Da var dagen for dømmingen kommet. Etter en smakløs frokost på hotellet (for å ikke bedøve sansene) møtte jeg de andre dommerne i hotellobbyen. Majoriteten av dommerne var fra Italia men jeg møtte også dommere fra Danmark, Østerrike, Polen, USA. Det viste seg at utenom dommeren fra USA var det ingen som hadde erfaring med BJCP-skjemane fra før da alle hadde utviklet egne dommerskjema på lik linje som dem i kjenner fra Norbrygg. Det ble en livlig diskusjon rundt bruken av forskjellige skjemaer og om man burde tilstrebe å samles om ett. Det var gode poeng både for å ha lokale versjoner samt å samles om et felles – da gjerne BJCP sitt.
Round 1 – Fight!
Dømmingen foregikk i Salone delle Fountain, samme lokaler som Eurhop-festivalen. Det viste seg imidlertid at de planlagte rommene var kok-varme og vi måtte finne en nødløsning. Vi ble sittende i gangen i annen etasje. Noen måtte sågar sitte på langbord og dømme forskjellige flighter ved siden av hverandre. Langt ifra optimalt.
Jeg skulle dømme en av de innledende rundene i sekke-kategorien tyske og tsjekkiske øl sammen med den italienske dommeren Andrea Camaschella. Han var en hyggelig og erfaren dommer. Ingen av oss hadde erfaring med å bruke BJCP-skjemaet fra før så vi hadde en samtale om dette først samt vi bestemte å teste hverandre for diacetyl på de tre første ølene. Vi skulle dømme totalt 12 øl fordelt på 11 forskjellige stiler i denne runden. Jeg har aldri vært med på å dømme så mange forskjellige stiler i en flight og det ble en del pauser underveis for å nullstille oss og forsikre oss om kriteriene til stilene.
Siden det kun er nasjonale mestere som fikk mulighet til å sende inn øl var de aller fleste ølene av godt til meget godt kaliber. Kom bare over ett øl som var dårlig, men dette ølet hadde nok vært godt en gang, men var blitt gammelt og bar preg av dette. Vel – samt en rauchbier som er det mest røykte jeg noen gang har smakt. Var som å slikke et askebeger. Hvis du har smakt Nøgne Ø 100% Peat så var denne kraftigere.
Andrea og jeg var stort sett enige i hva som var gode eksempler i henhold til stilene vi dømte og det var ikke vanskelig å bestemme oss for hvilke fire øl vi skulle sende videre til finaledømmingen.
Finalen
Etter de to innledende rundene var overstått og vinnerølene fra begge innledende rundene var rapportert inn var det tid for finalen i tyske og tsjekkiske øl. Denne dømte jeg sammen med en annen italiener – Norberto Capriata. Norberto var en kunnskapsrik liten tass og veldig koselig. Han hadde også dratt med seg kona som var steward for arrangementet. Finalen ble dømt som en «mini best-of-show» hvor vi smakte og snakket oss fram til de fem beste ølene.
Ut i fra et tidsperspektiv kan jeg forstå hvorfor det ble gjort på denne måten, men jeg hadde nok satt pris på å bruke dommerskjema her også samt hatt en pause mellom dømmingene. Etter litt diskusjoner fram og tilbake ble vi enige om de fem beste ølene. Førsteplassen gikk til en meget velhumlet tysk pils. Det både luktet og smakte fantastisk. Bitter og crisp. Snadder. Andreplassen gikk til en rauchbier. I motsetning til den vi hadde i innledende runde var dette et meget balansert og harmonisk øl, med akkurat nok røykpreg slik at ikke malten forsvant helt. Tredjeplassen gikk til en Märzen – også et meget solid øl som jeg ikke har smakt så mange eksemplarer av øl. Det skal det bli en forandring på for det var meget snadder.
I starten av diskusjonen med Norberto pushet jeg for at rauchbieren skulle vinne, men etter litt mer smaking ble det klart at den tyske pilsen var en hestehode foran. Tredjeplassen gikk til en Märzen – også et meget solid øl som jeg ikke har smakt så mange eksemplarer av øl. Det skal det bli en forandring på for det var meget snadder. Etter finaledømmingen var det en pause og lunch. For de av dere som har tatt dommerkurs så har dere nok fått med dere «fiskeboller til middag»-prekenen. Ikke spis mat med for mye krydder og sterke smaker. Styr også unna hvitløk. Dette er lett i norge hvor 65-80% av husmannskosten går under betegnelsen «noe kjedelig og smakløs» men i italia…
I lunchen kunne vi velge mellom chiabatta med kjøttboller, brassert oksehale i tung tomatsaus eller lufttørket og velkrydret svinekjøtt. STORE smaker over hele linja. Heldigvis gikk det damer i dirdel rundt om på festivalen og solgte pretzels. For å mest mulig bevare sansene ble dette lunchen før Sour og Wild styles skulle dømmes.
Pucker up buttercup!
Så var det surøl som stod for tur.
Kim Odland – Roma