videreutvikling av den ”klassiske” amerikanske IPA-en. Målet er kompleksitet i humlearoma og -smak. Dette er et typisk ferskøl som mister humlepreget raskt.
- Aroma
- Merkbar til kraftig maltaroma, med karakter av brød, kjeks og karamell. Tydelig til dominerende, kompleks humlearoma, som kan ha karakter av sitrus (appelsin, sitron, lime, grapefrukt), blomst, harpiks/furunål, fersken eller tropisk frukt. Fraværende til merkbar alkohol.
- Farge/utseende
- Ravfarget til mørk kobberfarget. Klar til lett tåkete. Holdbart skum.
- Smak
- Merkbar til kraftig maltsmak, med merkbar til kraftig sødme. Tydelig til dominerende, kompleks humlesmak og bitterhet.
- Kropp
- Medium til fyldig kropp, middels karbonering.
- Eksempler
- Lagunitas Maximus: Karamell, granbar, sødme. Mindre humle.
Stone Ruination IPA: Karamell, furunål, tørr avslutning. Kraftigere humlet.
Sierra Nevada Hoptimum: Søt, kompleks, karamell.
Sierra Nevada Big Little Things: Mer humlesmak og bitterhet, frisk, tropisk frukt.
Nøgne Ø Two Captains: Karamell, furunål, tørr avslutning.
Kinn Brottsjø: Humle med tropisk preg, fruktighet, mindre bitterhet.
7 Fjell Ulriken: Karamell, malt, mindre humlesmak og bitterhet.
6D Sort IPA
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1056–1075 | 1010–1018 | 5,5–7,7 | 40–70 | 50–100 |
- En amerikansk IPA som er mørk brun eller sort, men som har lite karakter av mørk malt i både aroma og smak.
- Aroma
- Svak maltaroma med svak til fraværende karakter av brentmalt. Middels til kraftig humlearoma som kan ha karakter av sitrus, blomster, harpiks/furunål, fersken eller tropiske frukter. Humlen skal dominere eventuelle fruktestere. Ingen diacetyl.
- Farge/utseende
- Mørk brun til sort. Kremfarget til lyst brunt varig skum. Klar til lett tåket.
- Smak
- Svak karamell og brentmalt. Meget tørr til lett sølt. Middels til kraftig humlesmak og bitterhet.
- Kropp
- Medium kropp, middels karbonering.
- Eksempler
- 7 fjell Svartediket
6E New England IPA
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1060–1085 | 1010–1015 | 6,0–9,0 | 25–60 | 5–15 |
- En svært fruktig og kraftig tørrhumlet amerikansk IPA, med fyldigere kropp og mindre bitterhet enn andre IPA-typer. Serveres ofte helt ferskt, men ølet skal være ferdig utgjæret slik at diacetyl og andre gjærbiprodukter ikke forstyrrer humleprofilen. Den kraftige humlearomaen degraderes raskt. Øl som har tydelig preg av laktose, fruktjuice eller lignende er utenfor stilen, selv om det er vanlig i tilsvarende øl.
- Aroma
- Dominerende, frisk humlearoma med preg av sitrus, tropisk frukt, blomster og bær. Kan ha innslag av harpiks, furu og urter, men disse skal ikke dominere. Fraværende til merkbar maltaroma med preg av korn og kjeks, uten karamellpreg.
- Farge/utseende
- Lys halmgul til halmgul, med middels til kraftig skum. Middels tåket til uklar, men uten partikler.
- Smak
- Dominerende smak av humle, der fruktige og tropiske smaker skal være tydeligst. Humlebitterheten skal være merkbar til tydelig, uten å bli stikkende eller brennende (hopburn). Humlen skal balanseres med fylde og sødme fra malt, uten at ølet framstår som søtt. Maltsmaken skal være nøytral, og sette lite preg på ølet. Ettersmaken er lett bitter med fruktig humlesmak.
- Kropp
- Medium til fyldig kropp, middels karbonering.
- Eksempler
- Amundsen Apocalyptic Thunder Juice New England IPA, Lervig Tasty Juice, Heady Topper The alchemist, Tired Hands Alien Church, Lervig Supersonic
7 Hveteøl
7A Weizen/Weissbier
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1046–1052 | 1008–1014 | 4,9–5,6 | 10–15 | 8–20 |
- Et tradisjonelt sydtysk hveteøl, med markant preg fra hveteølgjær.
- Aroma
- Svak til middels maltaroma, med karakter av fersk loff. Ingen humlearoma. Middels til kraftig nivå av fruktestere og fenoler. Fruktesterne er spesielt banan, men også sitron kan forekomme. Den fenoliske karakteren beskrives ofte som kryddernellik, med noter av muskat og kokt skinke. Svak aroma av gjær.
- Farge/utseende
- Halmgul til ravfarget med kraftig skum. Lett til kraftig tåkete.
- Smak
- Svakt til middels maltsmak, med karakter av fersk loff. Fraværende til svak bitterhet, uten smak av humlen. Svakt til kraftig nivå av fruktestere og fenoler. Kan ha en fruktaktig sødme.
- Kropp
- Medium til fyldig kropp. Høyt kullsyrenivå.
- Eksempler
- Weihenstephaner Hefe, Schneider Weisse Tap 1 Mein Blondes, Erdinger Hefe Weisse, Pinkus Hefe Weissen, Weltenburger Weissbier Hell, Haandbryggeriet Bavarian Weizen, Waldemars Hveteøl.
7B Dunkelweizen
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1046–1052 | 1008–1014 | 4,9–5,6 | 10–15 | 30–80 |
- Det tradisjonelle sydtyske hveteøl, med innslag av mørkere malt.
- Aroma
- Svak til middels maltaroma, med karakter av fersk loff, karamell og lys sjokolade. Ingen humlearoma. Middels til kraftig nivå av fruktestere og fenoler. Fruktesterne er spesielt banan, men også sitron kan forekomme. Den fenoliske karakteren beskrives ofte som kryddernellik, med noter av muskat og kokt skinke. Svak aroma av gjær.
- Farge/utseende
- Kobberfarget til mørkebrun med kraftig skum. Lett til kraftig tåkete.
- Smak
- Svak til middels maltsmak, som kan ha karakter av ristet brød, fersk loff, karamell, sjokolade eller en smule lakris. Den ristede karakter er ikke en nødvendighet. Fraværende til svak bitterhet, uten smak av humlen. Svakt til kraftig nivå av fruktestere og fenoler. Kan ha en fruktaktig sødme.
- Kropp
- Medium kropp. Høy karbonering.
- Eksempler
- Erdinger Weissbier Dunkel, Paulaner Hefe-Weissbier Dunkel, Weihenstephaner HefeWeissbier Dunkel.
7C Belgisk wit
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1044–1050 | 1006–1010 | 4,8–5,3 | 12–25 | 5–10 |
- Tørt og friskt tradisjonelt belgisk hveteøl, vanligvis brygget med umaltet hvete, med markant karakter av skall fra bitterappelsin (pomerans) og korianderfrø. Kan ha et svakt innslag av melkesyre for ekstra friskhet.
- Aroma
- Merkbar til kraftig krydret, kompleks aroma med tydelig innslag av korianderfrø, appelsin og noe pepper. Svak brødaktig aroma av hvete. Fraværende til merkbar humlearoma. Fraværende til svake fenoler med preg av nellik og muskat.
- Farge/utseende
- Lyst halmgul til gylden med kraftig, hvitt skum. Lett til kraftig tåkete.
- Smak
- Tørt og friskt med tydelig bitterhet fra både humle og pomeransskall. Merkbar til kraftig smak av korianderfrø og appelsin. Svake fenoler bidrar til kompleksitet. Merkbar til tydelig sødme, men med tørr avslutning.
- Kropp
- Lett til medium kropp. Høy karbonering.
- Eksempler
- Hoegaarden Wit (kraftig krydderpreg),
Du Monde Blanc (fruktig, svakere krydderpreg, mer humle, holdbart skum),
Baladin Isaac (svakere krydderpreg, mer røstet sødme).
7D Weizen bock
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1064–1090 | 1015–1022 | 6,5–8,5 | 15–30 | 26–90 |
- En sterk overgjæret øl, som kanskje kan sies å ta bocken inn i hveteølet.
- Aroma
- Medium til kraftig maltaroma, med karakter av brød, kjeks, karamell og sjokolade. Noter av banan og nellik kan være fra svak til kraftig. Humlearoma, DMS og
- Farge/utseende
- Kobberfarget til brunsort. Lett til kraftig tåke.
- Smak
- Middels til kraftig, søt maltsmak, lett ristede noter kan forekomme. Noter av banan og nellik kan være svake til kraftige. Humlesmak og bitterhet merkes ikke. Varmende alkohol på svakt nivå.
- Kropp
- Medium til fyldig kropp. Middels til høy karbonering.
- Eksempler
- Schneider Aventinus, Erdinger Pikantus, Weihenstephan Vitus, Indslev Hvete Bock.
8 Porter/stout
8A Dry stout
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1036–1050 | 1007–1011 | 4,0–5,0 | 30–50 | 50–100 |
- I hjemmebryggersammenheng er forskjellen på stout og porter at stouten er preget av ristet bygg og har en hardt ristet karakter, mens porteren er rundere og bløtere. I kommersiell sammenheng er grensen ofte mer flytende.
- Aroma
- Dominert av hardt ristede og kaffeaktige noter, som følges av sjokolade og toffee. Fraværende til middels nivå av fruktestere. Diacetyl skal være fraværende. Fraværende til svak duft av engelske humletyper.
- Farge/utseende
- Rødsort til sort, med kraftig skum, som er hvitt til kremfarget. Klar til lett tåkete.
- Smak
- Middels til kraftig ristet smak, som kan ha karakter av kaffe, sjokolade, lakris og korn. Brent karakter og middels humlebitterhet karakteriserer ettersmaken. En viss syrlighet fra det ristede kornet kan imidlertid forekomme, men er ikke nødvendig.
- Kropp
- Lett kropp. Lav karbonering.
- Eksempler
- Berentsen Sorte Får, Kinn Svart Hav, Guinness Draught, Murphy’s Irish Stout. De store irske bryggeriene bruker blandingsgass, som man i hjemmebryggersammenheng skal se bort fra.
8B Sweet stout
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1035–1066 | 1010–1022 | 3,0–5,7 | 15–25 | 70–100 |
- Sweet stout er en samlebetegnelse for forskjellige typer søte stouts. Milk stout er tradisjonelt brygget med laktose, og markedsført som en nærende øl til barn og gravide. Andre typer sweet stout under navn som oyster stout eller cream stout, skiller seg fra dry stout med en grunnleggende sødme.
- Aroma
- Middels til kraftig maltaroma, med karakter av toffee, karamell, søt lakris, melkesjokolade eller kaffe. Fraværende til lavt nivå av fruktestere. Humle skal være fraværende. Fraværende til lavt nivå av diacetyl.
- Farge/utseende
- Mørkebrun til svart, med kraftig skum, som er hvitt til kremfarget. Klar til lett tåkete.
- Smak
- Middels til kraftig ristet smak, balansert av en grunnleggende sødme. Karakter av sjokolade, toffee, karamell eller lakris. En brent note kan forekomme. I meget søte eksempler kan laktosen smake som sukker og lys melkesjokolade. I andre eksempler kan sødmen stamme utelukkende fra maltens dekstriner. Humlesmaken skal være fraværende og bitterheten skal være svak.
- Kropp
- Medium til kraftig kropp. Lav karbonering.
- Eksempler
- Left Hand Milk Stout, Marstons Oyster Stout, St. Peter’s Cream Stout, Mackeson’s XXX Stout (milk stout).
8C Oatmeal stout
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1047–1060 | 1011–1018 | 4,5–6,0 | 20–45 | 70–100 |
- En stout som tar karakter fra et visst innhold av havre.
- Aroma
- Middels til kraftig maltaroma, med karakter av toffee, karamell, sjokolade, kjeks, korn, lakris eller kaffe. Fraværende til svakt nivå av fruktestere. Humle skal være fraværende.
- Farge/utseende
- Mørkebrun til svart, med kraftig skum som er hvitt til kremfarget. Klar til lett tåkete.
- Smak
- Middels til kraftig ristet smak balansert av en viss maltsødme. Karakter av sjokolade, toffee, karamell eller lakris. Svak til kraftig karakter av havre. Humlesmaken skal være fraværende til svak, og bitterheten skal være svak til middels.
- Kropp
- Medium til kraftig kropp, med en fet og silkebløt tekstur. Lav til medium karbonering.
- Eksempler
- Nøgne Ø Havre Stout, Samuel Smiths Oatmeal Stout.
8D Porter
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1046–1063 | 1012–1020 | 4,5–6,2 | 20–40 | 50–80 |
- I hjemmebryggersammenheng er forskjellen på stout og porter at stouten er preget av ristet bygg og hardt ristet karakter mens porteren er rundere og mykere. I kommersiell sammenheng er grensen ofte mer flytende.
- Aroma
- Tydelig til kraftig aroma av mørk malt, som kan ha karakter av toffee, karamell, sjokolade, kaffe og lakris. Svak til merkbart nivå av fruktestere, som kan ha karakter av tørket frukt, rosin og demerarasukker. Fraværende til merkbar duft av humle.
- Farge/utseende
- Brun til mørkebrun, med kremfarget til lyst brunt skum. Klar til lett tåkete.
- Smak
- Tydelig til kraftig maltsmak som kan ha karakter av toffee, karamell, sjokolade, kaffe, ristet brød og lakris. Merkbar til tydelig maltsødme balanseres med humlebitterhet og syre fra brentmalt. Humlesmaken skal være fraværende til svak, og bitterheten skal være svak til middels. Svak til merkbar syre. Ettersmaken er søtlig med tydelig preg av røstet malt.
- Kropp
- Medium kropp. Svak til medium karbonering.
- Eksempler
- Samuel Smiths Taddy Porter, Fullers London Porter, Anchor Porter.
8E Moderne porter og stout
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1048–1063 | 1010–1022 | 4,8–6,2 | 30–50 | 50–100 |
- Portere og stouts som er kjennetegnet ved å være kraftigere humlet enn de tradisjonelle typer.
- Aroma
- Svak til middels maltaroma, som både kan ha den milde porter-karakter og den hardt ristede stout-karakter. Det kan være noter av toffee, karamell, sjokolade, lakris, kaffe, ristet brød, kjeks og korn. Middels til kraftig humlearoma – alle typer tillatt. Svak til middels nivå av fruktestere, som kan være overdøvet av humlen.
- Farge/utseende
- Rødsvart til sort, med kraftig skum som er hvitt til lysebrunt. Klar til lett tåkete.
- Smak
- Svak til middels maltsmak som kan ha karakter av toffee, karamell, sjokolade, lakris, kaffe, ristet brød, kjeks og korn. Middels til kraftig humlesmak. Middels bitterhet.
- Kropp
- Lett til kraftig kropp. Svak til medium karbonering.
- Eksempler
- Sierra Nevada Porter, Sierra Nevada Stout, Nøgne Ø Porter
8F Foreign extra stout
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1057–1076 | 1011–1018 | 6,1–8,0 | 30–70 | 60–100 |
- En kraftigere utgave av enten dry eller sweet stout, opprinnelig brygget til eksport til de tropiske markeder.
- Aroma
- Middels til kraftig ristet maltaroma som kan ha karakter av lakris, mørk sjokolade, karamell eller brun farin. Fraværende til lavt nivå av humlearoma. Lavt til middels nivå av fruktestere, som kan ha karakter av tørket frukt. Fraværende til lavt nivå av vinøs alkohol, som ikke skal virke spritaktig.
- Farge/utseende
- Brunsort til sort. Holdbart skum, hvitt til kremfarget. Klar til lett tåkete.
- Smak
- Middels til kraftig ristet maltsmak, som kan ha karakter av lakris, mørk sjokolade, karamell eller brun farin. Både søte og mer tørre eksempler er akseptable. Medium til kraftig humlebitterhet. Kraftig ristet eller brendt ettersmak.
- Kropp
- Medium til kraftig kropp. Middels karbonering.
- Eksempler
- Inderøy Stut, Guinness Foreign Extra Stout, Guinness Spesial Export, Lion Stout (Sri Lanka).
8G Baltisk porter
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1064– | 1015–1030 | 6,3–9,5 | 35–65 | 60–100 |
- Undergjæret porter, utviklet som Østersjølandenes versjon av den engelske imperial stout.
- Aroma
- Lav til middels ristet maltaroma, som kan ha karakter av lakris, karamell eller brun farin. Fraværende til lav humlearoma. Lav til kraftig alkoholkarakter, som eventuelt kan virke alkoholisk. Fraværende til middels nivå av fruktestere, som kan ha karakter av tørket frukt. Fraværende til lavt nivå av DMS.
- Farge/utseende
- Mørkebrun til sort. Holdbart skum, hvitt til lysebrunt i farge. Klar til lett tåkete.
- Smak
- Middels til kraftig søtlig maltsmak, som kan ha karakter av lakris, karamell eller brun farin. Ingen brente noter. Middels til kraftig vinøs alkohol. Lav til middels humlebitterhet, som bare akkurat balanserer sødmen.
- Kropp
- Medium til kraftig kropp. Middels til kraftig karbonering.
- Eksempler
- Thisted Limfjordsporter, Carlsberg Carls Porter.
8H Imperial stout
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1070–1115 | 1014–1028 | 7,0–12,0 | 50–90 | 70–100 |
- Et smaksrikt, mørkt øl med store variasjoner og tolkninger. Eksempler er avdempede engelsk-inspirerte versjoner og kraftigere amerikansk-inspirerte versjoner. På tross av kraftige smaker og kompleksitet skal ølet være balansert.
- Aroma
- Tydelig til kraftig røstet maltaroma, som kan ha karakter av sjokolade, karamell, kaffe, vørter, lakris, brent malt, soya-saus og/eller aske. Svak til kraftig humlearoma. Fraværende til merkbar alkohol, som da ikke skal virke spritaktig. Fraværende til tydelig nivå av fruktestere, som kan ha karakter av tørket frukt.
- Farge/utseende
- Mørk rødbrun til sort. Klar til lett tåkete. Lett til kraftig skum.
- Smak
- Tydelig til kraftig røstet maltsmak, som kan ha karakter av sjokolade, karamell, kaffe, lakris, brent malt soya-saus og/eller aske. Merkbar til kraftig humlesmak og humlebitterhet. Maltsødmen skal være i balanse med bitterhet fra humle og røstet malt. Svak syre kan balansere mot sødme og bitterhet.
- Kropp
- Medium til kraftig kropp. Svak til middels karbonering.
- Eksempler
- Great Divide Brewing Company Yeti imperial stout: (amerikansk stil) Mørk sjokolade, kraftig røstet malt og humle. Lervig Konrad’s Stout: (engelsk stil) Estere, vinøs, mindre humle. Samuel Smith’s Imperial Stout: (engelsk stil) vørter, sjokolade, fruktestere, syrlig. Nøgne Ø Imperial Stout: (amerikansk stil) aske, vanilje, sjokolade, bitter humle. Haandbryggeriet Dark Force: kokt skinke/fenoler, brent malt.
9 Lys belgisk øl
9A Belgisk blond
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1055–1065 | 1008–1014 | 5,5–6,9 | 20–30 | 7–20 |
- En lys ale med en forholdsvis lett belgisk karakter.
- Aroma
- Svak til middels maltaroma, med karakter av karamell og brødskorpe. Fraværende til svak humlearoma, med karakter av europeiske humletyper. Svak til middels nivå av fruktestere, som kan ha karakter av banan, ananas eller tyggegummi. Middels til kraftig nivå av fenoler, som kan være krydrede og syrlige. Fraværende til svakt nivå av alkohol, som ikke skal dominere.
- Farge/utseende
- Halmgul til lys ravfarget. Kraftig hvitt skum. Klar til medium tåkete.
- Smak
- Svak til middels søtlig maltsmak, med karakter av karamell og brødskorpe. Svak til middels humlesmak og bitterhet.
- Kropp
- Lett til medium kropp. Kraftig karbonering.
- Eksempler
- Nøgne Ø Blond, La Trappe Blond, Leffe Blond.
9B Lys sterk belgisk ale
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1066– | 1007–1015 | 7,0–NaN | 20–40 | 7–25 |
- Lyse sterke belgiske ales stammer fra en av to historiske tradisjoner: munkenes tripel og de Duvel-inspirerte gyldne ales. I praksis er det mye overlapp blant de kommersielle eksemplene.
- Aroma
- Svak til merkbar maltaroma, som kan ha karakter av karamell og brødskorpe. Fraværende til svak humlearoma, med karakter av europeiske humletyper. Tydelig til kraftig nivå av fruktestere, som kan ha karakter av banan, ananas, sitrus, tyggegummi, aprikos med mer. Tydelig til kraftig nivå av fenoler, som kan være krydrede (f.eks. nellik, pepper, koriander og kardemomme), marsipanaktige, syrlige med mer. Fraværende til svakt nivå av alkohol, som ikke skal virke spritaktig.
- Farge/utseende
- Halmgul til ravfarget. Kraftig hvitt skum. Klar til medium tåkete.
- Smak
- Svak til merkbar søtlig maltsmak, som kan ha karakter av karamell og brødskorpe. Svak til tydelig humlesmak og bitterhet. Særpreg fra aroma går igjen i smaken, og er kjennetegnet ved kompleksitet og en tørr avslutning.
- Kropp
- Lett til medium kropp. Kraftig karbonering. Fraværende til merkbart varmende alkohol.
- Eksempler
- Bosteels Tripel Karmeliet: Karamell, sitrus, humlesmak, marsipan, sødme og syre.
Het Anker Gouden Carolus Tripel: Fruktestere, humlearoma, nellik.
St. Bernardus Tripel: Sitrus, korn, fruktestere, tyggegummi, balansert.
Chimay Triple: Sitrus, fenoler, krydret, humlebitterhet.
Duvel: Tørr, sitrus.
Westmalle Tripel: Fruktig, balansert, merkbar sødme, marsipan, varmende alkohol.
La Trappe Tripel: Søtere, svak humlearoma, kraftige fruktestere, tydelig sødme, merkbar humlesmak.
Maredsous: Mindre fenoler og estere, mer maltsødme og karamell, syre balanserer
Kinn Bøvelen: Svakere preg av fenoler og estere.
9C Bière de garde
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1055–1080 | 1011–1018 | 5,5–8,5 | 20–35 | 12–30 |
- En nordfransk gårdsøl, som på grunn av lang og kjølig lagring vil ha en god del lager-karakter.
- Aroma
- Svak til middels maltaroma, som kan ha karakter av brødskorpe og karamell. Svak humlearoma, med karakter av krydderurter. En svak note av jord og kjeller. De lysere eksemplene skal ha mer humlekarakter, mens de mørkere vil ha mer maltkarakter.
- Farge/utseende
- Gylden til kobberfarget. Klar til lett tåkete.
- Smak
- Svak til middels maltsmak med en markant maltsødme. Svak humlesmak og bitterhet.
- Kropp
- Medium kropp, middels til kraftig karbonering.
- Eksempler
- Jenlain Blond, Ch’Ti Blond, Jenlain Ambrée.
9D Saison
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1050–1070 | 1004–1015 | 5,0–7,0 | 20–50 | 7–25 |
- Et kompleks og friskt belgisk gårdsøl med god utgjæring, hvor den komplekse aromaen og smaken overveiende stammer fra gjæren. Øltypen er ofte preget av humle og fenoler, eller fruktighet og maltsødme.
- Aroma
- Fraværende til merkbar maltaroma, som kan ha karakter av lyst brød, korn eller svak karamell. Svak til tydelig humlearoma, som kan ha karakter av gress, krydderurter eller blomster, fersk humle. Merkbart til kraftig nivå av fruktestere og fenoler, som kan ha karakter av ananas, appelsin og pepper, banan, koriander, vanilje eller nellik kan forekomme. Kan ha fraværende til merkbart preg av brettanomyces. Fraværende til svakt nivå av alkohol.
- Farge/utseende
- Halmgul til ravfarget. Kraftig hvitt skum. Klar til medium tåkete.
- Smak
- Ofte god utgjæring, lite restsødme. Fraværende til svak maltsmak, som kan ha karakter av lyst brød eller svak karamell. Svak til kraftig humlesmak, som kan ha karakter av gress, krydderurter eller blomster. Merkbar til tydelig humlebitterhet. Merkbart til kraftig nivå av fruktestere og fenoler, som kan ha karakter av ananas, appelsin og pepper, banan, koriander, vanilje eller nellik kan forekomme. Fraværende til svakt nivå av alkohol. Kan ha fraværende til merkbart preg av brettanomyces.
- Kropp
- Medium kropp. Kraftig karbonering. Kan være tørrere i avslutning, nesten snerpende.
- Eksempler
- Saison Dupont: fersk humle, pepper, banan, grapefrukt, tørr, nesten snerpende.
De Glazen Toren: Saison d’Erpe-Mere: søt frukt i aroma, appelsin, pepper.
St Feullien Saison: Søtere, brente mandler, lakris, mindre humle, nellik i fenoler.
Lindheim Farmhouse Ale: Svovel, fruktig, banan, lite bitterhet.
Kinn Slåtteøl: Svovel, merkbar karamell, søtere og mindre bitter, mer fruktig enn fenolsk, mindre humle.
10 Mørk belgisk øl
10A Belgisk dubbel/bruin
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1056–1070 | 1010–1016 | 5,9–7,4 | 18–25 | 30–70 |
- En mørk belgisk type, i moderat alkoholstyrke, kjent både fra klostere og andre belgiske bryggerier.
- Aroma
- Svak til middels maltaroma, som kan ha karakter av karamell, nøtter, brød eller sjokolade. Fraværende til svak humlearoma, med karakter fra europeiske humletyper. Medium til kraftig vinøs karakter av tørkede frukter fra alkohol og fruktestere. Svak fenolisk-krydret karakter.
- Farge/utseende
- Lys kobberfarget til mørk rødbrun. Kraftig kremfarget skum. Klar til medium tåkete.
- Smak
- Svak til middels maltsmak, som kan ha karakter av karamell, nøtter, brød eller sjokolade. Fraværende til svak humlesmak med medium bitterhet. Medium til kraftig vinøs karakter av tørkede frukter fra alkohol og fruktestere.
- Kropp
- Medium til kraftig kropp. Kraftig karbonering.
- Eksempler
- Nøgne Ø Brun, Westmalle Dubbel, Leffe Brune, Chimay Rød.
10B Mørk sterk belgisk ale
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1076–1100 | 1012–1024 | 8,0–10,5 | 20–50 | 35–70 |
- Det sterkeste klosterølet som ble brygget fra middelalderen og oppover. Opprinnelig bare brygget på klostre nordenfor vinbeltet som flytende brød, men har siden 1900-tallet også vært brygget av kommersielle bryggerier. Ølet er maltrikt og komplekst, og gjæren skaper særpreget. Det er store variasjoner i styrkegraden av smaks- og aromatyper, men ingen av ølene er «kraftigst» på alt. Det skal ha særpreg, men allikevel være balansert. Brukes ofte til mat eller desserter.
- Aroma
- Tydelig til kraftig maltaroma, som kan ha karakter av brød, nøtter, marsipan, og/eller karamell, minner om mørkt malt. Ytterligere aroma av kandissukker og brun farin fra forgjærede sukkertyper. Tydelig til kraftig vinøs karakter av rosiner, tørkede frukter og fruktestere, alkohol. Fraværende til kraftig fenolisk-krydret karakter. Fraværende til merkbar humlearoma.
- Farge/utseende
- Mørk kobberfarget til mørk rødbrun. Kraftig kremfarget skum, oftest kort varighet. Klar til medium tåkete.
- Smak
- Svak til kraftig maltsmak, som kan ha karakter av brød, nøtter, marsipan og/eller karamell. Ytterligere smak av kandissukker og brun farin fra forgjærede sukkertyper. Tydelig til kraftig restsødme. Merkbar syre balanserer maltsødmen. Tydelig til kraftig vinøs karakter av tørkede frukter fra alkohol og fruktestere. Alkoholen kan oppleves som kraftig varmende, men skal ikke ha preg av fusel eller høyere alkoholer. Fraværende til merkbar humlesmak. Svak til tydelig humlebitterhet.
- Kropp
- Medium til kraftig kropp. Kraftig karbonering.
- Eksempler
- Rochefort 10: kraftige fenoler og humle. Blå Chimay: bløt og mild. Westvleteren 12: kraftig karamell, mellomting mellom Blå Chimay og Rochefort 10. St. Bernardus Abt 12: fruktig, balansert. Het Anker Cuvee Van De Keizer: søtlig, fruktestere, vinøs. Geiranger Bryggeri Helvetesgjølet Quadrupel: kraftige estere og fenoler, umami.
11 Syrlig øl
11A Gueuze lambic
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1044–1063 | 1000–1010 | 5,0–6,5 | 11–23 | 8–25 |
- Spontangjæret øl i karbonert utgave. Kompleksiteten og den originale rustikke karakter er vanskelig å sette ord på, og derfor anbefales det først og fremst å smake de klassiske eksemplene. Det brukes humle som er to-tre år gammel i bryggingen av lambic.
- Aroma
- Den komplekse blanding av villgjær og bakterietyper kan gi inntrykk av grapefrukt, stall, krydderurter, halm, lær og/eller jordslått kjeller. Fraværende malt- og humlearoma.
- Farge/utseende
- Halmgul til ravfarget. Lett til medium tåkete.
- Smak
- Medium til kraftig syrlighet dominerer smaken, som dog ikke skal være eddikaktig. Svak til kraftig grapefrukt-karakter som også kan forekomme bitter. Inntryk av gress, krydderurter, tre, stall, lær og frukt kan bidre ytterligere til kompleksiteten.
- Kropp
- Medium kropp. Medium til kraftig karbonering.
- Eksempler
- 3 Fonteinen Geuze, Cantillion Gueuze, Oud Beersel Oude Geuze.
11B Belgisk frukt lambic
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1040–1072 | 1008–1016 | 4,2–7,0 | 15–21 | – |
- Spontangjæret øl i karbonert utgave. Kompleksiteten og den originale rustikke karakter er vanskelig å sette ord på, og derfor anbefales det først og fremst å smake de klassiske eksempler. De søtede varianter, fra f.eks. Lindemans og St. Louis passer ikke i denne øltypen. Kirsebær (Kriek) og bringebær (framboise) er de mest utbredte typer, men andre typer finnes også, som f.eks. solbær, aprikos, vindruer og blåbær.
- Aroma
- Svak til kraftig karakter av det valgte bær eller frukt. Den komplekse blandingen av villgjær og bakterietyper kan gi inntryk av grapefrukt, stald, krydderurter, halm, lær og/eller jordslått kjeller. Fraværende malt- og humlearoma.
- Farge/utseende
- Tar ofte farge etter frukten – det er dog ikke alle frukter eller bær som avgir noe særlig farge. Lett til medium tåkete. Lite til stort skum.
- Smak
- Medium til kraftig syrlighet dominerer smaken, som dog ikke skal være eddikaktig. Svak til kraftig karakter av det valgte bær eller frukt. Svak til middels grapefrukt-karakter som også kan forekomme bitter. Inntryk av gress, krydderurter, tre, stall, lær og frukt kan bidra ytterligere til kompleksiteten.
- Kropp
- Medium kropp. Medium til kraftig karbonering.
- Eksempler
- 3 Fonteinen Kriek, Cantillion Kriek, Vigneronne og Rose de Gambrinus, Oud Beersel Oude Kriek, Boon Kriek, Boon framboise, Nøgne Ø Tyttebær.
11C Flamsk rød
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1046–1057 | 1003–1012 | 4,5–6,5 | 15–25 | 30–70 |
- En kompleks, lagret syrlig øl, opprinneligt lagret på trefat. Blanding av lagret og ikke lagret øl kan gi et søtere resultat, dog uten å være søt.
- Aroma
- Svak til middels syrlig aroma, med karakter av melkesyre og balsamico-eddik. Svak til middels karamellaktig maltaroma. Svakt til middels nivå av fruktestere, med karakter av tørket frukt og kirsebær. Et svakt nivå av krydrede fenoler, bidrar til kompleksiteten. Fraværende humlearoma. Fraværende til svakt nivå av diacetyl.
- Farge/utseende
- Kobberfarget til mørk rødbrun. Klar til lett tåkete.
- Smak
- Svak til kraftig syrlig eller sur/søt karakter som balanseres av karamellagtig maltsødme. Balansen kan gå både i meget syrlig og forholdsvis søt retning. Syrligheten oppleves kompleks, med tydelige innslag av balsamico-eddik. Inntrykk av kirsebær, appelsin, eiketre (dog ikke bourbon/vaniljeaktig) og pepper kan bidra ytterligere til kompleksiteten. Humlebitterhet bemerkes ikke.
- Kropp
- Lett til medium kropp. Medium karbonering.
- Eksempler
- Rodenbach Grand Cru, Duchesse de Bourgogne, Rodenbach Classic.
11D Flamsk brun/oud bruin
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1046–1074 | 1008–1012 | 5,0–8,0 | 15–25 | 30–70 |
- En kompleks maltet og syrlig øl. Typisk en blanding av lagret og ikke lagret øl, for å gi et søtere resultat.
- Aroma
- Middels til kraftig maltaroma, med karakter av karamell, kjeks og brød. Svakt syrlig aroma med karakter av melkesyre. Svakt til middels nivå av fruktestere, med karakter av tørket frukt og kirsebær. Et svakt nivå av krydrede fenoler, bidrar til kompleksiteten. Fraværende humlearoma. Fraværende til svakt nivå av diacetyl.
- Farge/utseende
- Kobberfarget til mørk rødbrun. Klar til lett tåkete.
- Smak
- Svak til middels syrlig eller sur/søt karakter som balanseres av karamellaktig maltsødme. Balansen kan gå både i meget syrlig og forholdsvis søt retning. Inntryk av kirsebær, appelsin og pepper kan bidra ytterligere til kompleksiteten. Humlebitterhet kjennes ikke.
- Kropp
- Lett til medium kropp. Medium karbonering.
- Eksempler
- Liefman’s Goudenband, Liefman’s Oud Bruin.
11E Berliner weisse
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1025–1032 | 1004–1006 | 2,8–3,6 | 3–8 | 5–10 |
- En lett tysk hveteøl med tydelig karakter av melkesyre.
- Aroma
- Svak til middels syrlig aroma, som har karakter av melkesyre og sitronsaft. Ingen humlearoma.
- Farge/utseende
- Lys halmgul til halmgul. Lett til kraftig tåkete.
- Smak
- Ren og syrlig smak, med karakter av melkesyre og sitronsaft. Svak brødaktig og søtlig maltsmak. Humle kjennes ikke.
- Kropp
- Lett kropp. Kraftig karbonering.
- Eksempler
- Berliner Kindl Berliner Weisse, Bayrischer Bahnhof Berliner Weisse.
11F Gose
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1036–1050 | 1006–1010 | 4,0–5,3 | 5–12 | 6–10 |
- Et lyst og forfriskende hveteøl fra Tyskland med en syrlig og salt karakter. Merk at ølet skal ha en ren syrlighet uten trekk som jord, stall og andre typiske brettanomyceskarakterer i aroma eller smak. Mange kommersielle eksempler er tilsatt frukt eller bær, men disse faller inn under kategori 13A.
- Aroma
- Svak til middels maltaroma med karakter av loff. Ingen humlearoma. Fruktig, syrlig lukt som kan minne som sitrusfrukt. Steinfruktaroma kan også forekomme. Fraværende til svak karakter av koriander.
- Farge/utseende
- Halmgul til lys gyllen, med moderat til kraftig lyst skum. Svak til kraftig tåket.
- Smak
- Svak til moderat loffaktig maltsmak. Fraværende til svakt bitter, uten tydelig humlekarakter. Svak til moderat preg av fruktestere, spesielt steinfrukt og sitrus. Svak til moderat syrlig, hvor syren balanserer malten. Knapt merkbar til moderat saltsmak. Syrlig ettersmak.
- Kropp
- Lett til medium kropp. Kraftig karbonering.
- Eksempler
- Bayerischer Bahnhof Leipziger Gose, Haandbryggeriet Drofn Gose, Westbrook Gose, Brekeriet Beer, Hartmannsdorf Original Ritterguts Gose (av og til for mye DMS, det er ikke en del av stilen), Mohawk Anything Gose.
12 Norske tradisjonsøl
12A Stjørdalsøl
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1060–1085 | 1015–1030 | 6,0–8,5 | 0–15 | 10–50 |
- Brygget fra gammelt av i Trøndelag, i dag har stilen hovedsete i Stjørdal. Ølet har kraftig maltsmak balansert med røyk fra oreved.
Malt: Tørket med oreved i et såinnhus, som kan gi et ganske fett røykpreg med hint av skinke, lær og ren tobakk. Gjerne 2-radsbygg
fra lokal avling. En del blander røykmaltet med vanlig basemalt. Vann: En del bruker einerlåg i mesking, noen bruker einer som sil
i rosten. Humle: Som regel edelhumler, men noen varierer også med amerikanske humletyper. Tilsettes i starten av kok. Mesketid:
1 time. 2 timer på råøl. Koking: ca 60 minutter. (ikke koking på råøl) Gjær: Øltypen har den siste generasjonen blitt gjæret med
Idun blå (gir mer fruktig, floralt preg), gjæret på 20-30 grader. Dahlsgjær (gir mer bananpreg) er fortsatt i bruk, men ikke like
mye som før. Andre typer kommersiell gjær er også i bruk, slik som London AleIII. Det er for tiden ikke identifisert opprinnelige
gjærtyper (kveik). - Aroma
- Kraftig til dominerende aroma av orerøkt malt. Røykaromaen kan spenne fra kraftig røkt skinke og bacon, til mer lær (godt brukt sæletøy) og tobakk (uparfymert, perique), røyk. Lite eller ingen humle. Tydelig maltrik og fruktig duft, med noe korn. Moderne utgave har litt mindre kraftig røyk. Svakt fruktig preg av gjæren, fraværende til merkbar banan- og esterpreg eller appelsin- og sitrusfrukter, avhengig av om det er brukt Idun blå, kveik eller andre gjærtyper.
- Farge/utseende
- Stor variasjon, kan variere fra gylden til mørk brun. Svakt til middels tåkete. Kullsyrenivået er lavt til fraværende, liten eller fraværende skumkrone er akseptert.
- Smak
- Maltsødme dominerer, men balanseres av røykpreg. Mens det i andre øl brukes bitterhet for å balansere, brukes det her røyk (i de kraftigste utgavene er dette et øl du blir tørst av å drikke). Kraftig karakter fra røykmalt, samt merkbar karamellisering av malt. Svak smak av einer som gir lett syre og friskhet dersom dette anvendes. Fraværende humlebitterhet og humlesmak. Som regel fraværende til svak smak av alkohol. Svak til merkbart nivå av fruktestere..
- Kropp
- Middels til stor fylde.
- Eksempler
- Klostergården Alstadberger. Stolt Bryggeri Røyklagt.
12B Heimabrugg
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1080– | 1010–1020 | 7,5–12,0 | 30–85 | 10–50 |
- Tradisjonell øltype som i de siste generasjonene har blitt brygget rundt om i Voss og Hardanger. Som regel mørkt med preg av karamell, lett humle og einer.
- Aroma
- En tydelig aroma av malt og karamell, ofte med tydelig sitrus, appelsin og andre fruktestere fra gjæringen. Noen utgaver har merkbar aroma av kornhams, marmelade og kandisert frukt. Svak til middels kraftig innslag av einer. Fra tydelig til kraftig humlepreg. Eventuelt svakt røykpreg.
- Farge/utseende
- Gylden til mørk brun, klar til uklar. Kullsyrenivået er lavt til fraværende, liten eller fraværende skumkrone er akseptert.
- Smak
- Kraftig maltsødme, som balanseres av einer dersom dette anvendes. Tydelig karamellisering, som tilsvarer koking over åpen flamme er påkrevd. Maltet kan ha preg av karamell, kjeks og brød. Merkbar fruktighet med preg av appelsin, tørket frukt, og andre estere. Tydelig til kraftig humlebitterhet og humlesmak. Fraværende til svakt fenolsk (nellik), samt svak karakter fra røykmalt dersom dette anvendes. Fraværende smak av alkohol. Kan ha svakt preg av sopp (umami).
- Kropp
- Middels til stor fylde.
- Eksempler
- Voss Bryggeri Vossaøl 1814, Voss Bryggeri Vossaøl
12C Kornøl
OG | FG | Alk. % | IBU | EBC |
---|---|---|---|---|
1060–1080 | 1015–1025 | 6,5–8,5 | 0–15 | 10–50 |
- Tradisjonell øltype som i de siste generasjonene har blitt brygget i Nordfjord og Sunnmøre. Ølet er friskt, fruktig og komplekst i smak og aroma. Den ukokte utgaven kan ha overraskende lang holdbarhet, opp mot 2 år.
- Aroma
- Tydelig fruktig aroma som kan ha preg av sitrus, appelsin, pære og røde epler, gress og kornhams. Fraværende til tydelig aroma av einer. Fraværende humlearoma. Fraværende til merkbart innslag av fløtekaramell eller toffee, fraværende til merkbart røykpreg eller andre fenoler (nellik). Fraværende til svak vingummi- eller marsipanpreg.
- Farge/utseende
- Lys til gylden, uklar. Fraværende til lite karbonering, fraværende til lite skum.
- Smak
- vak til tydelig maltsødme, kan ha merkbart kornpreg. Fraværende til svak syre, da med preg av melkesyre, sitron og appelsin. Fraværende til kraftig preg av einer. Fraværende til svak bitterhet fra humle, bitterheten kommer som regel fra einer. Svak smak av fruktestere (ofte sitrus) kan bidra til kompleksitet,. Kan ha merkbart preg av karamell og toffee, samt svakt røykpreg dersom det er brukt røykmalt.
- Kropp
- Lett til middels fylde.
- Eksempler
- Brulandselva Kornøl
13 Spesialøl
13A Frukt/grønnsaksøl
- En harmonisk forening av frukt/grønnsak og øl. Den grunnleggende øl skal følge en klassisk øltype og i konkurranser skal både øltype og tilsetning angis. Merk at de kommersielle bryggerier, og dermed eksemplene, sjelden går etter å treffe en spesifikk grunnleggende øltype.
- Aroma
- Ølet skal følge den grunnleggende øltypen. Den valgte tilsetning skal bemerkes, men samtidig være i harmoni med ølet. Bemerk at forskjellige tilsetninger kan være mer eller mindre markante i deres karakter.
- Farge/utseende
- Farge og skum skal følge den grunnleggende øltype, men den valgte tilsetning kan avspeiles.
- Smak
- Ølet skal følge den grunnleggende øltypen. Den valgte tilsetning skal bemerkes, men samtidig være i harmoni med ølet. Bemerk at forskjellige tilsetninger kan være mer eller mindre markante i deres karakter.
- Kropp
- Kropp og karbonering skal følge den grunnleggende øltypen.
- Eksempler
- Haandbryggeriet Kreklingøl, Jacobsen Rosé Wit, Wittekerke Rosé (Wit med bringebær), Herslev Asparges (Weissbier med asparges).
13B Krydret øl
- En harmonisk forening av krydder og øl. Den grunnleggende øl skal følge en klassisk øltype og i konkurranser skal både øltype og tilsetninger angis. Juleøl hvor f.eks. appelsinskall inngår hører til i denne øltypen. Merk at de kommersielle bryggerier, og dermed eksemplene, sjelden går etter å treffe en spesifikk grunnleggende øltype.
- Aroma
- Ølet skal følge den grunnleggende øltype. Den valgte tilsetning skal kjennes, men samtidig være i harmoni med ølet. Merk at forskellige tilsetninger kan være mer eller mindre markante i deres karakter.
- Farge/utseende
- Farge og skum skal følge den grunnleggende øltype, men den valgte tilsetning kan avspeiles.
- Smak
- Ølet skal følge den grunnleggende øltype. Den valgte tilsetning skal kjennes, men samtidig være i harmoni med ølet. Bemerk at forskjellige tilsetninger kan være mer eller mindre markante i deres karakter.
- Kropp
- Kropp og karbonering skal følge den grunnleggende øltypen.
- Eksempler
- Nøgne Ø Spesial Holiday Ale, Nøgne Ø Underlig Jul, Thisted Porse Guld (Lys bock med pors).
13C Trelagret øl
- Øl lagret på trefat eller –spon. Det kan være noter fra sprit, enten fra tidligere bruk av fatet eller hvis sponen har trukket i det. Den grunnleggende øl skal følge en klassisk øltype og fungere harmonisk med trekarakteren. I konkurranser skal øltypen angis. Bemerk at de kommersielle bryggerier, og dermed eksemplene, sjeldent går etter å treffe en spesifikk grunnleggende øltype.
- Aroma
- Ølet skal følge den grunnleggende øltypen. Trelagring skal bemerkes, men samtidig være i harmoni med ølet.
- Farge/utseende
- Farge og skum skal følge den grunnleggende øltype.
- Smak
- Ølet skal følge den grunnleggende øltypen. Trelagring skal kjennes, men samtidig være i harmoni med ølet.
- Kropp
- Kropp og karbonering skal følge den grunnleggende øltypen.
- Eksempler
- Great Divide Oak Aged Yeti (Imperial stout på eikespon), Goose Island Bourbon County Stout (Imperial stout på bourbon-fat), Harviestoun Ola Dubh (Imperial stout på røykt whisky-fat).
13D Andre røykøl
- Øl brygget på røykmalt, som ikke tilhører klassisk tysk rauchbier. En harmonisk forening av røyk og øl. Den grunnleggende øl skal følge en klassisk øltype som i konkurranser skal angis.
- Aroma
- Ølet skal følge den grunnleggende øltypen. Røyken skal bemerkes, men samtidig være i harmoni med ølet.
- Farge/utseende
- Farge og skum skal følge den grunnleggende øltype.
- Smak
- Ølet skal følge den grunnleggende øltypen. Røyken skal bemerkes, men samtidig være i harmoni med ølet. Kropp: Kropp og karbonering skal følge den grunnleggende øltypen.
- Kropp
- Haandbryggeriet Røyk Uten Ild, Nøgne Ø Sunturnbrew, Schlenkerla Weizen Rauchbier (Weissbier) og Ur-Bock Rauchbier (Doppelbock).
- Eksempler
13E Andre tilsetninger
- Øl med tilsetninger (f.eks. kaffe, sjokolade, honning og hylleblomst), som faller utenfor frukt, grønnsaker, krydder, krydderurter, tre og røyk; eller som kombinerer flere typer tilsetninger. Den grunnleggende øl skal følge en klassisk øltype og i konkurranser skal både øltype og tilsetning angis. Bemerk at de kommersielle bryggerier, og dermed eksemplene, sjeldent går etter å treffe en spesifikk grunnleggende øltype. Juleøl hvor f.eks. appelsinskall inngår hører til i øltypen krydret øl.
- Aroma
- Ølet skal følge den grunnleggende øltypen. Den eller de valgte tilsetninger skal bemerkes, men samtidig være i harmoni med ølet. Merk at forskellige tilsetninger kan være mer eller mindre markante i deres karakter.
- Farge/utseende
- Farge og skum skal følge den grunnleggende øltype, men den valgte tilsetning kan avspeiles.
- Smak
- Ølet skal følge den grunnleggende øltype. Den eller de valgte tilsetninger skal bemerkes, men samtidig være i harmoni med ølet. Merk at forskjellige tilsetninger kan være mer eller mindre markante i deres karakter.
- Kropp
- Kropp og karbonering skal følge den grunnleggende øltype.
- Eksempler
- Mikkeller Beer Geek Brunch (Imperial stout med kaffe), Fraoch Heather Ale (Engelsk pale ale med lyng), Youngs Double Chocolate Stout (Sweet stout med sjokolade), Svaneke Choko Stout (Sweet stout med sjokolade og vanilje).