For mye skum i ølet – det er et problem jeg har strevet mye med etter at jeg gikk over til å bruke Corneliusfat. Min erfaring har vært at det er vanskelig å finne solid informasjon om hvordan man får orden på dette. Det viser seg også at mange andre har det samme problemet, i større eller mindre grad.
Det er fullt mulig å løse skumproblemet fullstendig. Jeg har tillatt meg å sette sammen en liste over aktuelle tiltak. Jeg vil tro mange som driver med fatøl kan finne nyttig informasjon her.
Dette er ikke ment som en fullstendig veiledning i bruk av ølfat. Slikt finnes andre steder, se f.eks. Ebrew.
Over til mine tips:
- Fyll fatet med øl gjennom utgangsventilen. (OK, det har ikke direkte med skum å gjøre, det er bare et utrolig bra tips. Noen ekstra hurtigkoplinger koster forresten bare noen tiere.)
- Ølet må være kaldt, 0-4°C, før karbonering tar til.
- Ikke sats på å karbonere ølet ved å "riste" CO2 inn i fatet. Prisen for den raske karboneringen er – nettopp, skumproblemer. La i stedet fatet stå i ro en ukes tid, tilkoplet gassen. Bruk 1 bar. Ølet vil sakte ta opp i seg den riktige mengde CO2.
- 4. La gjerne fatet stå i ro ytterligere noen dager uten gass tilkoplet, før servering. Tålmodighet gjør underverker med øl.
- La ølet stå med konstant temperatur når det først er karbonert. Skru ikke temperaturen opp og ned i utide. Bruk et maks/min-termometer for å sjekke at kjøleskapet holder konstant temperatur, og la ikke kjøleskapdøren stå åpen lenge om gangen. Enhver temperaturforandring vil gi trykkforandring inne i fatet, og ølets evne til å holde på CO2 vil endres. Det blir ubalanse mellom øl og gass inne i fatet, og jeg tror dette kan medvirke til skum-problemer ved tapping før du får sagt "hikk"…
- La gassen være tilkoplet mens øl tappes. Bare slik kan man vedlikeholde konstant trykk inne i fatet. Uten ekstra gass vil trykket falle, det blir ubalanse mellom øl og gass inne i fatet, CO2 vil begynne å bevege seg ut av ølet, osv.
- Ikke varier gasstrykket i utide. Enhver trykkforandring gir ubalanse inne i fatet, som nevnt. Sørg for å balansere systemet slik at du kan bruke samme trykk til karbonering som til tapping. Det siste krever at du bruker en spesiell type slange – den skal ha 4 mm eller 3/16 tomme indre diameter. Nødvendig lengde på slangen vil avhenge av motstanden i den – noe som kan variere kraftig. Alt fra 2 til 10 meter vil kunne være aktuelt. Min erfaring er at man finner riktig lengde kun ved eksperimenter.
- Åpne alltid kranen 100% ved tapping. Halvåpen kran gir straks skum. Og hold glasset på skrå mens ølet tappes langs kanten.
- Legg tappeslangen slik at evt. gass inne i slangen vil stige opp mot kranen, når anlegget ikke er i bruk. Da vil det ved hver tapping først komme overflødig gass, deretter øl. I motsatt fall vil det nemlig bli mer blanding, og mer skum.
- Rusk i ventilen, knekk på slangen, overflødige koplinger og annen motstand i systemet vil bidra til skumdannelse.
- Noen hevder at det lønner seg å kutte en centimeter av røret inne i fatet, fordi ølet ellers vil utsettes for ekstra mye motstand ved inntaket i bunnen.
- Ikke ta fatet med på kjøretur, for så å servere øl. Bruk heller flasker hvis du skal ut på tur. Det er ingen sak å tappe karbonert øl rett fra fat over i flasker. Det krever kun tre ting: At du har løst alle problemer med skum, at flaskene er iskalde, og at du har en tynn slangestump som når fra kranen og ned i bunnen av flaskene (bruk ikke noen spesiell "flaskefyller"). Og så må du selvsagt ha stilige etiketter.
- Det kan lønne seg å lette litt på trykket rett før tapping. Det vil si at man åpner sikkerhetsventilen såvidt, og slipper ut gass helt til man hører at regulatoren reagerer og fyller på med mer gass. Slik får man korrigert trykket hvis det i øyeblikket var litt for høyt inne i fatet. Dette gjør ofte stor forskjell for skumdannelsen.
- Naturlig karbonering gir mindre skum-problemer enn kunstig karbonering, nettopp fordi man tar tiden til hjelp. Men jeg synes ikke det er en fremgangsmåte som er verdt ulempene.
- Erfaring hjelper. Etter en del runder med fylling og tapping får man en god forståelse av hvordan best resultat oppnås.
Til slutt: Glem ikke at det tross alt skal være litt skum i toppen av enhver halvliter. Når du får full kontroll med prosessen, er det imidlertid helt opp til deg hvordan du ønsker ølet servert!
Mvh
Svein Olav Mytting, Oslo