Følgende artikkel er en oppgave skrevet av Jørgen Taxt Walnum om kvalitative forskningsmetoder, og dreier seg om observasjon som metode. Forfatteren  har gjort observasjoner av en bryggedag hos Joakim Ruud.

Jeg ankom leiligheten til Joakim ca kl 1100. Jeg ble da tatt godt i mot og ønsket velkommen. Mitt første inntrykk var at leiligheten var preget av ølbrygging, det sto et ekstra kjøleskap i gangen, og på kjøkkenet var benkene fylt opp med tomme flasker. I tillegg hadde han en fryser som nå var blitt ombygget til tappetårn, der det var 8 tappekraner. Jeg skulle senere også oppdage at det sto to tomme og en full ballong til gjæring på badet, dette er glasskar som er runde med en liten åpning i toppen og ca 50 cm i diameter på det bredeste. Formen minner om en ballong, derav navnet. Joakim kunne fortelle at han hadde hatt fest dagen før, og derfor var litt sliten i dag. Leiligheten bar ikke tydelig spor av dette, med unntak av en flaske whisky som sto på stuebordet sammen med to tomme glass. Han forteller at han brygger mye mer øl en det han klarer/ har godt av å drikke opp selv, og derfor har en del fester med eget øl.

Premien for årets hjemmebrygg var å få ølet brygget hos Nøgne Ø i Grimstad. Den 18. juni ble Nøgne Ø Andhrimnir Barley Wine brygget. Ølet blir etter planen å få kjøpt fra og med september.

 

November 2008 var det elleve deltakere til øldommerutdanningen som møttes på parkeringsplassen ved Oslo S. Reisemålet videre var bryggerhuset til Ole Enger, der en intensiv og lærerik dag ventet på oss. Årets øldommerutdanning er den andre på rad som er arrangert av Norbrygg. Det var Ole Enger, Espen A. Haavardsholm og Joakim Ruud som sto for utdanningen denne gangen.

Det var stor pågang av kandidater til øldommerutdanningen og det måtte velges deltakere fra en gruppe på nærmest 30 kandidater. De endelige deltakerne var en blanding av hjemmebryggere, ølkjennere og noen vinkjennere, og det ble fort tydelig at alle var engasjert i godt øl uansett hvilken innfallsvinkel eller bakgrunn man måtte ha. Enkelte deltakere hadde avlagt en lang reise for å komme til Oslo, bl a Sørlandet og Nord-Trøndelag var representert.

Nettsiden til Norbrygg tilbyr flere titalls artikler om hjemmebrygging. Disse artikler er for det meste skrevet av medlemmer og er samlet opp i løpet av de siste 10 år. Vi anbefaler alle hjemmebryggere, og spesielt nybegynnere i hobbyen, til å lese artiklene for å få en mer helhetlig forståelse av prosessene som utgjør ølbrygging. Samtidig så svarer artiklene mange spørsmål som man måtte ha, og dersom det ikke et tilfellet så kan man selvfølgelig søke på forumet eller spørre andre hjemmebryggere som er registrert på forumet. Husk: du trenger ikke være medlem i Norbrygg for å kunne delta i diskusjoner på forumet.

Likevel så lønner det seg å være medlem i Norbrygg, siden du som medlem vil få adgang til en del av forumet som inneholder en hel del nyere artikler. Artiklene gir uttømmende informasjon omtrent et spesifikt tema og er skrevet av hjemmebryggere både i og utenfor Norge. Nesten alle artikler er på norsk og bruker det metriske system, du slipper altså å forholde deg til – for oss – uvante eller ukurante måleenheter.

Siden desember 2007 er det lagt ut artikler som omhandler følgende temaer (her i alfabetisk rekkefølge):

Det påpekes ofte at renhold er veldig viktig når man driver med hjemmebrygging. Men hva er forskjellen mellom rengjøring og desinfisering, i hvilke faser av hjemmebryggingsprosessen er det viktigst, og hvordan gjør man det konkret? Mange nybegynnere, men også mer erfarne hjemmebryggere, lurer ofte på dette. I tillegg er temaet nokså myteomspunnet. Noen får rent øl med forholdsvis lite rengjøring mens andre sliter med infeksjoner selv om de bruker sterke midler. Merk derfor at artikkelen ikke er uttømmende, og at de fleste er langt fra enig om hva som er den riktige veien å gå. Artikkelen vil derfor også kunne oppdateres slik at nye synspunkter får plass.

Det finnes mye malt å få kjøpt i Norge og i utlandet. Men bortsett fra kjente malttyper som pilsmalt og pale ale malt så finnes det store forskjeller mellom det malteriene tilbyr. I denne oversikten tar vi for oss malttypene som lages av Thomas Fawcett (GB), Muntons (GB), Weyermann (D) og Castle Malting (B). For hver malttype angis navn, bruksområde, egenskaper, farve i EBC og størst anbefalt andel av malten i mesken.

Oversikten er så komplett som mulig, men dessverre så er det ikke så mye å finne om Muntons sine malttyper. Det vil forhåpentligvis endre seg etter hvert og innspill av lesere er også velkommen.

Alle kjente forhandlere av råvarer og utstyr for hjemmebrygging er kartlagt og tilgjengelig på nettsiden til Norbrygg! Forhandlerne er delt inn i ulike kategorier, noe som indikeres av pekeren. Vet du om forhandlere som ikke står oppført, eller er noen forhandlere oppført ugyldig: si ifra til Informasjonsansvarlig i Norbrygg.

Norbrygg har en egen oversikt over forhandlere som gir rabatt til medlemmer. Se hele oversikten her.

Butikkene til Europris er ikke lenger med i kartet. Din nærmeste butik finner du nå her.

Siste endring: 11.12.2010.

Klikk på pekeren for navn, adresse, weblink og evt vareutvalg. Klikk på ‘+’ og ‘-‘ for å zoome inn og ut. Forskyv kartet ved å klikke et sted på kartet og dra kartet dit man ønsker.

Jeg skal prøve å sette opp litt enkelt og oversiktlig når og hvorfor og hvordan man kan bruke visse salter til å justere mineralinnholdet i bryggevannet sitt.  Jeg skal ikke gå inn på tekniske beskrivelser av pH-verdier og sånn, men prøve å sette opp noen lettfattelige grunnprinsipper.

Meldrøye (engelsk ergot, latin Claviceps purpurea) er en giftig parasitt-sopp som vokser på korn og andre gressarter. Rug er spesielt utsatt, men meldrøye kan også forekomme på andre arter som hvete og bygg. I det siste [2006] har flere norske hjemmebryggere funnet tilfeller av meldrøye i rugmalt fra tyske Weyermann, så her vil vi se litt nærmere på fenomenet og hva man kan gjøre for å unngå meldrøye i ølet.

En lørdags morgen i slutten av november 2006 var ni forventningsfulle deltakere og en håndfull like spente kursholdere og arrangører benket i Ole Engers laftede bryggerhus, klare for å gå i gang med Norbryggs første dommerutdanning. Etter å ha vært på studietur til Sverige for et par år siden, var vi nå klare til å utdanne de første øldommerne på norsk jord. Dette er et svært viktig skritt på veien for å ytterligere høyne kvaliteten på bedømningen i Norbryggs konkurranser og dermed fremme hjemmebryggingens posisjon i Norge.

Endel hjemmebryggere prøver seg på å dyrke egen humle til sine brygg, og dette kan være en artig bigeskjeft til bryggingen. Denne artikkelen inneholder i hovedsak stoff om hvordan man høster og tørker humlen. Hvordan humlen best dyrkes er verdt en hel artikkel (eller flere) i seg selv, her har jeg bare tatt med en kort innføring i dyrkingen.

På denne siden vil vi presentere endel materiale som vil være aktuelt for folk som er interessert i smaking, evaluering og konkurransedømming av øl. Det vil si både de som vil avholde ølsmakinger i en uformell sammenheng og de av dere som er eller ønsker å bli dommer i Norbryggs konkurranser. Spesielt når det gjelder sistnevnte gruppe vil vi etterhvert prøve å få til et opplegg med smakskursing, men i første omgang vil vårt tilbud være å finne på denne siden.

Det er visst ingen som vet hvilken øltype juleøl går under og det er vel ikke så rart, sannsynligvis er dette et øl som ligger mellom bayer og bokk. Med svært mange likheter begge veier. Av de mørke øltypene i Norge er vel juleølet det mest populære av dem alle og verdsettes svært høyt av begge kjønn. Som nesten alt annet øl i Norge er også dette en lagerøltype som kan inneholde flere forskjellige maltsorter, ofte en pilsner eller lagermalt som basismalt. Enkelte bryggere vil derimot la münchenermalt føre an som hovedingrediens. Går man tilbake i tid var münchenermalt svært mye brukt i Bayern, historisk sett er dette den riktige malten for et mørkt øl av lagertypen. Den gangen eksisterte ikke slike spesialmaltsorter som sjokolade og krystall. De aller fleste juleølvarianter vil bestå av disse 4 maltsortene i forskjellige mengdeforhold, pilsner/lagermalt, münchenermalt, krystallmalt og ev. små mengder sjokolademalt.

I den tiden jeg har brygget har omkvedet vært at gjæren kan du bruke om igjen mange ganger, helst bør gjæren høstes fra toppen hvis den overgjærer eller ta slam fra bunnen hvis den undergjærer. Tøm dette i et sterilt syltetøyglass og lagre det til neste gang du skal brygge. Dette er vel og bra hvis du skal brygge innen ganske kort tid, og at du begrenser antall ganger du gjenbruker gjæren. For det første blir gjæren utsatt for autolyse (kannibalisme) når næringen tar slutt, og for det andre så dør gjærcellene i en mengde av ca. 25% pr. uke grovt regnet. Det vil naturligvis også skje en gradvis nesten uunngåelig infisering for hver gang gjæren blir gjenbrukt selv om rensligheten din er uklanderlig.

Ølets historie strekker seg tusenvis av år tilbake, nylig ble det laget et øl basert på en oppskrift funnet i de egyptiske pyramider. I vikingtiden var øl og mjød en viktig drikk, og senere var det vanlig å brygge øl til festlige anledninger rundt på gårdene på landsbygda, man måtte faktisk gå fra gård og grunn hvis man unnlot å brygge.

Ved bruk av malt istedenfor maltekstrakt brygger man på samme måte som bryggeriene gjør, helt fra bunnen. Dette er noe mer omfattende, men ikke noe "vanskeligere". Dette er fremgangsmåten for en-stegs infusjonsmesking, som passer bra for en nybegynner. Malten bør være vel-modifisert, f.eks. engelsk pale malt. Fremgangsmåten baserer seg på bruk av en kjøleboks som meske- og silkar. Utstyret nevnt nedenfor er det man trenger i tillegg til vanlig bryggeutstyr som brukes ved ekstraktbrygging.

Innledning

La meg åpne med følgende påstand : Hjemmebrygget øl er i mange tilfeller bedre enn et kommersielt produkt. Vel det var en drøy påstand,- men under gitte forutsetninger er dette ingen umulighet. De av dere som har hatt erfaring med de såkalte ølsettene som har vært på markedet en god stund vil nok stille seg tvilende til den innledende påstanden,- og det med full rett. Selv om kvaliteten av denne form for hjemmebrygging har bedret seg betydelig, vil en konkurrering med de kommersielle produsentene betinge andre metoder. Ved å bruke de samme råvarer og et prosessforløp tilnærmet bryggerienes kommer man et langt skritt på vei, og med litt erfaring er man i mål. De fleste har nok en forestilling om at dette er en komplisert fremgangsmåte som det er uinteressant å sette seg inn i, og nettopp de samme tankene satt jeg også med for noen år tilbake da jeg tilfeldigvis dumpet bort i dette temaet. Her tok jeg feil,- to uker senere ( tiden det tok å få tak i, samt lage det nødvendige utstyret) var jeg i gang. I dag fortoner dette seg som et gjøremål på lik linje med brødbaking. Et av de første ordene for øl oversettes faktisk med «flytende brød».

Dette er fremgangsmåten for enkel ekstraktbrygging. Mange nybegynnere begynner med ekstrakt før de går over på noe mer avansert (maltbrygging), men dette er absolutt ikke nødvendig. Fordelen med ekstrakt er at man ikke trenger så mye plass og spesialutstyr.

Temperaturangivelsene er for ale-gjær, som er det enkleste å begynne med. Uhumlet maltekstrakt anbefales sterkt. Da kan man selv bestemme humleinnholdet, og man får en mye friskere humlesmak enn med humlet ekstrakt (f.eks. ølsett), som ofte inneholder humleekstrakt av tvilsom kvalitet.

Det er veldig viktig å desinfisere grundig alt som kommer i kontakt med ølet etter kokingen. Vi bruker vanlig klorin i oppløsningen 2 ts til 4 ss per ca 25 liter vann. Skyll godt etterpå.

Det kreves ikke 100 ulike ingredienser for å brygge et godt øl. Det enkle er gjerne det beste. Begynn med denne oppskriften:

• 3 kg maltekstrakt
• 150 g Saaz humle (ca 3% alpha)
• Vann til 20 liter
• Tørrgjær

Tilsett 100 g av humlen ved begynnelsen av kokingen, 25 g når 15 minutter gjenstår og resten 2 minutter før slutt.

Gjæret ved romtemperatur blir dette en fin ale. Gjæret ved 10° C med undergjær får du et utmerket lagerøl. (For å kunne kalle det en pilsener, bør ekstrakten være ekstra lys av farve.)

Mange ølbryggere med lang fartstid og diverse diplomer på veggen vil prøve å fortrenge det. Jeg skal innrømme det først som sist: Jeg begynte med et enkelt ølsett, en slik boks som du finner i alle øl- og vinutstyrsbutikker. Boksen inneholder som regel 1,8 liter med maltekstraktsirup, tilsatt noe humle. Man kan lage et akseptabelt øl fra et slikt sett, så lenge man følger noen enkle prinsipper.

For mye skum i ølet – det er et problem jeg har strevet mye med etter at jeg gikk over til å bruke Corneliusfat. Min erfaring har vært at det er vanskelig å finne solid informasjon om hvordan man får orden på dette. Det viser seg også at mange andre har det samme problemet, i større eller mindre grad.

Det er fullt mulig å løse skumproblemet fullstendig. Jeg har tillatt meg å sette sammen en liste over aktuelle tiltak. Jeg vil tro mange som driver med fatøl kan finne nyttig informasjon her.

Dette er ikke ment som en fullstendig veiledning i bruk av ølfat. Slikt finnes andre steder, se f.eks. Ebrew.

 

Forelesning Brouwland 4.6.2006

Å nå opp til et øl som Westvleteren 12 klarer man ikke på ett år. Munkene har jo vært i gang med det i mer enn 100 år. Spesielt gjæringen er en tøff sak.

Skrevet av Ronny Baert, Reynaert vin- og øllaug, Lokeren (Belgia). ronbaert@skynet.be
Oversatt av Eduard

Egenskapene til et slikt øl
Høy alkohol-%
Westvleteren 12 = 10,3 Vol%
Rochefort 10 = 11,3 Vol%
Farve: meget mørk, 75…85 EBC
Smak: karamellaktig, fruktig (banan, estere…), krydderig (?)
Bitterhet: middels, myk bitterhet
Skumkraven: mellom kremfarvet og hvit.
Restsukker: dekstriner, men ikke for mye
Litt klistrete, ikke for mye, nok kropp og fylde.
Lett humlearoma.
Et øl for kjennere.

 

S. Dragland og R. Mordal (Planteforsk, Apelsvoll forskingssenter avd. Kise) har skrevet en artikkel om humlekloner samlet i Norge: HUMLEKLONER samlet i Norge, og plantet

Vi har laget litt statistikk over våre medlemmer, med utgangspunkt i de svarene som er gitt i innmeldingsskjemaet. [anm. red.: Artikkelen er fra 2003 og iom at det skal utføres en spørreundersøkelse i 2007 vil det komme oppdatert informasjon etterhvert.]